2 Krønikebok 6:29
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,
og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
enhver bønn, enhver bønnfallelse fra noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner sin plage og sin smerte og strekker sine hender ut i dette huset –
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among Your people Israel—each aware of their own affliction and pain, and spreading out their hands toward this house—
hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sin Plage og sin Smerte og udbreder sine Hænder til dette Huus,
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
hver bønn og bønn fra en enkeltperson eller fra hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sorg, og brer hendene ut i dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made by any man, or by all your people Israel, when everyone knows his own plague and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
who so euer the maketh his prayer or peticion amonge eny maner of men, or amonge all thy people of Israel, yf eny man fele his plage and disease, and spredeth out his handes vnto this house,
Then what prayer and supplication so euer shalbe made of any man, or of all thy people Israel, whe euery one shall knowe his owne plague, and his owne disease, and shall stretch forth his hands toward this house,
Then what supplications and prayers soeuer shalbe made of any man and of all thy people Israel, which shall know euery man his owne sore, and his owne griefe, & shall stretche out their handes towarde this house:
[Then] what prayer [or] what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that is for any man, and for all Thy people Israel, when they know each his own plague, and his own pain, and he hath spread out his hands towards this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their intense pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Når ditt folk Israel blir slått ned foran fienden fordi de har syndet mot deg, og vender om til deg, bekjenner ditt navn, og ber og roper til deg i dette huset:
34Hør da i himmelen, og tilgi ditt folk Israels synd, og bring dem tilbake til det landet som du ga til deres fedre.
35Når himmelen er stengt, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd, når du har plaget dem:
36Hør da i himmelen, og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd, når du lærer dem den gode veien de skal gå på, og gi regn på ditt land som du har gitt til ditt folk som arv.
37Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, tørke, muggenhet, gresshopper eller larver; hvis fienden plager dem i landet deres porter, hvilken pest eller hvilken sykdom det enn er;
38Hvilken bønn og begjæring som helst gjøres av noen mann eller hele ditt folk Israel, som kjenner hver menneskets hjerteplage, og løfter sine hender mot dette huset:
39Hør da i himmelen, ditt bosted, og tilgi, gjør og gi hver mann etter hans veier, som du kjenner hans hjerte; for du, bare du, kjenner alle menneskebarns hjerter;
24Hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,
25Da hør du fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd, og bring dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.
26Når himmelen er lukket, og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, hvis de ber mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du har tukten dem,
27Da hør du fra himmelen og tilgi dine tjeneres synd, og ditt folk Israels, når du har vist dem den gode vei de skal gå, og send regn over ditt land, som du ga ditt folk til arv.
28Hvis det er hungersnød i landet, pest, eller hvis det er tørke, eller meldugg, gresshopper eller larver; hvis deres fiender beleirer dem i byene i deres land; uansett hva slags plage eller sykdom det er,
30Da hør du fra himmelen, ditt boligsted, og tilgi, og gi enhver mann etter alle hans veier, som du kjenner hjertet til; (for du alene kjenner menneskenes barns hjerter).
37Men hvis de tar det til hjerte i det landet hvor de er bortført, og vender om og ber til deg i sitt fangenskaps land, sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt,
38Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det land hvor de er bortført, og ber mot sitt land som du har gitt fedrene deres, og mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn,
39Da hør fra himmelen, fra ditt boligsted, deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merksomme til bønnen i dette sted.
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
20La dine øyne være åpne mot dette hus dag og natt, mot det sted du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre den bønn som din tjener ber mot dette sted.
21Hør derfor ditt folks Israels bønn, og din tjeners bønn, når de ber mot dette sted. Hør fra ditt boligsted, ja, fra himmelen, og hør og tilgi.
22Hvis en mann synder mot sin neste, og en ed blir krevd av ham for å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette hus,
28Men vend ditt blikk mot din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnene som din tjener ber for deg i dag:
29at dine øyne må være åpne mot dette huset natt og dag, mot stedet som du har sagt: Mitt navn skal være der, så du kan høre på bønnen som din tjener skal be mot dette stedet.
30Hør da din tjeners og ditt folk Israels bønn, når de ber mot dette stedet: du vil høre i himmelen, ditt bosted. Når du hører, tilgi.
31Hvis noen forsynder seg mot sin neste, og det blir satt ham en ed for å få ham til å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette huset:
9Hvis ulykker kommer over oss, sværd, dom, pest, eller hungersnød, da skal vi stille oss foran dette huset og i din nærvær - for ditt navn er i dette huset - og rope til deg i vår nød, så vil du høre og redde.
32Og når det gjelder den fremmede som ikke er fra ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm, hvis de kommer og ber i dette hus,
33Da hør du fra himmelen, ditt boligsted, og gjør alt som den fremmede ber deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og vite at dette hus jeg har bygget er kalt med ditt navn.
34Hvis ditt folk drar ut til krig mot sine fiender, på din vei som du har sendt dem, og de ber til deg mot denne byen du har valgt og huset som jeg har bygget for ditt navn,
35Da hør fra himmelen deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels bønn, så du hører dem når de roper til deg.
13Om jeg stenger himmelen så det ikke kommer regn, eller befaler gresshopper å fortære landet, eller sender pest blant mitt folk,
14Hvis mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg, ber, søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synd, og lege deres land.
15Mine øyne skal nå være åpne, og mine ører oppmerksomme på bønnene som blir bedt på dette stedet.
42for de har hørt om ditt store navn, og om din sterke hånd, og din utstrakte arm; når han kommer og ber mot dette huset:
43Hør da i himmelen, ditt bosted, og gjør etter alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn, frykte deg, som ditt folk Israel, og vite at dette huset som jeg har bygget, er kalt ved ditt navn.
44Når ditt folk går ut til krig mot sin fiende, overalt hvor du sender dem, og ber til Herren mot byen som du har valgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn:
45Hør da i himmelen deres bønn og begjæring, og hold deres sak.
47Hvis de da tenker etter i landet hvor de er bortført, vender seg om og ber til deg i fiendens land og sier: Vi har syndet, vi har begått misgjerninger, vi har gjort ondskap.
48Da de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land, som tok dem til fange, og ber til deg mot landet som du gav til deres fedre, mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn.
49Hør da i himmelen, ditt bosted, deres bønn og rop, og hold deres sak.
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
12Og han stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og strakte ut sine hender.
13For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt i forgården. På den stod han og knelte på sine knær foran hele Israels forsamling og strakte sine hender mot himmelen.
54Det skjedde, da Salomo hadde avsluttet all denne bønnen og begjæringen til Herren, sto han opp fra Herrens alter, fra å knele på knærne med hendene utbredt mot himmelen.
16Herre vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt skinne over din øde helligdom, for Herrens skyld.
59Og la disse ordene som jeg har fremført som bønn for Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han opprettholder sin tjeners og sitt folks Israels sak etter behov til enhver tid,
22Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet sine hender mot himmelen.
27For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.