Lang krig mellom husene; David styrkes, Sauls hus svekkes

1

Krigen mellom Sauls hus og Davids hus var langvarig. David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

Davids sønner som ble født i Hebron

2

I Hebron fikk David sønner. Hans førstefødte var Amnon, av Ahinoam fra Jisre’el.

3

Den andre var Kileab, av Abigajil, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel. Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen i Gesjur.

4

Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit; den femte var Sjefatja, sønn av Abital.

5

Den sjette var Jitream, av Egla, Davids kone. Disse sønnene fikk David i Hebron.

Abner bryter med Isj-Bosjet og lover riket til David

6

Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.

7

Saul hadde en medhustru som het Rispa, Ajas datter. Isj-Bosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?

8

Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!

9

Må Gud gjøre så mot Abner og enda mer, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget til ham,

10

å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

11

Isj-Bosjet våget ikke lenger å svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.

Abner søker pakt; David krever Mikal, og hun føres tilbake

12

Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem eier landet? Slutt pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.

13

Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.

14

David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.

15

Da sendte Isj-Bosjet og hentet henne fra hennes mann, Paltiel, sønn av Lajisj.

16

Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.

Abner vinner støtte i Israel og gjester David i fred

17

Abner hadde også talt med Israels eldste og sagt: Allerede i går og i forigårs ville dere ha David til konge over dere.

18

Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.

19

Abner talte også i benjaminittenes hørsel. Deretter gikk han til David i Hebron og la fram alt som var godt i Israels og i hele Benjamins hus’ øyne.

20

Abner kom til David i Hebron sammen med tjue menn. David holdt et gjestebud for Abner og for mennene som var med ham.

21

Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.

Joab mistenker svik og dreper Abner ved Hebrons port

22

Se, Davids tjenere og Joab kom hjem fra et streiftog med stort bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.

23

Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen; han har sendt ham av sted, og han gikk i fred.

24

Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?

25

Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite hvor du går ut og hvor du kommer inn, og for å få vite alt du gjør.

26

Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.

27

Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt i porten for å tale med ham i stillhet. Der slo han ham i buken, så han døde, for Asaels blods skyld, broren hans.

David fraskriver seg skyld og forbanner Joabs hus

28

Senere fikk David høre det og sa: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.

29

Må det falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Aldri må det mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som må støtte seg på krykke, en som faller for sverd, eller en som mangler brød.

30

Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.

David leder offentlig sørgehøytid og klager over Abner

31

David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

32

De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

33

Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?

34

Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.

Folket godkjenner David; kongen erklærer sin svakhet og håp om rett

35

Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.

36

Hele folket la merke til det, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.

37

Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.

38

Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

39

Jeg er svak i dag, selv om jeg er salvet til konge. Men disse mennene, Serujas sønner, er hardere enn jeg. Må Herren gjengjelde den som gjør ondt, etter hans ondskap.