1 Kongebok 3:19

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg oppå det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.

    21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.

    22 Da sa den andre kvinnen: Nei, men den levende er min sønn, og den døde er din sønn. Men denne sa: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn. Så talte de foran kongen.

    23 Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er død. Den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min er den som lever.

  • 77%

    17 Den ene kvinnen sa: Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bodde i samme hus, og jeg fødte barn mens hun var der.

    18 På den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene der, det var ingen fremmed med oss i huset, bare oss to.

  • 73%

    17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.

    18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?

    19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.

    20 Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?

  • 72%

    19 Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."

    20 Så han bar ham til moren, og han satt på hennes knær til middagstid, og så døde han.

    21 Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter ham, og gikk ut.

  • 72%

    31 Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."

    32 Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.

  • 20 Da hun holdt på å dø, sa kvinnene som sto rundt henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.

  • 71%

    25 Og kongen sa: Del det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.

    26 Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn, og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt, del det!

    27 Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet og drep det ikke. Hun er barnets mor.

  • 70%

    28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.

    29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sin sønn.

  • 70%

    14 Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal også det barnet som er født til deg, dø.

    15 Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.

    16 David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.

  • 70%

    18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Mens barnet fremdeles levde, snakket vi til ham, men han ville ikke lytte til oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt."

    19 Da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Og David sa til sine tjenere: "Er barnet dødt?" Og de svarte: "Ja, det er dødt."

  • 16 Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med fødsler, og ser dem på fødestolen, om det er en sønn, så drep ham, men om det er en datter, skal hun leve.

  • 70%

    6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.

    7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.

  • 3 La den dag gå til grunne da jeg ble født, og natten da det ble sagt: Et mannsbarn er unnfanget.

  • 17 Så reiste Jeroboams kone seg, dro av sted og kom til Tirsa. Men da hun kom til husets terskel, døde gutten.

  • 16 Og Naomi tok barnet, la det i sitt fang og ble dets barnepleier.

  • 2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at han var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.

  • 17 Fordi han ikke drepte meg fra mors liv, eller at min mor kunne ha vært min grav, og hennes liv alltid vært stor med meg.

  • 17 Og nå, drep hvert mannlig barn, og drep hver kvinne som har kjent en mann ved å ligge med ham.

  • 16 Hun er hard mot sine unger som om de ikke var hennes; hennes arbeid er forgjeves uten frykt;

  • 3 Ellers vil jeg kle henne naken og sette henne som på den dag hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og la henne være som et tørrlanskap, og drepe henne av tørst.

  • 68%

    56 Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,

    57 og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter.

  • 11 Hvorfor døde jeg ikke fra mors liv? Hvorfor ga jeg ikke opp ånden da jeg kom ut av livmoren?

  • 12 La henne ikke være som en død, hvis kjøtt er halvt oppråtnet når han kommer ut av mors liv.»

  • 12 Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.

  • 8 Og ved midnatt ble mannen forskrekket og vendte seg om; og se, en kvinne lå ved føttene hans.

  • 18 Kongen i Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?

  • 10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og døtre og drepte henne med sverdet. Hun ble et ordspråk blant kvinner, fordi de hadde utført dom over henne.