2 Kongebok 10:2
«Nå, så snart dette brevet kommer til dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
«Nå, så snart dette brevet kommer til dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—
Nå, når dette brevet kommer til dere, og dere har hos dere deres herres sønner, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Når dette brevet kommer til dere, og dere hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
Brevet lød slik: 'Når dette brevet kommer til dere, og ettersom dere har herres sønner hos dere, med vogner og hester, i en befestet by og med våpen, gjør dere rede!'
Når dette brevet kommer til dere, og kongens sønner er hos dere, med vogner, hester, en befestet by og våpen,
Når dere mottar dette brevet, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner, hester, en befestet by og våpen,
«Nå, når dette brevet kommer til dere, som har herrens sønner hos dere, og også vogner, hester, en befestet by og våpen,
Så snart dette brevet kommer til dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Så snart dere mottar dette brevet, når dere ser at herrens sønner er hos dere, og at dere har stridsvogner og hester, en befestet by og rustning;
Så snart dette brevet kommer til dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
«Så snart dere mottar dette brevet, dere som hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
When this letter reaches you, since your master’s sons are with you, and you have chariots, horses, a fortified city, and weapons,
«Så snart dette brevet når dere, siden dere har deres herres sønner med dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Og nu, naar dette Brev kommer til eder, efterdi eders Herres Sønner ere hos eder, og Vognene ere hos eder, og Hestene, samt en fast Stad og Rustningen,
Now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fenced city also, and armour;
Så snart dette brevet kommer til dere, ser dere at deres mesters sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en festningsby og våpen.
As soon as this letter comes to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor;
Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
‘Nå, når dette brevet når dere, og dere har deres herres sønner hos dere, samt vognene og hestene, en beskyttet by og våpen,
Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner, hester, en befestet by og våpen,
Så snart dere får dette brevet, nå som deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Whan this letter commeth vnto you wt whom are youre lordes sonnes, charetes, horses, stronge cities, & ordynaunce,
Nowe when this letter commeth to you, (for ye haue with you your masters sonnes, yee haue with you both charets and horses, and a defenced citie, and armour)
Nowe when this letter commeth to you (ye that haue with you your maisters sonnes, ye haue with you both charets and horses, a strong citie haue ye also, and harnesse)
Now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons [are] with you, and [there are] with you chariots and horses, a fenced city also, and armour;
Now as soon as this letter comes to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor;
`And now, at the coming in of this letter unto you, and with you `are' sons of your lord, and with you `are' the chariots and the horses, and a fenced city, and the armour,
And now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor;
And now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor;
Straight away, when you get this letter, seeing that your master's sons are with you, and that you have carriages and horses and a walled town and arms;
"Now as soon as this letter comes to you, since your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor.
“You have with you the sons of your master, chariots and horses, a fortified city, and weapons. So when this letter arrives,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ahab hadde sytti sønner i Samaria, og Jehu skrev brev og sendte til Samaria, til herskerne i Jisre'el, til de eldste og til dem som tok hånd om Ahabs barn, og sa:
3velg den beste og mest egnede av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for deres herres hus.»
4Men de ble veldig redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå foran ham; hvordan skal vi kunne stå?»
5Han som var over huset, og han som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge, gjør det som er godt i dine øyne.»
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er for meg, og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg til Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti personer, hos de store mennene i byen, som oppdro dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti personer, la hodene i kurver og.sendte dem til ham i Jisre'el.
8Det kom en budbringer og fortalte ham, og sa: «De har brakt hodene av kongens sønner.» Han sa: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til morgenen.»
2Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, og få ham til å reise seg blant sine brødre og føre ham inn i et indre rom.
11Så drepte Jehu alle som var igjen av Ahabs hus i Jisre'el, og alle hans stormenn, slektninger og prester, til han ikke hadde latt noen tilbake.
12Så reiste han seg og dro og kom til Samaria. På veien, ved gjeternes skjæringssted,
13møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen i Juda, og sa: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er brødrene til Akasja, og vi kommer for å hilse på kongens og dronningens barn.»
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la den under ham på toppen av trappen. De blåste i trompetene og sa: Jehu er konge.
14Så sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, seg mot Joram. (Joram hadde på det tidspunktet voktet Ramot-Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen av Syria.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli helbredet i Jisreel for sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Og Jehu sa: Hvis dere er enige, la da ingen flykte ut av byen for å fortelle det i Jisreel.
16Så kjørte Jehu i vognen sin til Jisreel, for Joram lå der. Og Akasja, kongen av Juda, hadde dratt ned for å se Joram.
17En vaktpost sto på tårnet i Jisreel, og han så Jehus følge komme. Han sa: Jeg ser en hær komme. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre: Er det fred?
18Så dro rytteren for å møte ham og sa: Kongen spør: Er det fred? Og Jehu svarer: Hva har du å gjøre med fred? Snu deg og følg meg. Vakten rapporterte og sa: Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du å gjøre med fred? Snu deg og følg meg.
20Vakten rapporterte, og sa: Han kom til dem, men vender ikke tilbake. Han kjører som Jehu, sønn av Nimshi; for han kjører i vill fart.
21Joram sa: Gjør vognen klar. Og vognen ble gjort klar. Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots, jisreelittens, jorder.
22Da Joram så Jehu, sa han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva slags fred kan det være så lenge din mor Jesabels hor og trollkunst er så mange?
5Da han kom dit, satt hærens offiserer der, og han sa: Jeg har et ærend å tale med deg, hærfører. Jehu sa: Hvem av oss? Og han svarte: Med deg, hærfører.
7Men Gud sto bak Ahasjas fall ved å komme til Joram. For da han kom, dro han ut med Joram mot Jehu, sønn av Nimsi, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahab-huset.
8Og det skjedde da Jehu utøvet dom over Ahab-huset, at han fant Judas fyrster og sønnene av Ahasjas brødre som tjente Ahasja, og han drepte dem.
30Og Herren sa til Jehu: «Fordi du har gjort godt med å utføre det som er rett i mine øyne, og har gjort med Ahabs hus alt som var i mitt hjerte, skal dine barn i fjerde ledd sitte på Israels trone.»
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs familie i Samaria, til han hadde utslettet dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.
27Da Akasja, kongen av Juda, så dette, flyktet han mot hagen huset. Jehu fulgte etter ham og sa: Skyt ham også i vognen. Og de gjorde det ved Gur-høyden, som er ved Ibleam. Men han flyktet til Megiddo og døde der.
34Om resten av Jehus handlinger, alt han gjorde, og all hans styrke, er det ikke skrevet i krønikene til Israels konger?
35Så sov Jehu med sine fedre, og de begravet ham i Samaria, og hans sønn Joahaz ble konge i hans sted.
23Så gikk Jehu inn med Jonadab, Rekabs sønn, til Ba'als hus, og sa til Ba'als tilbedere: «Søk og se at det ikke er noen av Herrens tjenere her med dere, bare Ba'als tilbedere.»
24Da de gikk inn for å ofre brennoffer og tilbedelse, satte Jehu åtti mann utenfor og sa: «Dersom noen av mennene som jeg har brakt i deres hender slipper unna, skal hans liv være for hans liv.»
25Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene og offiserene: «Gå inn og slå dem; la ingen komme ut.» Da slo de dem med sverdets egg; og vaktene og offiserene kastet dem ut og dro til byen til Ba'als hus.
25Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.
16Salv også Jehu, sønn av Nimshi, til konge over Israel, og Elisha, sønn av Safat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17Den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.
12Dette var Herrens ord som han talte til Jehu: "Dine sønner skal sitte på Israels trone til den fjerde generasjon." Og slik skjedde det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Slik sier Benhadad:
11Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
7Du skal slå ditt herre Ahabs hus, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere ved Jesabels hånd.
13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
14Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.
7Dine beste daler skal være fulle av vogner, og rytterne skal stille seg opp ved portene.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.
1Og innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted, for den hæren som kom med araberne til leiren hadde drept alle de eldste. Så Ahasja, sønn av Joram, konge av Juda, regjerte.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
15Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
17De drog opp til Juda, trengte seg inn der, og bortførte alt gods som ble funnet i kongens hus, også hans sønner og hans hustruer; så det ikke var noen sønn igjen for ham, unntatt Jehoahaz, den yngste av hans sønner.
26Salomo samlet vogner og ryttere; han hadde 1400 vogner og 12 000 ryttere, som han plasserte i vognbyene og sammen med kongen i Jerusalem.
14De tok derfor to vognhester, og kongen sendte dem etter syrernes hær, og sa: Gå og se.
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»