2 Samuel 23:17
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet av de menn som gikk med fare for sitt liv? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet av de menn som gikk med fare for sitt liv? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Det være langt fra meg, HERRE, at jeg skulle gjøre dette! Er ikke dette mennenes blod – de som satte livet sitt på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektige mennene.
Han sa: Langt fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som gikk med sine liv som innsats? Han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
og sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til mennene som gikk dit med livet som innsats? Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: 'Herren fri meg fra å gjøre dette! Skal jeg drikke blodet fra mennene som risikerte livene sine?' Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige krigere.
Og han sa, Det ville være en skam for meg, Herre, å gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
Han sa: «Det er utenkelig for meg, Herre, å gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet av de menn som satte sine liv i fare?» Derfor ville han ikke drikke av det. Dette var det de tre heltene gjorde.
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: «Måtte det være fjernt fra meg, HERRE, at jeg skal gjøre dette! Er ikke dette blodet fra menn som satte sine liv på spill? Derfor ville jeg ikke drikke det.» Slik gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: «Far være det fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av dem som har gått med fare for livet?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
He said, 'Far be it from me, LORD, to do this! Is this not the blood of the men who risked their lives?' So he refused to drink it. These were the exploits of the three mighty warriors.
Han sa: «Herren fri meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av mennene som dro dit på livsfare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre modige menn.
Og han sagde: Det være langt fra mig, o Herre! at jeg skulde dette gjøre; mon (jeg skulde drikke) de Mænds Blod, som gik (derhen), med deres Livs (Fare)? og han vilde ikke drikke det; dette gjorde de tre Vældige.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: is not this the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
Og han sa: La det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til de menn som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
And he said, Far be it from me, O LORD, that I should do this: is this not the blood of the men who risked their lives? Therefore he would not drink it. These things the three mighty men did.
Han sa: «Vær langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: [skal jeg drikke] blodet fra mennene som satte livet sitt i fare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Det være langt fra meg, Herre, å gjøre dette. Er dette blodet fra mennene som gikk i fare for sine liv? Og han ville ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Bort med det, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skal jeg drikke blodet av mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
And he said,{H559} Be it far{H2486} from me, O Jehovah,{H3068} that I should do{H6213} this: [shall I drink] the blood{H1818} of the men{H582} that went{H1980} in jeopardy of their lives?{H5315} therefore he would{H14} not drink{H8354} it. These things did{H6213} the three{H7969} mighty men.{H1368}
And he said{H559}{(H8799)}, Be it far{H2486} from me, O LORD{H3068}, that I should do{H6213}{(H8800)} this: is not this the blood{H1818} of the men{H582} that went{H1980}{(H8802)} in jeopardy of their lives{H5315}? therefore he would{H14}{(H8804)} not drink{H8354}{(H8800)} it. These things did{H6213}{(H8804)} these three{H7969} mighty men{H1368}.
& sayde: The LORDE let this be farre fro me, that I shulde do it. Is it not the bloude of the men that ioperded their lyues, and wente thither? And he wolde not drynke it. This dyd the thre Worthies.
And said, O Lord, be it farre from me, that I should doe this. Is not this the blood of the men that went in ieopardie of their liues? Therefore he woulde not drinke it. These things did these three mightie men.
And saide, The Lorde forbyd that I should do so: Is not this the blood of the men that went in ieoperdie of theyr lyues? & therefore he would not drinke it. And these thinges did these three mightie men.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: [is not this] the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
He said, Be it far from me, Yahweh, that I should do this: [shall I drink] the blood of the men who went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and saith, `Far be it from me, O Jehovah, to do this; is it the blood of the men who are going with their lives?' and he was not willing to drink it; these `things' did the three mighty ones.
And he said, Be it far from me, O Jehovah, that I should do this: `shall I drink' the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And he said, Be it far from me, O Jehovah, that I should do this: [shall I drink] the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And he said, Far be it from me, O Lord, to do this; how may I take as my drink the life-blood of men who have put their lives in danger? So he would not take it. These things did the three great men of war.
He said, "Be it far from me, Yahweh, that I should do this! Isn't it the blood of the men who went in jeopardy of their lives?" Therefore he would not drink it. The three mighty men did these things.
and said,“O LORD, I will not do this! It is equivalent to the blood of the men who risked their lives by going.” So he refused to drink it. Such were the exploits of the three elite warriors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
18 De tre brøt gjennom filisternes leir, dro vann fra brønnen i Betlehem ved porten, tok det og brakte det til David. Men David ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
19 Og sa: Min Gud forby meg det, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sitt liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde disse tre mektige menn.
20 Abisjai, Joabs bror, han var leder blant de tre, for han løftet opp sitt spyd mot tre hundre, og drepte dem, og fikk et navn blant de tre.
15 Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
16 Og de tre mektige menn brøt gjennom filisternes leir, trakk vann fra brønnen i Betlehem som var ved porten, tok det og kom med det til David. Men han ville ikke drikke av det, men helte det ut for Herren.
18 Og Abishai, Joabs bror, sønn av Seruja, var høvding blant de tre. Han løftet sitt spyd mot tre hundre, og slo dem, og hadde et navn blant de tre.
19 Var han ikke mest æret av de tre? Derfor ble han deres leder: dog nådde han ikke opp til de første tre.
23 David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
9 Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke, for hvem kan rekke ut sin hånd mot Herrens salvede og være uten skyld?»
10 Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»
11 Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå.»
2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham, for han er Herrens salvede.
22 Disse ting gjorde Benaja, sønn av Jehojada, og hadde et navn blant de tre mektige menn.
35 Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.
20 Joab svarte og sa: Langt derifra, langt derifra for meg å ødelegge eller ødelegge.
18 Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store frelse, og nå skal jeg dø av tørst og falle i hånden på de uomskårne?
3 David sa da til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere vil velsigne Herrens arv?
6 Antallet av dem som slikker ved å føre hånden til munnen, var 300 mann. Resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døden fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er og vannkrukken som var ved hans hode.»
26 David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
27 Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.
13 Og tre av de tretti hovedmenn gikk ned og kom til David i innhøstningstiden til hulen Adullam, mens en flokk filistere hadde slått leir i Refaim-dalen.
15 David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
11 Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
12 Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
23 Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
24 Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og fikk et navn blant de tre mektige menn.
11 Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
32 Herren skal føre hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, mens min far David ikke visste om det: Abner, sønn av Ner, hærføreren i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren i Juda.
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
17 Men Abisjai, sønn av Seruja, kom til hans hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke komme ut med oss i kamp lenger, for at du ikke skal slukke Israels lys.
9 David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,
11 Dette er antallet av de mektige menn som David hadde: Jasobam, en hakmonitt, lederen for høvdingene, han løftet opp sitt spyd mot tre hundre drepte av ham på én gang.
16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
28 Da David hørte det senere, sa han: Jeg og mitt rike er uskyldige overfor Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.
15 Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
18 Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.
23 Og de sa: "Dette er blod: Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!"
16 Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn til deg; jeg skal ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.
17 For det ble sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
11 De fant en egypter på marken og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
11 Uria sa til David: «Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpent felt. Skulle jeg da gå hjem til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, skal jeg ikke gjøre dette.»