2 Kongebok 10:9
Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
Neste morgen gikk han ut, sto frem og sa til hele folket: 'Dere er uskyldige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham. Men hvem har så drept alle disse?'
Om morgenen gikk han ut, stod og sa til folket: Dere er rettferdige; jeg konspirerte mot min herre, og drepte ham; men hvem drepte alle disse?
Neste morgen sto han opp, gikk ut og sa til hele folket: Dere er rettferdige! Se, jeg lagde en plan mot min herre og drepte ham. Men hvem har drept alle disse?
Neste morgen stod han frem og sa til folket: «Dere er skyldfrie. Jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem slo ihjel alle disse?
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg og sa til folket: «Dere har rett. Se, jeg la en plan mot min herre og slo ham ihjel – men hvem slo ihjel alle disse?»
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
In the morning, he went out, stood before all the people, and said, "You are innocent. I conspired against my master and killed him, but who killed all these?
Neste morgen sto han og sa til alle folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg gjorde en sammensvergelse mot min herre og drepte ham, men hvem slo da alle disse i hjel?
Og det skede om Morgenen, der han gik ud og stod (der), da sagde han til alt Folket: I ere retfærdige! see, jeg, jeg haver gjort et Forbund imod min Herre og slaaet ham ihjel, men hvo haver slaget alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
Om morgenen gikk han ut og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem har drept alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him: but who killed all these?
Da det ble morgen, gikk han ut, sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut og stilte seg, og sa til folket: ‘Dere er rettferdige; se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham – men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut og sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham; men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stanset og sa til alle folket der: Dere er rettskafne menn; det er sant at jeg la planer mot min herre og drepte ham; men hvem har ansvar for å drepe alle disse?
And on the morow whan he wente forth, he stode, and sayde vnto all the people: Are ye righteous? Beholde, I haue made an appoyntmet against my lorde, and slayne him, who hath slayne all these then?
And when it was day, he went out, & stood and sayd to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, & slew him: but who slew all these?
And when it was day, he went out, and stoode, and sayde to al the folke, Ye be righteous: Behold, I conspired against my maister, and slue him: But who slue all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye [be] righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
And it cometh to pass in the morning, that he goeth out, and standeth, and saith unto all the people, `Righteous are ye; lo, I have conspired against my lord, and slay him -- and who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And in the morning he went out and, stopping, said to all the people there, You are upright men: it is true that I made designs against my master, and put him to death; but who is responsible for the death of all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, "You are righteous. Behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
In the morning he went out and stood there. Then he said to all the people,“You are innocent. I conspired against my master and killed him. But who struck down all of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er for meg, og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg til Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti personer, hos de store mennene i byen, som oppdro dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti personer, la hodene i kurver og.sendte dem til ham i Jisre'el.
8Det kom en budbringer og fortalte ham, og sa: «De har brakt hodene av kongens sønner.» Han sa: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til morgenen.»
9Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
5Da han kom dit, satt hærens offiserer der, og han sa: Jeg har et ærend å tale med deg, hærfører. Jehu sa: Hvem av oss? Og han svarte: Med deg, hærfører.
6Så reiste han seg, gikk inn i huset, og oljen ble helt over hodet hans. Han sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
7Du skal slå ditt herre Ahabs hus, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere ved Jesabels hånd.
10Dere skal vite at intet av Herrens ord om Ahabs hus skal falle til jorden, for Herren har gjort som han talte ved sin tjener Elia.»
11Så drepte Jehu alle som var igjen av Ahabs hus i Jisre'el, og alle hans stormenn, slektninger og prester, til han ikke hadde latt noen tilbake.
12Så reiste han seg og dro og kom til Samaria. På veien, ved gjeternes skjæringssted,
11Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
12Men de sa: Det er ingenting slikt; fortell oss nå. Og han sa: Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
5Så snart kongeriket var blitt styrket i hånden hans, drepte han sine tjenere, de som hadde myrdet hans far, kongen.
9Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
10Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
14Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
25Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.
26For i går fikk jeg øye på blodet til Nabot og blodet til hans sønner, sier Herren; og jeg vil gjengjelde det på dette jordet, sier Herren. Så kast ham nå dit, ifølge Herrens ord.
27Da Akasja, kongen av Juda, så dette, flyktet han mot hagen huset. Jehu fulgte etter ham og sa: Skyt ham også i vognen. Og de gjorde det ved Gur-høyden, som er ved Ibleam. Men han flyktet til Megiddo og døde der.
13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs familie i Samaria, til han hadde utslettet dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
1Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
32Herren skal føre hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, mens min far David ikke visste om det: Abner, sønn av Ner, hærføreren i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren i Juda.
32Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
25Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene og offiserene: «Gå inn og slå dem; la ingen komme ut.» Da slo de dem med sverdets egg; og vaktene og offiserene kastet dem ut og dro til byen til Ba'als hus.
27Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
17Og kongen satte den adelsmannen som han lente seg til, til å ha ansvaret over porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som gudsmannen hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
18«Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og tal til ham og si: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'»
40Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
7Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
8Og det skjedde da Jehu utøvet dom over Ahab-huset, at han fant Judas fyrster og sønnene av Ahasjas brødre som tjente Ahasja, og han drepte dem.
3Da kongedømmet var sikret for ham, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
14Så sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, seg mot Joram. (Joram hadde på det tidspunktet voktet Ramot-Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen av Syria.
13men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,
8Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Enhver som forsøker å trenge innenfor rekken, skal drepes. Dere skal være ved kongens side når han går ut og når han kommer inn.
31Og se, Kusjitten kom; og han sa: Budskap, min herre kongen, for Herren har gitt deg i dag hevn over alle dem som reiste seg mot deg.
16Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
10Stå derfor opp tidlig i morgen sammen med din herres tjenere som har kommet med deg, og når dere har reist dere tidlig og det blir lyst for dere, dra av sted.»
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’