David vil bygge hus for paktarken, Natan samtykker
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker.
Natan sa til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.
Gud sier nei til Davids byggeplan og begrunner det
Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Gud lover å bygge Davids hus og sikre Israel
Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for deg. Jeg skal gjøre navnet ditt stort, som navnene til de store på jorden.
Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger skjelve; og urettens sønner skal ikke lenger kue dem som før.
Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg ydmyket alle dine fiender. Jeg har også sagt deg at Herren vil bygge deg et hus.
Løfte om sønn som bygger huset og evig trone
Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone for evig.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike for evig, og hans trone skal stå fast for alltid.
Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
David priser Gud og erkjenner Israels særstilling
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort denne store gjerningen for å gjøre alle de store ting kjent.
Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
Og hvem er som ditt folk Israel, det ene folket på jorden som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn ved store og skremmende gjerninger, ved å drive ut folkeslag for ditt folk, som du fridde ut fra Egypt?
Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.
Bønn om å stadfeste ordet og velsigne Davids hus
Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
Da skal det bli stadfestet, og navnet ditt skal bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
Må du nå ha behag i å velsigne din tjeners hus, så det alltid står for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og velsignet skal det være for evig.