2 Kongebok 9:32
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre evnukker ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To–tre hoffmenn så ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre hoffmenn så ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og ropte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: "Hvem er på min side? Hvem?" Og to eller tre av kammertjenerne så ut mot ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han så opp mot vinduet og ropte: 'Hvem er med meg? Hvem?' Og to-tre hoffmenn så ned mot ham.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.
Jehu løftet blikket mot vinduet og spurte: "Hvem er på min side? Hvem er det?" To eller tre eunukker så mot ham.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: 'Hvem er med meg? Hvem?' To eller tre hoffmenn kikket ned.
He looked up at the window and called out, 'Who is on my side? Who?' Two or three eunuchs looked down at him.
Jehu så opp mot vinduet og ropte: «Hvem er med meg? Hvem?» To eller tre hoffmenn så ned på ham.
Og han løftede sit Ansigt op til Vinduet og sagde: Hvo er med mig? hvo? da saae to (eller) tre Kammertjenere ud til ham.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? Who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Han løftet blikket mot vinduet og spurte: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre av hoffmennene så ut mot ham.
Han så opp mot vinduet og spurte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: «Hvem er med meg, hvem?» To eller tre hoffevnukker så opp mot ham.
Jehu så opp mot vinduet og ropte: Hvem er på min side? Hvem? To eller tre hoffmenn så ut vinduet.
And he lifte vp his face to the wyndow, and sayde: Who is with me? Then resorted there two or thre chamberlaynes vnto him.
And he lift vp his eyes to the windowe, and sayd, Who is on my side, who? Then two or three of her Eunuches looked vnto him.
And he lift vp his eyes to the windowe, and sayde: Who is of my side, who? And there loked out to him two or three chamberlaynes.
And he lifted up his face to the window, and said, Who [is] on my side? who? And there looked out to him two [or] three eunuchs.
He lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? There looked out to him two or three eunuchs.
And he lifteth up his face unto the window, and saith, `Who `is' with me? -- who?' and look out unto him do two `or' three eunuchs;
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Then, looking up to the window, he said, Who is on my side, who? and two or three unsexed servants put out their heads.
He lifted up his face to the window, and said, "Who is on my side? Who?" Two or three eunuchs looked out at him.
He looked up at the window and said,“Who is on my side? Who?” Two or three eunuchs looked down at him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29I det ellevte året til Joram, sønn av Ahab, begynte Akasja å regjere over Juda.
30Da Jehu var kommet til Jisreel, fikk Jesabel høre om det; hun sminket øynene, ordnet håret og så ut av vinduet.
31Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Hadde Simri fred etter å ha myrdet sin herre?
33Han sa: Kast henne ned. Så kastet de henne ned, og litt av hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og han trampet henne ned under føttene.
34Da han hadde gått inn, spiste og drakk han og sa: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
10Hundene skal ete Jesabel på jorder ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne. Da åpnet han døren og flyktet.
11Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
12Men de sa: Det er ingenting slikt; fortell oss nå. Og han sa: Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la den under ham på toppen av trappen. De blåste i trompetene og sa: Jehu er konge.
14Så sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, seg mot Joram. (Joram hadde på det tidspunktet voktet Ramot-Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen av Syria.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli helbredet i Jisreel for sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Og Jehu sa: Hvis dere er enige, la da ingen flykte ut av byen for å fortelle det i Jisreel.
16Så kjørte Jehu i vognen sin til Jisreel, for Joram lå der. Og Akasja, kongen av Juda, hadde dratt ned for å se Joram.
17En vaktpost sto på tårnet i Jisreel, og han så Jehus følge komme. Han sa: Jeg ser en hær komme. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre: Er det fred?
18Så dro rytteren for å møte ham og sa: Kongen spør: Er det fred? Og Jehu svarer: Hva har du å gjøre med fred? Snu deg og følg meg. Vakten rapporterte og sa: Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du å gjøre med fred? Snu deg og følg meg.
20Vakten rapporterte, og sa: Han kom til dem, men vender ikke tilbake. Han kjører som Jehu, sønn av Nimshi; for han kjører i vill fart.
21Joram sa: Gjør vognen klar. Og vognen ble gjort klar. Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots, jisreelittens, jorder.
22Da Joram så Jehu, sa han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva slags fred kan det være så lenge din mor Jesabels hor og trollkunst er så mange?
23Joram vendte seg, flyktet og ropte til Akasja: Forræderi, Akasja!
24Men Jehu spente buen med all sin kraft, og rammet Jehoram mellom skuldrene så pilen gikk ut gjennom hjertet, og han segnet i vognen.
25Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.
2Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, og få ham til å reise seg blant sine brødre og føre ham inn i et indre rom.
5Da han kom dit, satt hærens offiserer der, og han sa: Jeg har et ærend å tale med deg, hærfører. Jehu sa: Hvem av oss? Og han svarte: Med deg, hærfører.
6Så reiste han seg, gikk inn i huset, og oljen ble helt over hodet hans. Han sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
4Men de ble veldig redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå foran ham; hvordan skal vi kunne stå?»
5Han som var over huset, og han som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge, gjør det som er godt i dine øyne.»
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er for meg, og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg til Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti personer, hos de store mennene i byen, som oppdro dem.
27Da Akasja, kongen av Juda, så dette, flyktet han mot hagen huset. Jehu fulgte etter ham og sa: Skyt ham også i vognen. Og de gjorde det ved Gur-høyden, som er ved Ibleam. Men han flyktet til Megiddo og døde der.
9Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
12Så reiste han seg og dro og kom til Samaria. På veien, ved gjeternes skjæringssted,
13møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen i Juda, og sa: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er brødrene til Akasja, og vi kommer for å hilse på kongens og dronningens barn.»
14Og han sa: «Ta dem levende.» Og de tok dem levende, og drepte dem ved gropen i gjeternes skjæringssted, førtito menn, og han lot ikke noen av dem være igjen.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
23Så gikk Jehu inn med Jonadab, Rekabs sønn, til Ba'als hus, og sa til Ba'als tilbedere: «Søk og se at det ikke er noen av Herrens tjenere her med dere, bare Ba'als tilbedere.»
24Da de gikk inn for å ofre brennoffer og tilbedelse, satte Jehu åtti mann utenfor og sa: «Dersom noen av mennene som jeg har brakt i deres hender slipper unna, skal hans liv være for hans liv.»
25Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene og offiserene: «Gå inn og slå dem; la ingen komme ut.» Da slo de dem med sverdets egg; og vaktene og offiserene kastet dem ut og dro til byen til Ba'als hus.
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
8Og det skjedde da Jehu utøvet dom over Ahab-huset, at han fant Judas fyrster og sønnene av Ahasjas brødre som tjente Ahasja, og han drepte dem.
16Og han sa: «Kom med meg, og se min iver for Herren.» Så lot de ham kjøre med i vognen.
11Og portvaktene ropte ut, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
2«Nå, så snart dette brevet kommer til dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
26Mens Israels konge gikk på murene, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre, konge!
12Han sa til Gehasi, sin tjener: "Kall på denne Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun og stod foran ham.
9Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
17Da kalte han på sin tjener som tjente ham, og sa: Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
19Selv vendte han tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa kongen: «Vær stille.» Alle standende tjenere ble sendt ut av rommet.
17Den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.