2 Krønikebok 6:37
Men hvis de tar det til hjerte i det landet hvor de er bortført, og vender om og ber til deg i sitt fangenskaps land, sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt,
Men hvis de tar det til hjerte i det landet hvor de er bortført, og vender om og ber til deg i sitt fangenskaps land, sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt,
men de kommer til seg selv i landet hvor de er bortført, og de vender om og ber til deg i fangenskapets land og sier: Vi har syndet, vi har handlet ille og vært ugudelige,
og de kommer til seg selv i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet der de holdes fanget og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og vi har handlet ondt,
og de tar det til hjertet der i landet de er ført til fangenskap, og de vender om og bønnfaller deg i fangenskapslandet og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet urett og vært onde,’
Og de tenker etter i det landet hvor de er bortført til, og omvender seg og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
Likevel, hvis de kommer til seg selv i det landet de er ført bort til som fanger, og vender seg og ber til deg der, og sier: Vi har syndet, gjort galt og handlet ondt;
og de tar det til hjertet i landet hvor de er fanget, og vender om og ber til deg om nåde i sitt fangenskapsland, og bekjenner: Vi har syndet, handlet urett og vært ugudelige,
og de tar det til hjertene i det landet hvor de holdes fanget og kommer til deg og ber om nåde i det land de er tatt til fange og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har vært ugudelige.'
Men hvis de tar det til etterretning i det landet de blir bortført til, og vender om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har forbrutt oss, og vi har handlet ondt,
men om de innser sin skyld i det landet de er ført til, og vender om og ber til deg og sier: 'Vi har syndet, vi har handlet galt, og vi har gjort ondt';
Men hvis de tar det til etterretning i det landet de blir bortført til, og vender om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har forbrutt oss, og vi har handlet ondt,
og de da vender om i sitt fangenskapsland og angrer og påkaller deg i fangenskapet og sier: ‘Vi har syndet, gjort urett og handlet ondt’,
and they have a change of heart in the land where they are held captive, and they repent and plead with You in the land of their captivity, saying, 'We have sinned, we have done wrong, and we have acted wickedly.'
og de vender om i hjertet i det landet hvor de er ført i fangenskap, og vender om og ber og bønnfaller deg i sitt fangenskaps land og sier: ‘Vi har syndet, handlet ille og gjort urett’,
og de tage det igjen til Hjerte udi Landet, hvor de ere fangne udi, og omvende sig og bede til dig om Naade i deres Fængsels Land og sige: Vi have syndet, handlet ilde og været ugudelige,
Yet if they bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn and pray unto thee in the land of their captivity, saying, We have sinned, we have done amiss, and have dealt wickedly;
men om de kommer til sannhetserkjennelse i landet hvor de er ført som fanger, omvender seg og ber til deg i fangenskapens land og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde,
Yet if they come to themselves in the land where they are carried captive, and turn and pray to you in the land of their captivity, saying, We have sinned, we have done wrong, and have dealt wickedly;
hvis de så omvender seg i det landet hvor de tas til fange, og vender seg til deg og bønnfaller i fangenskapslandet, og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, og vi har handlet ondt.
og de vender om i sitt hjerte dit de er ført i fangenskap, omvender seg og ber til deg i sitt fangenskaps land og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og handlet ondt;
men hvis de kommer til besinnelse i landet hvor de er holdt fanget, og de vender seg om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har handlet skjevt, vi har gjort ondt;
men hvis de angrer i fangenskapens land, vender seg til deg og sier: Vi har syndet, vi har handlet galt og gjort ondt,
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of their captivity, saying, We have sinned, we have done perversely, and have dealt wickedly;
and yf they turne within their hertes in the londe where they are presoners, and so conuerte, and make their intercession vnto the in the londe of their captiuyte, and saye: We haue synned, and done amysse, and haue bene vngodly:
If they turne againe to their heart in the lande whither they be caryed in captiues, and turne and pray vnto thee in the lande of their captiuitie, saying, We haue sinned, we haue transgressed and haue done wickedly,
Yet if they repent in their heart in the lande where they be in captiuitie, and turne, and pray vnto thee in the land of their captiuitie, saying, We haue sinned, we haue done euyll and wickedly:
Yet [if] they bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn and pray unto thee in the land of their captivity, saying, We have sinned, we have done amiss, and have dealt wickedly;
yet if they shall repent themselves in the land where they are carried captive, and turn again, and make supplication to you in the land of their captivity, saying, We have sinned, we have done perversely, and have dealt wickedly;
and they have turned `it' back unto their heart in the land whither they have been taken captive, and have turned back, and made supplication unto Thee in the land of their captivity, saying, We have sinned, we have done perversely, and have done wickedly;
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of their captivity, saying, We have sinned, we have done perversely, and have dealt wickedly;
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of their captivity, saying, We have sinned, we have done perversely, and have dealt wickedly;
And if they take thought, in the land where they are prisoners, turning again to you, crying out in prayer to you in that land, and saying, We are sinners, we have done wrong, we have done evil;
yet if they shall repent themselves in the land where they are carried captive, and turn again, and make supplication to you in the land of their captivity, saying, 'We have sinned, we have done perversely, and have dealt wickedly;'
When your people come to their senses in the land where they are held prisoner, they will repent and beg for your mercy in the land of their imprisonment, admitting,‘We have sinned and gone astray, we have done evil!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Hvis de synder mot deg - for ingen er det som ikke synder - og du blir vred på dem, og gir dem i fiendens hånd, slik at de blir bortført til fiendens land, langt eller nær.
