Salmenes bok 132:2
Hvordan han sverget til HERREN og lovet Den mektige i Jakob.
Hvordan han sverget til HERREN og lovet Den mektige i Jakob.
Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:
Han som svor til HERREN og ga et løfte til Jakobs Mektige:
Han som sverget Herren en ed og avla et løfte til Jakobs Mektige:
han som svor for HERREN og ga et løfte til Jakobs Mektige:
Han sverget en ed til Herren, han lovte den sterke, Abir fra Jakobs hus.
Hvordan han sverget til Herren og lovet den mektige Gud av Jakob;
han som sverget til Herren, lovet Jakobs Mektige,
Han som sverget en ed til Herren og lovet til Jakobs Mektige.
Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;
Hvordan han sverget til HERREN og la sitt løfte til den mektige Jakobs Gud;
Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;
Han som sverget en ed til Herren, og lovet til Jakobs Mektige.
He swore to the LORD, and made a vow to the Mighty One of Jacob:
Hvordan han sverget til Herren og lovet den Mektige i Jakob.
som svoer Herren, som lovede Jakobs Mægtige, (sigende:)
How he sware unto the LORD, and vowed unto the mighty God of Jacob;
Hvordan han sverget til HERREN og lovet til Jakobs mektige Gud.
How he swore to the LORD, and vowed to the Mighty One of Jacob;
Hvordan han sverget til Yahweh og avla løfte til Jakobs Veldige:
Han som sverget til Herren, som avla et løfte til Jakobs Mektige:
Hvordan han sverget til Herren, Og lovet den Sterke i Jakobs ætt:
Hvordan han sverget en ed til Herren og lovet Jakobs Gud,
How he swore vnto ye LORDE, & vowed a vowe vnto ye mightie one of Iacob:
Who sware vnto the Lorde, and vowed vnto the mightie God of Iaakob, saying,
Who swore vnto God: who made a vowe vnto the most mightie Lorde of Iacob.
How he sware unto the LORD, [and] vowed unto the mighty [God] of Jacob;
How he swore to Yahweh, And vowed to the Mighty One of Jacob:
Who hath sworn to Jehovah. He hath vowed to the Mighty One of Jacob:
How he sware unto Jehovah, And vowed unto the Mighty One of Jacob:
How he sware unto Jehovah, And vowed unto the Mighty One of Jacob:
How he made an oath to the Lord, and gave his word to the great God of Jacob, saying,
how he swore to Yahweh, and vowed to the Mighty One of Jacob:
and how he made a vow to the LORD, and swore an oath to the Powerful One of Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En sang ved opstigelser. HERRE, husk David og alle hans lidelser.
3Sannelig, jeg skal ikke gå inn i mitt hus, eller legge meg i min seng.
4Jeg skal ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk blund.
5Før jeg finner et sted for HERREN, en bolig for Den mektige i Jakob.
35En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.
29Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har fridd min sjel fra all nød,
30så sant som jeg har sverget til deg ved Herrens, Israels Gud, og sagt: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre i dag.
11HERREN har i sannhet sverget til David, og han skal ikke vike fra det: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
1David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
8For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.
49Herre, hvor er dine tidligere barmhjertigheter, som du sverget til David i din trofasthet?
3Jeg har inngått en pakt med min utvalgte; jeg har sverget til David, min tjener:
4Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
22Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
12Dine løfter er over meg, Gud; jeg vil gi deg lovprisning.
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Sannelig, jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.
16den pakten han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak.
17Han stadfestet den for Jakob som lov, for Israel som en evig pakt,
1Herren høre deg på trengselens dag; Jakobs Guds navn beskytte deg.
8Han har husket sin pakt for alltid, ordet som han fastsatte til tusen generasjoner.
9Den pakten som han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak.
10Og bekreftet det samme til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, beskytte meg på den veien jeg går, gi meg brød å spise og klær å ha på,
18Jeg vil innfri mine løfter til Herren nå i nærvær av hele hans folk,
2Når en mann avlegger et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord, men gjøre alt han har uttalt.
8HERRE Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn; lytt, Jakobs Gud. Sela.
14Jeg vil innfri mine løfter til Herren nå i nærvær av hele hans folk.
26Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
16Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste sønn,
13For at han skal oppreise deg i dag som et folk for seg selv, og at han skal være din Gud, slik han har talt til deg, og som han sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
9Men jeg vil forkynne for alltid, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud må gjøre så mot meg, og mer til, hvis Adonja ikke har sagt dette mot sitt eget liv.
106Jeg har sverget, og jeg vil oppfylle det, at jeg vil holde dine rettferdige dommer.
25Fra deg kommer min lovprisning i den store forsamling; jeg vil oppfylle mine løfter blant dem som frykter ham.
31Da sa Israel: Sverg til meg! Og han sverget til ham. Og Israel bøyde seg ned ved sengens hode.
15David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
8Og se, du har hos deg Sjimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
17Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
15Du som har holdt din tjeners, min fars Davids løfte, det du talte til ham; med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det er denne dag.
24Du har holdt hva du lovte din tjener David, min far: du talte også med din munn, og oppfylte det med din hånd, som det er denne dag.
1Syng høyt til Gud, vår styrke, gjør en jublende lyd til Jakobs Gud.
16Da våknet Jakob av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
51Han gir stor frelse til sin konge, og viser miskunnhet mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.
18Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone.