Dommerne 18:25
Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
Da sa Danittene til ham: La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan hissige menn falle over deg, og du mister livet, både du og din husstand.
Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
Da sa Dans sønner til ham: La ikke stemmen din høres hos oss, ellers kan menn med hardt sinn falle over dere, og du mister livet, du og ditt husfolk.
Dans barn sa til ham: 'Pass på at du ikke hever stemmen blant oss, ellers kan vrede menn falle over deg, og du mister livet, og livet til din husstand.'
Danittene sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ellers kan hissige menn komme over deg, og du kan miste livet, sammen med livet til din husstand.
Da sa Dans menn til ham: Ikke la din røst høres mer hos oss, ellers kan bitre menn falle over dere, og du kan miste ditt liv og ditt folks liv.
Dans sønner svarte ham: 'La være å la din stemme høres hos oss, ellers kan noen menn i bitterhet overfalle deg, og ta livet av deg og ditt hus.'
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Danittens etterkommere sa til ham: «La ikke din stemme høres blant oss, for da kan sinte menn storme inn og ta livet ditt sammen med alle i ditt hus.»
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Men Dans menn sa til ham: «La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan noen vrede menn angripe deg, og du setter både ditt eget og dine familiemedlemmers liv i fare.»
The Danites said to him, 'Don’t raise your voice with us, or some bitter-tempered men might attack you, and you and your family could lose your lives.'
Dans barn sa til ham: La ikke din røst høres blant oss, ellers kommer kanskje noen menn i sinnet til å angripe deg, og du vil miste livet og dine husholdninger.
Da sagde Dans Børn til ham: Lad din Røst ikke høres hos os, at Mænd, som ere bittre i Sindet, ikke skulle falde an paa eder, og du skulde forspilde dit Liv og dit Folks Liv.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
Dans barn sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, ellers kan det hende at noen rasende menn angriper deg, og du mister livet, sammen med ditt hus.
And the children of Dan said to him, Do not let your voice be heard among us, lest angry men fall upon you and you lose your life, with the lives of your household.
Dans barn sa til ham: "La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ikke sinte menn skal falle over deg og du mister livet ditt, med livet til ditt husfolk."
Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
Danittene sa til ham: La ikke din stemme høres blant oss, ellers kan sinte menn falle over deg, og du taper livet, både du og din husstand.
Da sa danittene til ham: Si ikke mer, ellers kan bitre menn angripe deg og koste deg livet og livet til dine folk.
And the children{H1121} of Dan{H1835} said{H559} unto him, Let not thy voice{H6963} be heard{H8085} among us, lest angry{H4751} fellows{H582} fall{H6293} upon you, and thou lose{H622} thy life,{H5315} with the lives{H5315} of thy household.{H1004}
And the children{H1121} of Dan{H1835} said{H559}{(H8799)} unto him, Let not thy voice{H6963} be heard{H8085}{(H8686)} among us, lest angry{H4751}{H5315} fellows{H582} run{H6293}{(H8799)} upon thee, and thou lose{H622}{(H8804)} thy life{H5315}, with the lives{H5315} of thy household{H1004}.
But the childre of Dan saide vnto him: Let not thy voyce be herde amoge vs, that some wrothfull me thrust not at the, and so yi soule and the soule of yi house be destroyed.
And the children of Dan sayde vnto him, Let not thy voyce be heard among vs, least angrie fellowes runne vpon thee, and thou lose thy life with the liues of thine housholde.
And the children of Dan said vnto him: Let not thy voyce be hearde among vs, lest angrye felowes runne vpon thee, & thou lose thy lyfe, with the lyues of all thyne housholde.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
And the sons of Dan say unto him, `Let not thy voice be heard with us, lest men bitter in soul fall upon you, and thou hast gathered thy life, and the life of thy household;'
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said to him, Say no more, or men of bitter spirit may make an attack on you, causing loss of your life and the lives of your people.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
The Danites said to him,“Don’t say another word to us, or some very angry men will attack you, and you and your family will die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Så dro danittene videre. Da Mika så at de var for sterke for ham, vendte han seg og dro tilbake til huset sitt.
27 De tok gjenstandene Mika hadde laget og presten han hadde, og kom til Laish, til et folk som var fredelig og trygg. De slo dem med sverdets egg, og brente byen med ild.
28 Det var ingen som kunne redde dem, for de var langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre mennesker; og byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde byen opp igjen og bodde der.
29 De kalte byen Dan, etter navnet på deres far Dan, som var sønn av Israel. Men byens navn var opprinnelig Laish.
30 Danittenes barn satte opp den utskårne billedstøtten for seg. Og Jonatan, sønn av Gershom, sønn av Moses, han og hans sønner var prester for Dans stamme inntil den dagen landet ble bortført i fangenskap.
