De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laisj. De så folket som bodde der: de levde sorgløst, etter sidonernes vis, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne ydmyke dem i noe; de var langt borte fra sidonerne og hadde ikke handel med noe folk.
De fem mennene dro av sted og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde trygt etter sidonernes skikk, rolige og uten bekymring. Det var ingen som krenket dem eller hersket over dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
Så dro de fem mennene videre til byen Laish. De så at folket som bodde der, levde trygt, som sidonierne, i fred og tillit. Det var ingen som kunne skade dem i landet, og de hadde ikke arvinger til nød. De var langt fra sidonierne og hadde ingen forbindelser med andre folk.
De så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, etter Zidoniers skikk, stille; det fantes ingen fyrste i landet som kunne sette dem på skam, og de var langt fra Zidoniere og hadde ingen forbindelser med andre.
De fem mennene dro og kom til Lais, og de så et folk som levde trygt, stille og i fred, som sidonerne. Det var ingen som truet dem, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med andre mennesker.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laish. De så at folket der levde trygt, slik sidonerne gjorde, fredelig og trygt. Det manglet ikke noe i landet, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen sak med andre mennesker.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish, hvor de så at folket levde ubekymret, på samme måte som zidonerne – fredelig og trygt, uten noen myndighet til å irettesette dem, og de holdt seg langt unna Zidon.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. Der så de folket som bodde trygt, etter sidonernes skikk, stille og trygge. Det var ingen som hersket over dem eller krenket dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
The five men left and came to Laish. They saw that the people there were living in security, like the Sidonians—peaceful and unsuspecting. No one in the land was oppressing them or causing harm. They lived far from the Sidonians and had no relationship with any other people.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. De så folket som bodde der, leve trygt, som sidonerne, stille og trygge. Det var ingen som kunne krenke dem i landet, som kunne ta fra dem noen ting. De var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med mennesker.
Da gik de fem Mænd og kom til Lais; og de saae, at det Folk, som der var midt udi, boede tryggeligen, de vare rolige og trygge efter de Zidoniers Viis, og der var Ingen, som lastede nogen Ting i Landet, som havde Magt til at styre dem; og de vare langt fra de Zidonier og havde ingen Handel med (noget) Menneske.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene videre og kom til La'isj og så folkene der, hvordan de levde trygt, på samme måte som sidonerne, rolige og trygge. Det var ingen myndighetsperson i landet som kunne gjøre dem skam, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen handel med noen.
Then the five men departed and came to Laish, and saw the people that were there, how they dwelt securely like the Zidonians, quiet and secure, and there was no magistrate in the land to put them to shame in anything, and they were far from the Zidonians and had no business with anyone.
Så dro de fem mennene, og kom til Laïs, og så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, slik sidonierne gjorde, stille og sikre. For det var ingen i landet som hadde makt til å gjøre dem noen skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen omgang med andre.
Da dro de fem mennene til Laish, og de så folket som bodde der trygt, som sidonerne, rolige og selvsikre; ingen forsøkte å skade dem, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
Da dro de fem mennene videre til Laish, og de så folket som bodde der i trygghet, på samme måte som sidonierne, rolige og trygge. Det fantes ingen autoritet i landet som kunne påføre dem skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen forretninger med noen.
Så dro de fem videre til Laish og så folket der som levde trygt og uten bekymring, som sidonere, rolige og trygge. De hadde alt de trengte, og de holdt til langt fra sidonere og hadde ingen handel med Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Then the fyue men wente their waye, & came vnto Lais, and sawe that the people which was therin, dwelt sure, euen as ye Sidonians, at rest, and carelesse, and that there was no lorde in the londe to vexe them, and were farre from the Sidonias, and had nothinge to do with eny man.
Then the fiue men departed and came to Laish, and sawe the people that were therein, which dwelt carelesse, after the maner of the Zidonians, quiet and sure, because no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: also they were farre from the Zidonians, and had no businesse with other men.
Then the fyue men departed, & came to Lais, and sawe the people that were therin, howe they dwelt carelesse, after the maner of the Sidons styll, & without castyng of perils, and that no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: but were farre from the Sidons, and had no busynesse with other men.
¶ Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that [were] therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and [there was] no magistrate in the land, that might put [them] to shame in [any] thing; and they [were] far from the Zidonians, and had no business with [any] man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
And the five men go, and come in to Laish, and see the people which `is' in its midst, dwelling confidently, according to the custom of Zidonians, quiet and confident; and there is none putting to shame in the land in `any' thing, possessing restraint, and they `are' far off from the Zidonians, and have no word with `any' man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put `them' to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men went on their way and came to Laish and saw the people who were there, living without thought of danger, like the Zidonians, quiet and safe; for they had everything on earth for their needs, and they were far from the Zidonians and had no business with Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, in the way of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
So the five men journeyed on and arrived in Laish. They noticed that the people there were living securely, like the Sidonians do, undisturbed and unsuspecting. No conqueror was troubling them in any way. They lived far from the Sidonians and had no dealings with anyone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
26Så dro danittene videre. Da Mika så at de var for sterke for ham, vendte han seg og dro tilbake til huset sitt.
