Så brakte de Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den. Og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud.

Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

Og han delte ut til hver eneste i Israel, både mann og kvinne, til hver en: et brød, et godt stykke kjøtt og en kanne vin.

Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark, til å minnes, å takke og å lovprise Herren, Israels Gud.

Asaf, lederen; ved siden av ham Sakarja, Jeiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom; og Jeiel med sitrer og harper. Men Asaf lot cymbalene ljome.

Benaja og Jahasiel, prestene, med trompeter til stadighet foran Guds paktsark.

Den dagen gav David for første gang denne salmen i hånden på Asaf og hans brødre, for at de skulle takke Herren.

Takk Herren, påkall hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene.

Syng for ham, syng salmer for ham, tal om alle hans undergjerninger.

Ros dere av hans hellige navn; la hjertene glede seg hos dem som søker Herren.

Søk Herren og hans styrke, søk hans ansikt alltid.

Husk hans underfulle verk som han har gjort, hans under og dommene fra hans munn.

Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.

Han er Herren vår Gud; hans dommer gjelder over hele jorden.

Kom alltid hans pakt i hu, det ordet han bød for tusen slektsledd,

den pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak,

som han stadfestet for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt,

da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, det lodd dere skal arve,

da dere ennå var få, ja, bare noen få, og fremmede der.

De vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet.

Han tillot ingen å gjøre dem urett; ja, for deres skyld refset han konger,

og sa: Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt.

Syng for Herren, hele jorden, forkynn fra dag til dag hans frelse.

Fortell om hans herlighet blant folkeslagene, hans underfulle gjerninger blant alle folk.

For stor er Herren og høyst verdig lov og pris; han er å frykte over alle guder.

For alle folkenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen.

Prakt og herlighet er for hans ansikt; styrke og glede er på hans sted.

Gi Herren, dere folkeslekter, gi Herren ære og styrke.

Gi Herren den ære hans navn skal ha; kom med gave og kom fram for hans åsyn. Tilbe Herren i hellig prakt.

Bær ærefrykt for ham, hele jorden! Ja, verden står fast, den skal ikke rokkes.

La himlene glede seg og jorden juble. La folkene si: Herren er konge.

La havet bruse med alt som fyller det, la markene juble og alt som er på dem.

Da skal skogens trær synge av fryd for Herrens ansikt, for han kommer for å dømme jorden.

Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.

Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og berg oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og sette vår ære i å lovprise deg.

Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket sa: Amen! og lovpriste Herren.

Så lot han Asaf og hans brødre bli igjen der foran Herrens paktsark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, slik hver dags gjøremål krevde.

Og Obed-Edom med deres brødre, sekstiåtte; Obed-Edom, Jedituns sønn, og Hosa, til å være dørvoktere.

Og Sadok presten og hans brødre, prestene, foran Herrens tabernakel på høyden i Gibeon,

for å ofre brennoffer til Herren på brennofferalteret stadig, morgen og kveld, og gjøre etter alt som er skrevet i Herrens lov, som han bød Israel.

Med dem var Heman og Jedutun og de øvrige som var utvalgt, uttrykkelig nevnt ved navn, for å takke Herren, for hans miskunn varer evig.

Sammen med dem Heman og Jedutun med trompeter og cymbaler for dem som skulle gi lyd, og med Guds musikkinstrumenter. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.

Så drog hele folket bort, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.