1 Samuelsbok 10:27
Men noen udannede mennesker sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» Og de foraktet ham, og gav ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen udannede mennesker sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» Og de foraktet ham, og gav ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen Belials sønner sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og ga ham ikke noen gaver. Men han tidde.
Men noen lovløse menn sa: Hvordan skulle denne kunne redde oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han holdt seg taus.
Men noen verdiløse menn sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han forholdt seg taus.
Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og førte ham ingen gaver. Men Saul lot som han ikke hørte det.
Men sønnene av Belial sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? Og de foraktet ham, og ga ham ingen gaver. Men han holdt seg stille.
Men noen onde mennesker sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og ga ham ingen gaver, men Saul lot som han ikke hørte det.
Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gaver, men Saul lot som om han ikke hørte det.
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
Men Belials sønner sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? De så ned på ham og gav ham ingen gaver, men han lot dem være i fred.
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
Men noen usle menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men han lot som ingenting.
But some worthless men said, 'How can this man save us?' So they despised him and did not bring him a gift, but Saul kept silent.
Men noen onde mennesker sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men Saul lot som ingenting.
Men (nogle) Belials Børn sagde: Hvad skulde denne frelse os? og de foragtede ham og førte ham ikke Skjenk; men han var, som han havde været døv.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
Men noen ugudelige menn sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» De foraktet ham og bragte ham ingen gaver, men han lot som ingenting.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no gifts. But he held his peace.
Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen frelse oss?" De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne redde oss?» Og de foraktet ham og brakte ikke noen gave til ham. Men han lot som ingenting.
Men noen onde menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen verdiløse menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De ringeaktet ham og ga ham ingen gave.
But the childre of Belial sayde: What shal this felowe helpe vs, and despysed him, & broughte him no presente. But he made him as though he herde it not.
But the wicked men saide, Howe shall hee saue vs? So they despised him, and brought him no presents: but he held his tongue.
But the children of Belial sayd: Howe shall he saue vs? And they despised him, and, brought him no presentes: And he helde his tongue.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? They despised him, and brought him no present. But he held his peace.
and the sons of worthlessness have said, `What! this one doth save us!' and they despise him, and have not brought to him a present; and he is as one deaf.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain good-for-nothing persons said, How is this man to be our saviour? And having no respect for him, they gave him no offering.
But certain worthless fellows said, "How shall this man save us?" They despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But some wicked men said,“How can this man save us?” They despised him and did not even bring him a gift. But Saul said nothing about it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Vær derfor nå klar over og overvei hva du vil gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en så elendig mann at ingen kan tale til ham.
22Da svarte alle de onde mennene og Belials menn blant dem som hadde gått med David, og sa: «Siden de ikke dro med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, unntatt hver mann sin kone og sine barn, så de kan ta dem med og dra.»
23David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
26Saul gikk også hjem til Gibea, og med ham gikk en gruppe menn som Gud hadde berørt hjertet til.
7Saul sa da til tjeneren: «Men se, hvis vi går dit, hva skal vi da ta med til mannen? For det brød vi hadde med, er slutt, og vi har ingen gave å gi Guds mannen. Hva har vi?»
9Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
10Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det finnes mange tjenere nu for tiden som bryter ut fra sine herrer.
11Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
12Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
24Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.
1Det var en mann der, en av Belials menn, som het Seba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
4Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere.
5De svarte kongen: Mannen som ønsket å utrydde oss og planla å utslette oss, slik at vi ikke lenger kunne forbli innen noen av Israels grenser,
6la oss få syv menn av hans sønner, og vi vil henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, han som Herren utvalgte. Da sa kongen: Jeg vil gi dem til dere.
7David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
3Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
4Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.
5Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
13Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
12Da sa folket til Samuel: "Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan ta livet av dem."
36Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: "Svar ham ikke."
21Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
10da en kom og fortalte meg, og sa: ‘Se, Saul er død’, og trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som belønning for hans nyhet!
22De spurte Herren igjen: «Har mannen kommet hit?» Herren svarte: «Se, han gjemmer seg blant bagasjen.»
39For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.
37Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
21Saul svarte ved å si: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min familie den minste av alle slektene i Benjamin? Hvorfor taler du slik til meg?»
7Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
30Han vendte seg bort fra ham mot en annen og gjentok det samme spørsmålet, og folket ga ham det samme svaret som tidligere.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
25La ikke min herre legge merke til denne elendige mannen Nabal, for som hans navn er sånn er han. Nabal er hans navn og galenskap er med ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.
22Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
42De så seg om, men det var ingen til å redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
26David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
27Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.
7Og det samlet seg omkring ham udugelige menn, Belials barn, som styrket seg mot Rehabeam, Salomos sønn, da Rehabeam var ung og svakhjertet og ikke kunne stå imot dem.
11David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
25Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
4Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send mannen tilbake. La ham gå til stedet du har gitt ham, og la ham ikke dra i kamp med oss, for han kan bli en fiende i slaget. Hvordan skulle han kunne forlike seg med sin herre, om ikke med disse menns hoder?»
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av kveg som jeg hører?
8Da ble Saul meget vred, og denne uttalelsen mislikte ham; han sa: "De har gitt David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?"
12Men Elis sønner var Belials sønner og kjente ikke Herren.