47Hvis de da tenker etter i landet hvor de er bortført, vender seg om og ber til deg i fiendens land og sier: Vi har syndet, vi har begått misgjerninger, vi har gjort ondskap.
48Da de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land, som tok dem til fange, og ber til deg mot landet som du gav til deres fedre, mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn.
38Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det land hvor de er bortført, og ber mot sitt land som du har gitt fedrene deres, og mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn,
39Da hør fra himmelen, fra ditt boligsted, deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
35Da hør fra himmelen deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak.
36Hvis de synder mot deg, for det er ingen mennesker som ikke synder, og du blir sint på dem og gir dem over til fienden, og de blir bortført som fanger til et land langt borte eller nær,
50Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse i de som tok dem til fange, så de får barmhjertighet med dem.
24Hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,
25Da hør du fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd, og bring dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.
26Når himmelen er lukket, og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, hvis de ber mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du har tukten dem,
27Da hør du fra himmelen og tilgi dine tjeneres synd, og ditt folk Israels, når du har vist dem den gode vei de skal gå, og send regn over ditt land, som du ga ditt folk til arv.
33Når ditt folk Israel blir slått ned foran fienden fordi de har syndet mot deg, og vender om til deg, bekjenner ditt navn, og ber og roper til deg i dette huset:
34Hør da i himmelen, og tilgi ditt folk Israels synd, og bring dem tilbake til det landet som du ga til deres fedre.
35Når himmelen er stengt, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd, når du har plaget dem:
5vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt og har gjort opprør, ved å vende oss bort fra dine befalinger og dine dommer.
13Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
9For hvis dere vender om til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har bortført dem, så de kan vende tilbake til dette landet. For Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.
40Men hvis de bekjenner sine synder og sine fedres synder, med sin troløshet som de har forbrutt seg med mot meg, og også har vandret fiendtlig mot meg,
41hvor også jeg har vandret fiendtlig mot dem og ført dem inn i deres fienders land, likevel hvis deres uomskårne hjerte blir ydmyket, og de aksepterer sin synds straff,
7Måtte de legge fram sine bønner for Herren og vende om, hver fra sin onde vei, for stor er harmen og vreden som Herren har uttalt mot dette folket.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
3Kanskje de vil høre og vende om, hver fra sin onde vei, så jeg kan angre på det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har handlet svært dårlig mot deg, og har ikke holdt budene, forskriftene eller lovene som du befalte din tjener Moses.
8Husk, ber jeg deg, ordet du ga din tjener Moses, og sa: 'Dersom dere er utro, vil jeg spre dere blant folkene.
3da vil Herren din Gud vende din fangenskap, ha medlidenhet med deg og igjen samle deg fra alle de folkene hvor Herren din Gud har spredt deg.
8Hvis det folket, som jeg har uttalt dette mot, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
35De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
6Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt.
46Og han lot dem finne barmhjertighet hos alle som hadde bortført dem.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig.
9Og de av dere som unnslipper, skal huske meg blant folkene hvor de blir bortført, fordi jeg er knust over deres horehjerte, som har vendt seg bort fra meg, og deres øyne, som følger etter deres avguder. Og de skal avsky seg selv for det onde som de har gjort i alle deres avskyeligheter.
9Herren vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
14Hvis mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg, ber, søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synd, og lege deres land.
6For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens Guds øyne, og har forlatt ham. De har vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
11Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
3Kanskje vil Judas hus høre om alt det onde jeg planlegger å gjøre mot dem, slik at de kan vende om, hver fra sin onde vei, så jeg kan tilgi deres synd og misgjerninger.
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
15Israels barn sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er godt; bare frels oss i dag, vi ber.»
29Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
30Da hør du fra himmelen, ditt boligsted, og tilgi, og gi enhver mann etter alle hans veier, som du kjenner hjertet til; (for du alene kjenner menneskenes barns hjerter).
13Så forbedre nå deres veier og deres gjerninger, og hør på Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre det onde han har talt mot dere.
7Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, så gjør det for ditt navns skyld; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.