27De tok gjenstandene Mika hadde laget og presten han hadde, og kom til Laish, til et folk som var fredelig og trygg. De slo dem med sverdets egg, og brente byen med ild.
28Det var ingen som kunne redde dem, for de var langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre mennesker; og byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde byen opp igjen og bodde der.
29De kalte byen Dan, etter navnet på deres far Dan, som var sønn av Israel. Men byens navn var opprinnelig Laish.
13Derfra fortsatte de til Efraims fjellområde og kom til Mikas hus.
14De fem mennene som hadde vært og speidet ut landet Laish, sa til sine brødre: 'Vet dere at det finnes en efod, terafim, en utskåret og en støpt billedstøtte i disse husene? Overvei nå hva dere skal gjøre.'
15De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
8Da de kom tilbake til sine brødre i Sorga og Eshtaol, spurte brødrene dem: 'Hva har dere å si?'
9De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
10Når dere kommer dit, vil dere komme til et folk som lever i trygghet, og til et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
11Fra slekten til danittene dro det så 600 menn fra Sorga og Eshtaol, rustet med krigsvåpen.
6Presten svarte dem: 'Gå med fred, reisen dere går på er under Herrens oppsyn.'
1På den tiden var det ingen konge i Israel, og Danittenes stamme søkte etter et arveland for seg å bo i; for til den dag hadde de ikke fått noen arvelod blant Israels stammer.
2Danittenes barn sendte fem menn fra sin slekt, sterke krigere fra Sorga og Eshtaol, for å speide og utforske landet. De sa til dem: 'Gå og undersøk landet.' Da de kom til Efraims fjellområde, til Mikas hus, overnattet de der.
3Mens de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De gikk dit og spurte ham: 'Hvem brakte deg hit? Hva gjør du her? Hva har du her?'
6I de dager var det ingen konge i Israel, og hver mann gjorde det som virket rett i hans egne øyne.
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, fra Judahs slekt, som var en levitt, og han bodde der.
17De fem mennene som hadde tatt på seg oppdraget med å speide ut landet, gikk inn og tok den utskårne billedstøtten, efoden, terafimene og den støpte billedstøtten, mens presten stod ved inngangen til porten med de 600 mennene rustet med krigsvåpen.
6Deretter kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi, og de kom til Dan-Jaan og rundt til Sidon.
15De bøyde av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
5I de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant landets innbyggere.
22Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
11Du skal si: Jeg vil dra opp til det ubefestede landet, jeg vil dra til de som er i ro, som bor trygt, de som bor uten murer og uten bommer og porter.
25I de dager var det ingen konge i Israel: Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
26Etter at de har båret sin skam og alle deres overtredelser som de har syndet mot meg med, da de bodde trygt i sitt land og ingen skremte dem.
3Nemlig de fem fyrstene av filisterne, alle kanaaneerne, sidonerne og hevittene som bodde på Libanonfjellet, fra Baal-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.
21De vendte om og dro av sted, og satte barna, buskapen og eiendelene foran seg.
22Da de var et godt stykke fra Mikas hus, samlet mennene i husene nær Mikas hus seg og tok opp jakten på danittene.
21Disse menn er fredelige med oss; la dem bo i landet og handle der, for landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre til koner, og gi dem våre døtre.
6På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
16Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem derfor vende tilbake, hver til sitt hus, i fred.»
9Filisterne dro også opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
3For nå skal de si: «Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Hva kan da en konge gjøre for oss?»
12Hvis du hører si i en av dine byer, som Herren din Gud gir deg til å bo i,
25Det skjedde i begynnelsen av deres bosetting der, at de fryktet ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og de drepte noen av dem.
19De svarte ham: 'Vær stille, legg hånden på munnen din og bli med oss. Vær en far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for en manns hus, eller at du blir prest for en stamme og slekt i Israel?'
9Folket ble talt, og se, det var ingen av innbyggerne i Jabesj-Gilead der.
9Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi forblir stille. Om vi venter til morgenlyset, vil det komme over oss en ulykke. Nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
7Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
21Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, nær veien til Hamat.
11Fra lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der skal de prise Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdighet mot Israels landsbyboere. Da gikk Herrens folk ned til portene.
5Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
1Og det skjedde i de dager, da det ikke var en konge i Israel, at det var en levitt som oppholdt seg ved foten av Efraims fjell, og han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.