2 Kongebok 14:5
Så snart kongeriket var blitt styrket i hånden hans, drepte han sine tjenere, de som hadde myrdet hans far, kongen.
Så snart kongeriket var blitt styrket i hånden hans, drepte han sine tjenere, de som hadde myrdet hans far, kongen.
Da kongemakten var blitt festet i hans hånd, lot han drepe de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han ned tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da riket ble sterkt i hans hånd, drepte han de som hadde angrepet faren, kongen.
Og det skjedde, så snart riket var bekreftet i hans hånd, at han drepte de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongeriket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
Da kongeriket var styrket under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongemakten var trygg i hans hender, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongemakten var befestet i hans hånd, slo han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
When the kingdom was firmly in his control, he executed the officials who had assassinated his father the king.
Da kongedømmet var styrket i hans hånd, drepte han tjenestemennene som hadde drept hans far, kongen.
Og det skede, der Riget var bekræftet i hans Haand, da slog han sine Tjenere, som havde slaget Kongen, hans Fader.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
Da han hadde befestet riket i sin makt, drepte han de tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he killed his servants who had killed the king his father.
Da riket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da kongedømmet var befestet under hans styre, slo han i hjel tjenerne sine som hadde drept hans far kongen.
Da kongedømmet var godt befestet i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da han ble sterk i kongedømmet, lot han de tjenerne drepe som hadde drept hans far, kongen.
And it came to pass, as soon as the kingdom{H4467} was established{H2388} in his hand,{H3027} that he slew{H5221} his servants{H5650} who had slain{H5221} the king{H4428} his father:{H1}
And it came to pass, as soon as the kingdom{H4467} was confirmed{H2388}{(H8804)} in his hand{H3027}, that he slew{H5221}{(H8686)} his servants{H5650} which had slain{H5221}{(H8688)} the king{H4428} his father{H1}.
Now whan he had gotten the power of the kyngdome, he smote his seruauntes which had smytte the kynge his father:
And when the kingdome was confirmed in his hand, he slewe his seruants which had killed the King his father.
And assoone as the kingdome was setled in his hande, it came to passe, that he slue his seruauntes which had killed the king his father.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
It happened, as soon as the kingdom was established in his hand, that he killed his servants who had slain the king his father:
And it cometh to pass, when the kingdom hath been strong in his hand, that he smiteth his servants, those smiting the king his father,
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
Now when he became strong in the kingdom, straight away he put to death those servants who had taken the life of the king his father;
It happened, as soon as the kingdom was established in his hand, that he killed his servants who had slain the king his father:
When he had secured control of the kingdom, he executed the servants who had assassinated his father.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Da kongedømmet var sikret for ham, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4 Men han drepte ikke barna deres, men handlet som det er skrevet i Moseloven, der Herren befalte, med ordene: Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene, men hver mann skal dø for sin egen synd.
6 Men barn av morderne lot han ikke drepe, i samsvar med det som er skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Fedrene skal ikke straffes med døden for sine barns skyld, heller ikke skal barna straffes med døden for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
4 Da Jehoram hadde styrket sitt grep om kongedømmet, drepte han alle sine brødre med sverdet, og også noen av Israels fyrster.
46 Så befalte kongen Benaia, sønn av Jojada, og han gikk ut og slo ham ned, så han døde. Og riket ble fast etablert i Salomos hånd.
8 Og det skjedde da Jehu utøvet dom over Ahab-huset, at han fant Judas fyrster og sønnene av Ahasjas brødre som tjente Ahasja, og han drepte dem.
9 Han lette etter Ahasja, og de tok ham der hvor han gjemte seg i Samaria, og førte ham til Jehu. Og da de hadde slått ham i hjel, begravde de ham. For de sa: "Han er sønn av Josafat, som søkte Herren av hele sitt hjerte." Så hadde Ahasja-huset ingen makt til å beholde riket.
24 Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.
25 Men landets folk drepte alle dem som hadde sammensverget mot kong Amon, og folket i landet gjorde Josjia, hans sønn, til konge i hans sted.
24 Nå, så sant Herren lever, som har grunnfestet meg og satt meg på tronen til David, min far, og som har opprettet et hus for meg, som han lovet, Adonja skal bli henrettet i dag.
25 Kong Salomo sendte derfor Benaia, sønn av Jojada, og han slo ham ned, så han døde.
5 Derfor gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, og de påførte ham et stort nederlag.
25 Da de dro bort fra ham (for de lot ham ligge i store smerter), konspirerte hans tjenere mot ham for blodet av Jojada prestenes sønner, og drepte ham på hans seng, og han døde. Og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
22 Således husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det.
16 Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
20 Hans tjenere stod opp, og konspirerte, og slo ihjel Joas i huset Millo, som leder ned til Silla.
21 Jozakar, sønn av Sjimeat, og Jehozabad, sønn av Sjomer, hans tjenere, slo ham, og han døde; og de begravde ham med hans fedre i David by; og Amasja, hans sønn, regjerte i hans sted.
14 Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
32 Herren skal føre hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, mens min far David ikke visste om det: Abner, sønn av Ner, hærføreren i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren i Juda.
23 Amons tjenere sammensverget seg mot ham og drepte kongen i hans eget hus.
24 Men folket i landet slo alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde Josjia, hans sønn, til konge i hans sted.
16 Så la de hendene på henne, førte henne bort gjennom inngangen der hestene kom inn til kongens hus, og der ble hun drept.
15 Så la de hendene på henne, og når hun kom til inngangen av hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
4 Men offerhaugene ble ikke fjernet: folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
9 Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
12 Det kom også et skriv til ham fra profeten Elia, som sa: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Jehosjafats veier, eller på Asas, Juda-kongens veier,
13 men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,
3 Han vandret i alle de synder som hans far hadde begått før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som hjertet til David, hans far.
29 Så snart han ble konge, drepte han hele Jeroboams hus. Han etterlot ikke noen som kunne puste, til han hadde ødelagt dem, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Ahija fra Silo.
4 Derfor handlet han ondt i Herrens øyne, som Ahab-huset, for de var hans rådgivere etter farens død til hans ødeleggelse.
27 Så tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor harme mot Israel; og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
34 Så gikk Benaia, sønn av Jojada, opp og slo ham ned og han døde; og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
7 Og Zikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma'aseja, kongens sønn, og Azrikam, palassforvalteren, og Elkanah, som var nest etter kongen.
10 Shallum, sønn av Jabesh, sammensverget seg mot ham, og slo ham foran folket, og drepte ham, og regjerte i hans sted.
10 Simri gikk inn og slo ham ihjel, i det syv og tyvende året til Asa, kongen av Juda, og Simri ble konge etter ham.
11 Da han ble konge og satt på sin trone, slo han alle i Baesas hus; han lot ingen mannlig slektning eller venn bli igjen.
25 Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene og offiserene: «Gå inn og slå dem; la ingen komme ut.» Da slo de dem med sverdets egg; og vaktene og offiserene kastet dem ut og dro til byen til Ba'als hus.
5 Og Herren slo kongen, så han ble spedalsk til dagen han døde, og han bodde i et eget hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for huset og dømte folk i landet.
11 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
19 De dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj, men de sendte etter ham til Lakisj og drepte ham der.
27 Fra den tid Amazja vendte seg bort fra Herren, sammensverget de seg mot ham i Jerusalem; og han flyktet til Lakisj: men de sendte menn etter ham til Lakisj, og drepte ham der.
5 Han brente prestebenene på deres egne altere og renset Juda og Jerusalem.
11 Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
10 Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
17 Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs familie i Samaria, til han hadde utslettet dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.