2 Krønikebok 6:19
Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
Vend deg likevel til din tjeners bønn og hans bønnfallelse, HERRE min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn.
Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.
Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.
Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
«Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
'Yet have regard for the prayer and the plea of Your servant, LORD my God, to listen to the cry and the prayer which Your servant prays before You.
Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
Men vend dit Ansigt til din Tjeners Bøn og til hans ydmyge Begjæring, Herre, min Gud! at høre paa det Raab og paa den Bøn, som din Tjener beder for dit Ansigt,
Have respect therefore to the prayer of thy servant, and to his supplication, O LORD my God, to hearken unto the cry and the prayer which thy servant prayeth before thee:
Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.
Have respect therefore to the prayer of your servant, and to his supplication, O LORD my God, to listen to the cry and the prayer which your servant prays before you:
Men ha respekt for din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, for å lytte til ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
Likevel, ha akt på din tjeners bønn og påkallelse, å Herre min Gud, og hør den bønn og påkallelse som din tjener ber for ditt ansikt;
Likevel, vend ditt hjerte til din tjeners bønn og bønnebegjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen din tjener ber foran deg,
But turne the vnto the prayer of thy seruaunt, and to his supplicacio (O LORDE my God) that thou mayest heare the thankesgeuynge and prayer, which thy seruaunt maketh before the,
But haue thou respect to the prayer of thy seruant, and to his supplication, O Lord my God, to heare the crye and prayer which thy seruant prayeth before thee,
Let it be thy pleasure therfore to turne to the prayer of thy seruaunt and to his supplication O Lorde my God, to hearken vnto the voyce and prayer whiche thy seruaunt prayeth before thee,
Have respect therefore to the prayer of thy servant, and to his supplication, O LORD my God, to hearken unto the cry and the prayer which thy servant prayeth before thee:
Yet have you respect to the prayer of your servant, and to his supplication, Yahweh my God, to listen to the cry and to the prayer which your servant prays before you;
`And Thou hast turned unto the prayer of Thy servant, and unto his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and unto the prayer that Thy servant is praying before Thee,
Yet have thou respect unto the prayer of thy servant, and to his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and to the prayer which thy servant prayeth before thee;
Yet have thou respect unto the prayer of thy servant, and to his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and to the prayer which thy servant prayeth before thee;
Still, let your heart be turned to the prayer of your servant and to his prayer for grace, O Lord my God, and give ear to the cry and the prayer which your servant makes before you;
Yet have respect for the prayer of your servant, and to his supplication, Yahweh my God, to listen to the cry and to the prayer which your servant prays before you;
But respond favorably to your servant’s prayer and his request for help, O LORD my God. Answer the desperate prayer your servant is presenting to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himler kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!
28Men vend ditt blikk mot din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnene som din tjener ber for deg i dag:
29at dine øyne må være åpne mot dette huset natt og dag, mot stedet som du har sagt: Mitt navn skal være der, så du kan høre på bønnen som din tjener skal be mot dette stedet.
30Hør da din tjeners og ditt folk Israels bønn, når de ber mot dette stedet: du vil høre i himmelen, ditt bosted. Når du hører, tilgi.
20La dine øyne være åpne mot dette hus dag og natt, mot det sted du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre den bønn som din tjener ber mot dette sted.
21Hør derfor ditt folks Israels bønn, og din tjeners bønn, når de ber mot dette sted. Hør fra ditt boligsted, ja, fra himmelen, og hør og tilgi.
38Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det land hvor de er bortført, og ber mot sitt land som du har gitt fedrene deres, og mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn,
39Da hør fra himmelen, fra ditt boligsted, deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merksomme til bønnen i dette sted.
5Jeg sa: «Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
17Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
18Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
29Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
30Da hør du fra himmelen, ditt boligsted, og tilgi, og gi enhver mann etter alle hans veier, som du kjenner hjertet til; (for du alene kjenner menneskenes barns hjerter).
31For at de kan frykte deg og vandre i dine veier alle deres dager så lenge de lever på jorden som du har gitt til våre fedre.
32Og når det gjelder den fremmede som ikke er fra ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm, hvis de kommer og ber i dette hus,
33Da hør du fra himmelen, ditt boligsted, og gjør alt som den fremmede ber deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og vite at dette hus jeg har bygget er kalt med ditt navn.
34Hvis ditt folk drar ut til krig mot sine fiender, på din vei som du har sendt dem, og de ber til deg mot denne byen du har valgt og huset som jeg har bygget for ditt navn,
35Da hør fra himmelen deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak.
26Og la ditt navn bli opphøyd for alltid, slik at Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og la din tjener Davids hus være fast foran deg.
27For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels bønn, så du hører dem når de roper til deg.
49Hør da i himmelen, ditt bosted, deres bønn og rop, og hold deres sak.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt skinne over din øde helligdom, for Herrens skyld.
18Gud min, bøy øret ditt og hør; åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn. For vi fremstiller ikke våre inntrengende bønner for deg på grunn av våre rettferdige gjerninger, men på grunn av din store barmhjertighet.
6Hør, HERRE, min bønn, og lytt til min ydmyke bønn.
3Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ditt kall om nåde, som du har bedt for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
59Og la disse ordene som jeg har fremført som bønn for Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han opprettholder sin tjeners og sitt folks Israels sak etter behov til enhver tid,
15Mine øyne skal nå være åpne, og mine ører oppmerksomme på bønnene som blir bedt på dette stedet.
42for de har hørt om ditt store navn, og om din sterke hånd, og din utstrakte arm; når han kommer og ber mot dette huset:
43Hør da i himmelen, ditt bosted, og gjør etter alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn, frykte deg, som ditt folk Israel, og vite at dette huset som jeg har bygget, er kalt ved ditt navn.
44Når ditt folk går ut til krig mot sin fiende, overalt hvor du sender dem, og ber til Herren mot byen som du har valgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn:
45Hør da i himmelen deres bønn og begjæring, og hold deres sak.
9Herren har hørt min inderlige bønn, Herren vil ta imot min bønn.
24Hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,
25Da hør du fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd, og bring dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.
14Og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen eller på jorden, som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer framfor deg med hele sitt hjerte.
15Du som har holdt din tjeners, min fars Davids løfte, det du talte til ham; med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det er denne dag.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storhet for å gjøre alle disse store ting kjent.
38Hvilken bønn og begjæring som helst gjøres av noen mann eller hele ditt folk Israel, som kjenner hver menneskets hjerteplage, og løfter sine hender mot dette huset:
11Å, Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt til din tjeners bønn og til dine tjeneres bønn, som ønsker å frykte ditt navn. Gi din tjener fremgang i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen.» For jeg var kongens munnskjenk.
9Hvis ulykker kommer over oss, sværd, dom, pest, eller hungersnød, da skal vi stille oss foran dette huset og i din nærvær - for ditt navn er i dette huset - og rope til deg i vår nød, så vil du høre og redde.
6Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg, og hør mine ord.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
19Og dette var enda en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en lang tid fremover. Og er dette en vanlig ting for et menneske, Herre Gud?
19Men sannelig, Gud har hørt meg; han har lyttet til lyden av min bønn.