2 Kongebok 4:32
Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.
Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.
Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på hans seng.
Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisha kom inn i huset, se, barnet var dødt og lå på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
When Elisha arrived at the house, there was the boy, lying dead on his bed.
Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
Og der Elisa kom i Huset, see, da var den døde Dreng lagt paa hans Seng.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
Når Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
And when Elisha came into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
Da Elisja kom til huset, se, gutten var død og lå på hans seng.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, lå barnet død på sengen hans.
And whan Eliseus came into the house, beholde, ye childe laye deed vpo his bed.
Then came Elisha into the house, and beholde, the childe was dead, and layed vpon his bedde.
And when Elisa was come into the house, behold the childe was dead, and layde vpon his bed.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, [and] laid upon his bed.
When Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid on his bed.
And Elisha cometh in to the house, and lo, the youth is dead, laid on his bed,
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
And when Elisha came into the house he saw the child dead, stretched on his bed.
When Elisha had come into the house, behold, the child was dead, and laid on his bed.
When Elisha arrived at the house, there was the child lying dead on his bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da sa han til Gehasi: "Bind opp kjortelen din, ta min stav i hånden og gå. Om du møter noen, så hils ikke på dem, og om noen hilser på deg, så svar dem ikke. Legg staven min på guttens ansikt."
30Moren til gutten sa: "Så sant Herren og din sjel lever, jeg forlater deg ikke." Så han reiste seg og fulgte henne.
31Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.
18Da barnet var blitt stort, gikk han en dag ut til sin far hos høstarbeiderne.
19Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."
20Så han bar ham til moren, og han satt på hennes knær til middagstid, og så døde han.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter ham, og gikk ut.
33Han gikk inn, lukket døren for dem begge, og ba til Herren.
34Så steg han opp og strakte seg over gutten, la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne, og sine hender på hans hender. Han strakk seg over gutten, og barnets kropp ble varm.
35Da reiste han seg og gikk frem og tilbake i huset, og igjen strakte han seg over ham. Da nøs barnet syv ganger og åpnet øynene.
36Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."
37Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
17Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
21Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la denne guttens sjel vende tilbake til ham.
22Herren hørte Elias rop, og guttens sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra takkammeret og inn i huset. Han ga ham til moren og sa: Se, din sønn lever.
12Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.
4Kongen talte da med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: Fortell meg alt det store som Elisa har gjort.
5Og mens han fortalte kongen hvorledes han hadde vekket en død til liv, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og ropte til kongen for sitt hus og sin mark. Da sa Gehazi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa vekket til liv.
17Så reiste Jeroboams kone seg, dro av sted og kom til Tirsa. Men da hun kom til husets terskel, døde gutten.
11En dag kom han dit, og han gikk opp i rommet og la seg der.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: "Kall på denne Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun og stod foran ham.
18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Mens barnet fremdeles levde, snakket vi til ham, men han ville ikke lytte til oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt."
19Da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Og David sa til sine tjenere: "Er barnet dødt?" Og de svarte: "Ja, det er dødt."
20Og Elisha døde, og de begravde ham. Og en gruppe av moabitter invaderte landet ved årets begynnelse.
21Og det skjedde, mens de begravde en mann, at de plutselig så en gruppe, og de kastet mannen i Elishas grav: og når mannen kom ned og rørte ved Elishas ben, ble han gjenopplivet og sto opp på sine føtter.
1En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."
14Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø. Og Elia dro av sted.
19Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg oppå det.
20Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.
21Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.
14Så han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi svarte: "Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel."
15Da sa han: "Kall henne." Og da han kalte henne, kom hun og stod i døråpningen.
37Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
16Og han sa til kongen: Så sier Herren: Siden du har sendt bud for å spørre Baalzebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre hans ord? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
17Og han døde ifølge Herrens ord, som Elia hadde talt. Joram ble konge etter ham i det andre året av Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
10Elisa sa til ham: Gå og si: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
30Han la hans lik i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
31Og det skjedde, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sønnene sine: Når jeg dør, begrav meg i den graven hvor Guds mann er begravet; legg mine ben ved siden av hans ben.
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."
7Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.
15Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.