En gang da David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktark står fortsatt under teltduker.

Da sa Natan til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet; for Gud er med deg.

Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:

Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.

For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.

Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og jeg har ryddet bort alle dine fiender for deg. Jeg har gjort deg et navn som de store på jorden.

Jeg vil også gjøre i stand et sted for mitt folk Israel og plante dem, så de får bo der og ikke flyttes mer. Folk som gjør urett skal ikke lenger kue dem, slik de gjorde i begynnelsen,

og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.

Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.

Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.

Men jeg vil la ham være i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal stå fast til evig tid.

I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.

Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?

Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett til meg som om jeg var en mann av høy rang, Herre Gud.

Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.

Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storheten ved å gjøre kjent alle disse store tingene.

Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud ved siden av deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.

Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å løskjøpe til sitt eget folk, for å gjøre deg et navn av storhet og ærefrykt, ved å drive ut folkeslag foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?

Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget for alltid, og du, Herre, ble deres Gud.

Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.

Ja, la det stå fast, så ditt navn blir opphøyd for alltid, og en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, ja en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.

For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.

Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.

Så la det nå være etter ditt behag å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for ditt ansikt til evig tid. For du velsigner, Herre, og det du velsigner, er velsignet for alltid.