2 Samuel 16:3
Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.
Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.
Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi tilbake til meg min fars kongerike.»
Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen sa: Hvor er sønnen til din herre? Siba svarte kongen: Se, han er igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han ble igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg min farfar Sauls kongedømme tilbake.'»
The king then asked, "Where is your master’s grandson?" Ziba replied to the king, "He is staying in Jerusalem because he said, 'Today the house of Israel will restore to me my grandfather’s kingdom.'"
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er i Jerusalem, for han sier: I dag vil Israel gi meg min fars kongerike tilbake.'
Og Kongen sagde: Men hvor er din Herres Søn? og Ziba sagde til Kongen: See, han blev i Jerusalem, thi han sagde: Idag skal Israels Huus give mig min Faders Rige igjen.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte: Se, han er i Jerusalem. Han sa nemlig: I dag skal Israels hus gi meg tilbake riket til min far.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said to the king, Behold, he remains at Jerusalem: for he said, Today shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er sønnen til din herre?' Siba svarte kongen: 'Han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.'
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
And the king{H4428} said,{H559} And where is thy master's{H113} son?{H1121} And Ziba{H6717} said{H559} unto the king,{H4428} Behold, he abideth{H3427} at Jerusalem;{H3389} for he said,{H559} To-day{H3117} will the house{H1004} of Israel{H3478} restore{H7725} me the kingdom{H4468} of my father.{H1}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, And where is thy master's{H113} son{H1121}? And Ziba{H6717} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Behold, he abideth{H3427}{(H8802)} at Jerusalem{H3389}: for he said{H559}{(H8804)}, To day{H3117} shall the house{H1004} of Israel{H3478} restore{H7725}{(H8686)} me the kingdom{H4468} of my father{H1}.
The kynge sayde: Where is thy lordes sonne? Siba sayde vnto the kynge: Beholde, he abyde that Ierusale, for he saide: To daye shal ye house of Israel restore my fathers kigdome vnto me.
And the king sayde, But where is thy masters sonne? Then Ziba answered the King, Beholde, he remayneth in Ierusalem: for he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king sayde: Where is thy maisters sonne? Ziba aunswered vnto the king, Behold he tarieth still at Hierusalem: For he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king said, And where [is] thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
The king said, Where is your master's son? Ziba said to the king, Behold, he abides at Jerusalem; for he said, Today will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king saith, `And where `is' the son of thy lord?' and Ziba saith unto the king, `Lo, he is abiding in Jerusalem, for he said, To-day do the house of Israel give back to me the kingdom of my father.'
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said, He is still at Jerusalem: for he said, Today Israel will give back to me the kingdom of my father.
The king said, "Where is your master's son?" Ziba said to the king, "Behold, he is staying in Jerusalem; for he said, 'Today the house of Israel will restore me the kingdom of my father.'"
The king asked,“Where is your master’s grandson?” Ziba replied to the king,“He remains in Jerusalem, for he said,‘Today the house of Israel will give back to me my grandfather’s kingdom.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
5 Da kong David kom til Bahurim, se, da kom det ut en mann fra Sauls hus, ved navn Sjimi, sønn av Gera; han kom ut og forbannet mens han kom.
1 David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
2 Det var en tjener fra Sauls hus ved navn Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
3 Kongen spurte: Er det ikke noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Det er en sønn av Jonatan som er lam i føttene.
4 Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
5 Da sendte kong David noen for å hente ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo Debar.
6 Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
7 David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Mefibosjet bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en slik død hund som meg?
9 Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt din mesters sønn.
10 Derfor skal du og dine sønner og dine tjenere dyrke jorden for ham, og bringe inn fruktene, så din mesters sønn kan ha mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise brød ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Alt som min herre, kongen, har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Men Mefibosjet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Mefibosjet hadde en ung sønn ved navn Mika. Alle som bodde i Sibas hus var tjenere for Mefibosjet.
13 Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føtter.
28 For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
29 Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
30 Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet i fred til sitt eget hus.
1 Da David hadde gått litt forbi toppen av åsen, se, der møtte Siba, tjeneren til Mefiboset, ham med et par esler salet, og på dem to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre sommerfrukter og en flaske vin.
2 Kongen sa til Siba: Hva er meningen med dette? Og Siba svarte: Eslene er for kongens hus å ri på, og brødet og sommerfruktene er for de unge mennene å spise, og vinen er for dem som blir trette i ørkenen å drikke.
24 Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt føttene sine, trimmet skjegget eller vasket klærne fra dagen da kongen dro til den dagen han kom igjen i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
26 Han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sale eselet selv, for å ri på det og gå til kongen, fordi din tjener er halt.
10 Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
19 Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
56 Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
11 Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til huset hans? For hele Israels ord er kommet til kongen, til huset hans.
8 Herren har gjengjeldt deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt kongeriket i Absaloms, din sønns, hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet hans av.
10 Men kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere Serujas sønner? La ham forbannes, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
36 Kongen sendte og kalte Sjimei, og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem, og bli der, og gå ikke ut derfra noe sted.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
38 Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
38 Og Sjimei sa til kongen: Det er godt; som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Og Sjimei bodde i Jerusalem mange dager.
27 Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
15 Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sine ansikter mot meg for å gjøre meg til konge; men kongeriket ble vendt og ble min brors, for det var fra Herren.
36 Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
27 Kongen sa også til Sadok, presten: Er du ikke en seer? Gå tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Evjatar.
25 Kongen sa til Sadok: Bring Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil han la meg komme tilbake, og vise meg både den og hans bolig.
8 De brakte Ishbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Ishboset, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; Herren har denne dagen hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.»
17 Han hadde tusen menn av Benjamin med seg, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, og de gikk over Jordan foran kongen.
3 Og hele menigheten gjorde en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: 'Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har talt om Davids sønner.'
16 Nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovet din tjener David, min far, og si: Det skal aldri mangle en mann for deg foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn akter på sin vei for å vandre i min lov, slik du har vandret foran meg.
31 «Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli etablert, heller ikke ditt kongerike. Send nå og hent ham til meg, for han skal sannelig dø.»
19 Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»