2 Samuel 12:16

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 13:31 : 31 Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
  • Est 4:16 : 16 "Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Også jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg omkommer, så omkommer jeg."
  • Job 20:12-14 : 12 Selv om ondskap smaker søtt i hans munn, selv om han gjemmer det under sin tunge, 13 lar han være å slippe det og gir det ikke opp, men beholder det fortsatt i sin munn. 14 Men hans mat i magen blir til ormestikk innvendig.
  • Sal 50:15 : 15 Og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 69:10 : 10 Når jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til spott for meg.
  • Jes 22:12 : 12 Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, de har søkt deg i nød, de har hvisket en bønn da din tuktelse var over dem.
  • 2 Sam 12:22 : 22 Han svarte: "Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Kanskje Herren vil være nådig mot meg og la barnet leve.
  • Jona 3:9 : 9 Hvem vet, kanskje vil Gud snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
  • Joel 2:12-14 : 12 Derfor nå også, sier Herren, vend tilbake til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage. 13 Riv i stykker deres hjerter, ikke klærne deres, og vend tilbake til Herren deres Gud. For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og han angrer det onde. 14 Hvem vet om han vil snu og angre, og etterlate en velsignelse etter seg, et matoffer og et drikkeoffer til Herren deres Gud?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17 De eldste i hans hus forsøkte å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.

    18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Mens barnet fremdeles levde, snakket vi til ham, men han ville ikke lytte til oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt."

    19 Da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Og David sa til sine tjenere: "Er barnet dødt?" Og de svarte: "Ja, det er dødt."

    20 Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær, og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

    21 Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."

    22 Han svarte: "Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Kanskje Herren vil være nådig mot meg og la barnet leve.

    23 Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg."

    24 David trøstet sin kone Batseba og gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Og Herren elsket ham.

  • 81%

    13 Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø."

    14 Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal også det barnet som er født til deg, dø.

    15 Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.

  • 71%

    8 David sa til Uria: «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.» Uria gikk ut av kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.

    9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.

    10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»

    11 Uria sa til David: «Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpent felt. Skulle jeg da gå hjem til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, skal jeg ikke gjøre dette.»

    12 David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.

    13 David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.

    14 Om morgenen skrev David et brev til Joab som han sendte med Uria.

  • 71%

    11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 31 Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.

  • 70%

    26 Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.

    27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

  • 35 Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.

  • 70%

    19 Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg oppå det.

    20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.

  • 20 Så han bar ham til moren, og han satt på hennes knær til middagstid, og så døde han.

  • 30 Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.

  • 69%

    3 David sendte bud for å finne ut hvem kvinnen var, og en sa: «Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten?»

    4 David sendte budbringere for å hente henne, og hun kom til ham. Han lå med henne, for hun hadde renset seg fra sin urenhet, og så vendte hun tilbake til sitt hus.

    5 Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa: «Jeg er med barn.»

    6 Da sendte David bud til Joab og sa: «Send Uria hetitten til meg.» Så sendte Joab Uria til David.

  • 17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»

  • 20 Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?

  • 8 David sa til Gud: Jeg har syndet dypt ved å gjøre dette. Men nå, jeg ber deg, fjern min tjeners urett, for jeg har handlet svært uklokt.

  • 10 Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by.

  • 34 Så steg han opp og strakte seg over gutten, la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne, og sine hender på hans hender. Han strakk seg over gutten, og barnets kropp ble varm.

  • 25 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren ble bønnhørt for landet, og plagen ble stanset i Israel.

  • 41 Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

  • 1 Nå var kong David gammel og i høy alder, og de dekket ham med klær, men han fikk ingen varme.

  • 17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 3 Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:

  • 16 David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.

  • 11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

  • 31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.

  • 28 Da svarte kong David og sa: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn foran kongen og sto foran ham.

  • 21 Da David kom til Ornan, så Ornan opp, så David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

  • 32 Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.

  • 13 Men da de var syke, kledde jeg meg i sekk; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

  • 37 Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.