2 Samuel 19:34
Men Barsillai sa til kongen: Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Men Barsillai sa til kongen: Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Men Barsillai sa til kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.'
Og Barzillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg å leve, at jeg kan gå opp med kongen til Jerusalem?"
Men Barsillai svarte kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
Kongen sa til Barzilaj: 'Kom over med meg, så vil jeg føre omsorg for deg hos meg i Jerusalem.'
Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Barzillai svarte kongen: «Hvor lenge skal jeg leve for at jeg skal følge deg til Jerusalem?»
Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barzillai: "Kom over med meg, og jeg skal forsørge deg hos meg i Jerusalem."
The king said to Barzillai, "Cross over with me, and I will provide for you in Jerusalem."
Kongen sa til Barzillai: 'Kom over med meg og bor hos meg i Jerusalem, og jeg skal sørge for deg.'
Men Barsillai sagde til Kongen: Hvad er det, jeg endnu haver at leve, at jeg skulde fare op med Kongen til Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barzillai sa til kongen: Hvor lenge vil jeg leve, at jeg skulle dra opp til Jerusalem med kongen?
And Barzillai said to the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barsillai sa til kongen: Hvor mange er dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra med kongen til Jerusalem?
Barzillai sa til kongen: «Hvor mange dager har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Barzillai svarte: Hvor mange dager av mitt liv er det igjen at jeg skulle gå med kongen opp til Jerusalem?
Barzillai svarte kongen: Hvor mye tid har jeg igjen å leve, siden jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
And Barzillai{H1271} said{H559} unto the king,{H4428} How many{H3117} are the days of the years of my life,{H8141} that I should go up{H5927} with the king{H4428} unto Jerusalem?{H3389}
And Barzillai{H1271} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, How long{H3117} have I to live{H8141}{H2416}, that I should go up{H5927}{(H8799)} with the king{H4428} unto Jerusalem{H3389}?
But Barsillai sayde vnto the kynge: What haue I yet to lyue, that I shulde go vp to Ierusalem wt the kynge?
And Barzillai said vnto the king, Howe long haue I to liue, that I should goe vp with the king to Ierusalem?
And Barzellai saide vnto the king: How long haue I to liue, that I shuld go vp with the king vnto Hierusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barzillai said to the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
And Barzillai saith unto the king, `How many `are' the days of the years of my life, that I go up with the king to Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said to the king, How much of my life is still before me, for me to go up to Jerusalem with the king?
Barzillai said to the king, "How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
Barzillai replied to the king,“How many days do I have left to my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Barsillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å lede ham over Jordan.
32 Barsillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde sørget for kongens underhold mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
33 Kongen sa til Barsillai: Kom med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
35 Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva han spiser eller drikker? Eller høre sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skal da din tjener være en byrde for min herre kongen?
36 Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
37 La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
38 Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Og alt du ønsker fra meg, vil jeg gjøre for deg.
39 Hele folket gikk over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset han Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.
40 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk førte kongen over, og også halvparten av Israels folk.
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
7 Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
8 Og se, du har hos deg Sjimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
19 Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
21 Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
2 Og han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år. Jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
27 Da David kom til Mahanaim, kom Sobi, Nahasjs sønn fra Rabba av Ammonittene, og Makir, Ammiels sønn fra Lo Debar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim,
10 Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er denne dag femogåtti år gammel.
11 Likevel er jeg i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg; slik min styrke var den gang, så er min styrke nå, både til krig, til å gå ut og komme inn.
2 Og nå, se, kongen vandrer foran dere; jeg er gammel og gråhåret, og se, mine sønner er med dere. Jeg har vandret foran dere fra min ungdom til denne dag.
2 Han sa: Se nå, jeg er gammel, jeg vet ikke dagen for min død.
10 Jeg sa: Midt i mine dager skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
28 For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
29 Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
33 Til ham sa David: Hvis du blir med meg, da vil du være til bry for meg.
34 Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
7 Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg, jeg ber deg, dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
8 For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
38 Og Sjimei sa til kongen: Det er godt; som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Og Sjimei bodde i Jerusalem mange dager.
4 Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
19 Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
28 Se, jeg vil bli værende i ødemarkens sletter til det kommer beskjed fra dere for å fortelle meg.
3 Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.
26 Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
11 Dagene David regjerte over Israel var førti år: han regjerte sju år i Hebron, og trettitre år regjerte han i Jerusalem.
3 En sa: Vær så snill, kom med dine tjenere. Og han svarte: Jeg vil gå.
13 Spar meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
20 Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
8 David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»
27 Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
9 Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
29 Kongen sendte bud og samlet alle de eldste av Juda og Jerusalem.
27 Tiden han regjerte over Israel var førti år; syv år regjerte han i Hebron, og trettitre år regjerte han i Jerusalem.
18 David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?"
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
17 Han hadde tusen menn av Benjamin med seg, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, og de gikk over Jordan foran kongen.
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.