1 Krønikebok 17:18
«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David si til deg for din tjeners ære? For du kjenner din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
"Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
What more can David say to you for honoring your servant? For you know your servant.
Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
Hvad skal David ydermere (tale) til dig om den Ære, (som du haver beviist) mod din Tjener? thi du, du kjender din Tjener.
What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
What can David say more to you for the honor of your servant? for you know your servant.
Hva kan David enda si til deg om den ære du gir din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si til deg mer om æren som er gjort mot din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg? for du har kunnskap om din tjener.
What can{H3254} David{H1732} [say] yet more{H3254} unto thee concerning the honor{H3519} which is done to thy servant?{H5650} for thou knowest{H3045} thy servant.{H5650}
What can{H3254} David{H1732} speak more{H3254}{(H8686)} to thee for the honour{H3519} of thy servant{H5650}? for thou knowest{H3045}{(H8804)} thy servant{H5650}.
What more shal Dauid saye vnto the, yt thou bryngest yi seruaunt to soch honoure? Thou knowest thy seruaunt
What can Dauid desire more of thee for the honour of thy seruant? for thou knowest thy seruant.
What shall Dauid desire more of thee for the honour of thy seruaunt? For thou hast knowen thy seruaunt.
What can David [speak] more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more to you concerning the honor which is done to your servant? for you know your servant.
`What doth David add more unto Thee for the honour of Thy servant; and Thou Thy servant hast known.
What can David `say' yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What more may David say to you? for you have knowledge of your servant.
What can David say yet more to you concerning the honor which is done to your servant? For you know your servant.
What more can David say to you? You have honored your servant; you have given your servant special recognition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 I henhold til alle disse ordene, og i henhold til hele dette synet, talte Natan slik til David.
18 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
19 Og dette var enda en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en lang tid fremover. Og er dette en vanlig ting for et menneske, Herre Gud?
20 Og hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21 For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alt dette store, for å gjøre din tjener kjent med det.
15 I samsvar med alle disse ordene, og i samsvar med hele dette synet, talte Natan til David.
16 Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
17 Og som om dette var en liten ting i dine øyne, Gud, har du også talt om din tjeners hus for en lang tid framover, og betraktet meg ifølge en manns høyhet, Herre Gud.»
19 Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storhet for å gjøre alle disse store ting kjent.
23 La nå, Herre, det som du har sagt om din tjener og om hans hus, bli grunnfestet for evig, og gjør som du har sagt.
24 La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og det kan sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, en Gud for Israel; og la din tjener Davids hus være grunnfestet foran deg.
25 For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
26 Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
27 Nå, la det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være foran deg for alltid; for du velsigner, Herre, og det vil være velsignet for alltid.»
25 Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, stadfest det for alltid, og gjør som du har sagt.
26 Og la ditt navn bli opphøyd for alltid, slik at Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og la din tjener Davids hus være fast foran deg.
27 For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
28 Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godheten til din tjener.
29 Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan fortsette for alltid foran deg: for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeners hus bli velsignet for alltid.
24 Du har holdt hva du lovte din tjener David, min far: du talte også med din munn, og oppfylte det med din hånd, som det er denne dag.
15 Du som har holdt din tjeners, min fars Davids løfte, det du talte til ham; med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det er denne dag.
27 Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
28 For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
17 Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
28 Men vend ditt blikk mot din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnene som din tjener ber for deg i dag:
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8 Og jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og skåret av alle dine fiender for dine øyne, og gjort ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
26 Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17 Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.
2 David svarte Akisj: Da skal du få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til vokter for mitt hode for alltid.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18 Du har i dag vist hvordan du har godt gjort mot meg; for når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
14 Ahimelek svarte kongen: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, går dine ærender og er æret i ditt hus.
15 Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
15 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
8 David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»
27 Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
30 Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.
23 Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: "Er det som om det er en lett sak for dere å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann og lite ansett?"
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
19 Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
8 Din tjener er midt blant ditt folk, som du har valgt, et stort folk, så talrikt at det ikke kan telles eller regnes.
18 David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?"
18 Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.
5 Hans herlighet er stor i din frelse; ære og prakt har du lagt på ham.
29 David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?
12 Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!