21 De vendte om og dro av sted, og satte barna, buskapen og eiendelene foran seg.
22 Da de var et godt stykke fra Mikas hus, samlet mennene i husene nær Mikas hus seg og tok opp jakten på danittene.
23 De ropte etter danittene. Danittene snudde seg og sa til Mika: 'Hva er det med deg, siden du samler en slik styrke?'
24 Han svarte: 'Dere har tatt mine guder som jeg laget, og presten, og dratt av sted. Hva har jeg nå? Og dere spør meg: Hva er det med deg?'
1 På den tiden var det ingen konge i Israel, og Danittenes stamme søkte etter et arveland for seg å bo i; for til den dag hadde de ikke fått noen arvelod blant Israels stammer.
2 Danittenes barn sendte fem menn fra sin slekt, sterke krigere fra Sorga og Eshtaol, for å speide og utforske landet. De sa til dem: 'Gå og undersøk landet.' Da de kom til Efraims fjellområde, til Mikas hus, overnattet de der.
3 Mens de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De gikk dit og spurte ham: 'Hvem brakte deg hit? Hva gjør du her? Hva har du her?'
13 Derfra fortsatte de til Efraims fjellområde og kom til Mikas hus.
14 De fem mennene som hadde vært og speidet ut landet Laish, sa til sine brødre: 'Vet dere at det finnes en efod, terafim, en utskåret og en støpt billedstøtte i disse husene? Overvei nå hva dere skal gjøre.'
15 De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
16 De 600 mennene fra Dan, rustet med krigsvåpen, stod ved inngangen til porten.
17 De fem mennene som hadde tatt på seg oppdraget med å speide ut landet, gikk inn og tok den utskårne billedstøtten, efoden, terafimene og den støpte billedstøtten, mens presten stod ved inngangen til porten med de 600 mennene rustet med krigsvåpen.
18 Da disse gikk inn i Mikas hus og tok den utskårne billedstøtten, efoden, terafimene og den støpte billedstøtten, sa presten til dem: 'Hva gjør dere?'
19 De svarte ham: 'Vær stille, legg hånden på munnen din og bli med oss. Vær en far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for en manns hus, eller at du blir prest for en stamme og slekt i Israel?'
34 Amorittene presset Dans barn opp i fjellene og tillot dem ikke å komme ned i dalen.
47 Og grensen av Dans barn var for liten for dem. Derfor dro Dans barn opp for å kjempe mot Lesjem, og tok det og slo det med sverdets egg, og de tok det i eie, og bodde der, og kalte Lesjem for Dan, etter navnet til Dan, deres far.
48 Dette er arven til stammen av Dans barn etter deres familier, disse byene med deres landsbyer.
10 Når dere kommer dit, vil dere komme til et folk som lever i trygghet, og til et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
11 Fra slekten til danittene dro det så 600 menn fra Sorga og Eshtaol, rustet med krigsvåpen.
7 De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
14 De som sverger ved Samarias skyld og sier: "Din gud lever, Dan," og: "Veien til Beersheba lever," de skal falle og aldri reise seg igjen.
38 Av Dans barn, etter deres generasjoner, etter deres familier, ved fedrenes hus, etter tallet på navnene, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i krig;
12 De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
27 Men noen udannede mennesker sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» Og de foraktet ham, og gav ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
15 For en røst forkynner fra Dan, og bringer dårlige nyheter fra Efraims fjell.
23 Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.
16 Dan skal dømme sitt folk som en av Israels stammer.
23 David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
14 Mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, dersom du ikke røper vårt ærend. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og trofasthet mot deg.
30 Jakob sa til Simeon og Levi: Dere har brakt trøbbel over meg ved å gjøre meg motbydelig blant landets innbyggere, kanaanittene og perisittene. Jeg er fåtallig, og de vil samle seg mot meg og slå meg, og jeg vil bli utslettet, jeg og mitt hus.
16 Lyden av hans hesters fnysing ble hørt fra Dan: Hele landet skalv ved lyden av knisingen fra hans sterke hester; for de kom og fortærte landet og alt som var i det, byen og de som bodde der.
21 Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
22 La et rop høres fra deres hus, når du bringer en hær brått over dem; for de har gravd en grop for å ta meg, og skjult snarer for mine føtter.
18 for at Herren ikke skal se det og mislike det, og vende sin vrede fra ham.
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker å ta ditt liv, som sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd:
11 Så skal hele Israel høre og frykte, og ikke gjøre slik ondskap iblant dere lenger.
12 Hvis du hører si i en av dine byer, som Herren din Gud gir deg til å bo i,
40 Og den sjuende lodd kom ut for stammen til Dans barn etter deres familier.