2 Kongebok 7:9
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi forblir stille. Om vi venter til morgenlyset, vil det komme over oss en ulykke. Nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi forblir stille. Om vi venter til morgenlyset, vil det komme over oss en ulykke. Nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og likevel tier vi. Venter vi til morgengry, vil straff ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.»
Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, pådrar vi oss skyld. Kom, la oss gå og melde dette i kongens hus.»
Men de sa til hverandre: Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, kommer skyld over oss. Kom, la oss gå og melde det i kongens hus.
Så sa de til hverandre: 'Vi gjør ikke rett; i dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille! Hvis vi venter til morgengry, vil vi få straff for vår taushet. La oss gå og melde det til kongepalasset.'
Da sa de til hverandre: Vi handler galt; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi kan ikke holde oss stille; hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss; nå derfor, la oss gå og fortelle kongen.
Så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; dette er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til det blir lyse morgen, vil vi pådra oss skyld. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Så sa de til hverandre: Det vi gjør er ikke riktig. I dag er en dag med gode nyheter, men vi tier. Venter vi til morgenen, fører det skyld over oss. Kom, la oss gå og fortelle det ved kongens hus.
Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
Da sa de til hverandre: Dette ordner det ikke for oss. I dag bringer vi gode nyheter og holder på å tie stille; om vi venter til morgengryet, kan noe uheldig skje med oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens husholdning.
Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil straffen finne oss. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Then they said to each other, "What we’re doing is not right. This is a day of good news, and we are keeping it to ourselves. If we wait until daylight, punishment will overtake us. Let’s go and report this at the royal palace."
Så sa de til hverandre: Det vi gjør nå, er ikke riktig. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgenen blir lys, vil det komme straff over oss. La oss nå gå og fortelle det til kongens hus.
Da sagde de, den Ene til den Anden: Vi gjøre ikke ret, denne Dag er et godt Budskabs Dag, og skulde vi tie? dersom vi bie, indtil det bliver lys Morgen, da rammer vor Misgjerning os; saa gaaer nu, og lader os komme og give det tilkjende for Kongens Huus.
Then they said one to another, We do not well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Da sa de til hverandre: Dette er ikke riktig. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi holder dem for oss selv. Hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss. Så nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
Then they said one to another, We do not do well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we wait until the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Så sa de til hverandre: Vi handler ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss. Kom nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
Så sa de til hverandre: 'Det vi gjør er ikke rett. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil vi bli straffet. La oss derfor gå og fortelle dette til kongens hus.'
Men så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, men vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss; derfor, kom, la oss gå og fortelle kongens hus det.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. I dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille: hvis vi venter til morgenen, vil straff komme over oss. La oss gå og fortelle det til kongens hus.
But one of them saide vnto another: Let vs not do thus, this daye is a daye of good tidynges. Yf we kepe this secrete and byde tyll the lighte mornynge, oure trespace wyl be founde out. Let vs go now therfore, that we maye come, & tell the kynges house.
Then saide one to another, We doe not well: this day is a day of good tidings, and we holde our peace. If we tary till day light, some mischiefe will come vpon vs. Nowe therefore, come, let vs goe, and tell the Kings housholde.
Then sayde one to another: We do not well this day, forasmuche as it is a day to bring good tydinges, and we holde our peace. If we tarie till the day light, some mischiefe wil come vpon vs: Now therfore come, that we may go and tell the kinges housholde.
Then they said one to another, We do not well: this day [is] a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Then they said one to another, We aren't doing right. This day is a day of good news, and we hold our peace: if we wait until the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
And they say one unto another, `We are not doing right this day; a day of tidings it `is', and we are keeping silent; and -- we have waited till the light of the morning, then hath punishment found us; and now, come and we go in and declare to the house of the king.'
Then they said one to another, We do not well; this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
Then they said one to another, We do not well; this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
Then they said to one another, We are not doing right. Today is a day of good news, and we say nothing: if we go on waiting here till the morning, punishment will come to us. So let us go and give the news to those of the king's house.
Then they said one to another, "We aren't doing right. This day is a day of good news, and we keep silent. If we wait until the morning light, punishment will overtake us. Now therefore come, let us go and tell the king's household."
Then they said to one another,“It’s not right what we’re doing! This is a day to celebrate, but we haven’t told anyone. If we wait until dawn, we’ll be punished. So come on, let’s go and inform the royal palace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Så de kom og ropte til byens portvakter og fortalte dem og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, det var ingen der, ingen menn å høre, men hestene bundet og eslene bundet, og teltene slik de var.
11Og portvaktene ropte ut, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
13Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
3Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
4Om vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der; og om vi blir her, vil vi også dø. Derfor la oss nå gå til Syriernes leir: om de sparer oss, skal vi leve; og om de dreper oss, skal vi bare dø.
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
6For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid imot oss hetittkongene og egypterkongene for å komme over oss.
7Så de reiste seg og flyktet i skumringen. De forlot teltene og hestene og eslene, leiren som den var, og flyktet for sitt liv.
8Da de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, tok derfra sølv, gull og klær, gikk av sted og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt og tok derfra også, og gikk og gjemte det.
8Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp; for Herren har overgitt dem i våre hender, og dette skal være tegnet for oss."
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
9De sa til budbærerne som kom: "Slik skal dere si til mennene i Jabesh Gilead: I morgen, når solen blir varm, skal dere få hjelp." Så kom budbærerne og fortalte det til mennene i Jabesh, og de gledet seg.
10Mennene i Jabesh sa: "I morgen skal vi gå ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere finner godt."
15Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, uro.
15Men mennene var svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi savnet ingenting alle dagene vi gikk med dem når vi var på markene.
16De var en mur for oss både natt og dag, alle dager vi var med dem og gjette småfeet.
23David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
7Saul sa da til tjeneren: «Men se, hvis vi går dit, hva skal vi da ta med til mannen? For det brød vi hadde med, er slutt, og vi har ingen gave å gi Guds mannen. Hva har vi?»
14Nå, ettersom vi har underhold fra kongens palass, og det ikke passer for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt og informert kongen;
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
15Og de fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper, som syrerne hadde kastet fra seg i all hast. Og budbringerne kom tilbake og fortalte kongen.
29At du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke rørte ved deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
3Og jeg sa til dem: La ikke portene i Jerusalem åpnes før solen er blitt varm; mens de fortsatt står på plass, la dem lukke dørene og barrikadere dem. Utnevn vakter av innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt, og hver og en overfor sitt eget hus.
7Siden våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, til fangenskapet, til plyndring og til forvirrelse av ansikt, slik det er i dag.
13De sa til dem: Dere skal ikke bringe fangene hit; for vi har allerede forbrutt oss mot Herren, og dere tenker å legge mer til våre synder og overtredelser, for vår skyld er stor, og det er en stor vrede mot Israel.
36Ved solnedgang gikk det ut et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
6De svarte ham: En mann kom opp og møtte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
9De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
3Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
4Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.
11Levittene stilnet folket ved å si: Vær stille, for dagen er hellig; vær ikke bedrøvet.
14Se, om kvelden er det ulykke; og før morgenen er han ikke der. Dette er delen for de som plyndrer oss, og lodd for de som røver oss.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
25Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, kommer han med nyheter. Og mannen kom nærmere.
26Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann løper alene. Og kongen sa: Han kommer også med nyheter.
15Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
7Morgenen er kommet over deg, du som bor i landet: tiden er kommet, dagen med forvirring er nær, og ikke lyden av gledeshyl fra fjellene.
16Da de hørte alle ordene, ble de redde, de så på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen alt dette.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
19Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
9Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."