2 Kongebok 3:23
Og de sa: "Dette er blod: Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!"
Og de sa: "Dette er blod: Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!"
De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!
De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
De sa: «Det er blod! Kongene har kjempet og drept hverandre. Nå er det tid for plyndring, Moab!»
Og de sa: 'Dette er blod; kongene er sikkert døde, og de har slått hverandre; derfor, Moab, til bytte!'
De sa: Dette er blod; kongene må ha kjempet mot hverandre og slått hverandre. Så nå, Moab, til plyndring!
De ropte: 'Dette er blod! Kongene har slaktet hverandre. La oss nå, Moab, dra til byttet!'
De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
De sa: 'Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre ned. Nå, Moab, til byttet!'
De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og drept hverandre. Nå, Moab, til rans!'.
They said, "This is blood! The kings have fought and killed each other. Now, to the plunder, Moab!"
De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og slått hverandre i hjel. Og nå, Moab, til byttet!
Og de sagde: Det er Blod, Kongerne ere aldeles ødelagte (af hverandre), og den Ene haver slaget den Anden; og nu, Moab, efter Bytte!
And they said, This is blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
De sa: «Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!»
And they said, "This is blood; the kings are surely slain, and they have struck one another. Now, Moab, to the spoil!"
Og de sa: «Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin nabo; nå derfor, Moab, til byttet.»
Da sa de: 'Dette er blod; kongene har sikkert vært i strid og har slått hverandre. Nå, Moab, til plyndring!'
Og de sa: Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin kamerat. Nå, Moab, til byttet!
Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods.
& they sayde: It is bloude, ye kynges haue destroyed them selues wt the swerde, & one hath smytten another. Now Moab get the vp to the spoyles.
And they saide, This is blood the Kings are surely slaine, and one hath smitten another: now therefore, Moab, to the spoyle.
And they saide, This is the blood of slaughter: The kinges are slaine, & one haue smitten another: Now therefore Moab get thee to the spoyle.
And they said, This [is] blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have struck each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
and say, `Blood this `is'; the kings have been surely destroyed, and they smite each his neighbour; and now for spoil, Moab!'
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have smitten each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have smitten each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
Then they said, This is blood: it is clear that destruction has come on the kings; they have been fighting one another: now come, Moab, let us take their goods.
They said, "This is blood. The kings are surely destroyed, and they have struck each other. Now therefore, Moab, to the spoil!"
The Moabites said,“It’s blood! The kings must have fought one another! The soldiers have struck one another down! Now, Moab, seize the plunder!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Dette er en liten ting i Herrens øyne; han vil også gi moabittene i deres hånd.
19Dere skal slå enhver befestet by og enhver utvalgt by, hugge ned ethvert godt tre, stenge alle vannkilder og ødelegge hvert godt stykke land med steiner.
20Og det skjedde om morgenen, da matofferet ble ofret, at se, vann kom veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære rustning og oppover, og de stilte seg ved grensen.
22Og de sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som rødt som blod.
24Men da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet foran dem. De fortsatte å slå moabittene, også i deres eget land.
25Og de ødela byene, og på hvert godt stykke land kastet hver mann sin stein og fylte det. De stengte alle vannkildene og felte alle de gode trærne; bare i Kir-Haraset lot de steinene bli. Men slyngerne omringet det og slo det.
26Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg syv hundre mann som trakk sverd, for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
14Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, mæktige i kamp?
15Moab er ødelagt og har gått opp fra sine byer; dens utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs nød er nær å komme, og dens trengsel skynder seg raskt.
29Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har overgitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre som fanger til Sihon, amorittenes konge.
30Vi har slått dem. Hesbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi har ødelagt dem helt til Nofah, som når til Medeba.
28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har overgitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» Da dro de ned etter ham og besatte vadestedene ved Jordan mot Moab og tillot ingen å komme over.
29De drepte på den tid omkring ti tusen av moabittene, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.
30I dag ble Moab underlagt Israels hånd. Landet hadde fred i åtti år.
23For ammonittenes barn og moabittene reiste seg mot innbyggerne av Seirs fjell for å utrydde og ødelegge dem. Og da de hadde tilintetgjort Seirs innbyggere, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre.
24Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de utover folkemassen, og se, der lå likene døde på jorden, og ingen var i live.
3Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
4Moab sa til de eldste i Midjan: «Nå kommer denne mengden til å slikke opp alt rundt oss som oksen slikker opp gresset på marken.» Balak, Sippors sønn, var da konge over Moab.
20Moab er gjort til skamme; for den er brutt sammen. Hyl og gråt, fortell det i Arnon, for Moab er ødelagt.
10Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"
8For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
9For vannene i Dimon skal være fulle av blod; for jeg vil bringe mer over Dimon, løver over ham som unnslipper fra Moab, og over det som er igjen av landet.
2Det er ikke lenger noen lovprisning av Moab. I Hesjbon har de planlagt ondskap mot den. Kom, la oss utslette den fra å være et folk. Du, Madmen, skal også bli kuttet ned; sverdet skal forfølge deg.
3En røst av gråt skal høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er ødelagt; de små har fått ropet om hjelp til å høres.
4Mesja, kongen av Moab, var en saueavler, og han betalte Israels konge hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.
5Men da Akab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.
42Og Moab skal ødelegges som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
32Og folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken; og folket åt dem med blodet.
24over Kerijot, Bosra, og over alle byer i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er kuttet av, og dens arm er brutt, sier Herren.
26Gjør den drukken! For den har overmot mot Herren; Moab skal velte seg i sitt eget spy og også bli til latter.
7Derfor skal Moab klage for Moab, alle sammen skal klage: over grunnleggelsen av Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig, de er slått.
39Hvordan er den knust! Hyl, hvordan Moab har vendt ryggen i skam! Slik skal Moab være til latter og frykt for alle omkring.
3Deres drepte skal også bli kastet ut, og stanken skal stige opp fra deres lik, og fjellene skal smelte av deres blod.
4Hesjbon og Eleale skal rope, deres stemme skal høres helt til Jahaz; derfor skal Moabs væpnede soldater rope, hans liv skal være tungt for ham.
8Og de drepte Midians konger, foruten de andre som ble drept; nemlig Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, fem konger i Midian. Dessuten drepte de Bileam, sønn av Beor, med sverd.
10Forbannet er den som gjør Herrens verk svikefullt, og forbannet er den som holder tilbake sitt sverd fra blod.
15og dessuten også ved strømmen av bekkene som går ned til Ar, og langs grensen til Moab.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
46Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
21Edom, Moab og Ammonittenes barn;
1Byrden om Moab. For om natten ble Ar i Moab lagt i ruiner og brakt til stillhet; om natten ble Kir i Moab ødelagt og brakt til stillhet.
7Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
13Dette er det ordet som Herren har talt om Moab siden den tid.