Men barn av morderne lot han ikke drepe, i samsvar med det som er skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Fedrene skal ikke straffes med døden for sine barns skyld, heller ikke skal barna straffes med døden for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
Men mordernes barn drepte han ikke, i samsvar med det som står skrevet i Mose lovbok, der Herren har befalt: Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld; hver skal dø for sin egen synd.
Men barna til drapsmennene drepte han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: Fedre skal ikke drepes for barns skyld, og barn skal ikke drepes for fedrenes skyld; hver skal dø for sin egen synd.
Men sønnene til drapsmennene henrettet han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for sønner, og sønner skal ikke dø for fedre. Hver skal dø for sin egen synd.»
Men han drepte ikke morderne sine barn, i overensstemmelse med det som står i Moseloven, hvor Herren befalte: Fedre skal ikke straffes for sine barns synd, og barn skal ikke straffes for fedrenes synd. Hver enkelt skal dø for sin egen synd.
Men han drepte ikke barna til morderne, slik det står skrevet i Moseloven, der Herren befalte: "Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene; hver enkelt skal dø for sin egen synd."
Men barna til morderne drepte han ikke, som det står skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Foreldre skal ikke dø for barnas skyld, og barn skal ikke dø for foreldrenes skyld; men enhver skal dø for sin egen synd.
Men han lot ikke barn av morderne bli drept, som det står skrevet i Moseloven, hvor Herren hadde befalt: Foreldre skal ikke drepes for barnenes synder, og barn skal ikke drepes for foreldrenes synder, men enhver skal dø for sin egen synd.
Men barn av morderne drepte han ikke, slik det er skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke dømmes til døden for sine barn, heller ikke barn for sine fedre; men hver skal dømmes til døden for sin egen synd.
Men barna til morderne drepte han ikke, for slik er det skrevet i Moses’ lov: «Fædrene skal ikke straffes for sønnene, og sønnene for fædrene; hver og en skal straffes for sin egen synd.»
Men barn av morderne drepte han ikke, slik det er skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke dømmes til døden for sine barn, heller ikke barn for sine fedre; men hver skal dømmes til døden for sin egen synd.
Men barna til gjerningsmennene drepte han ikke, i tråd med det som står skrevet i Moseloven, som Herren hadde befalt: Fedre skal ikke dø for sine barn, og barn skal ikke dø for sine fedre. Enhver skal dø for sin egen synd.
But he did not put to death the children of the assassins, in accordance with what is written in the Book of the Law of Moses, where the Lord commanded: 'Parents shall not be put to death for their children, nor children for their parents; each will die for their own sin.'
Men barna til morderne drepte han ikke, i samsvar med det som står skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: 'Fedre skal ikke dø for deres barns synder, og barn skal ikke dø for deres fedres synder. Hver skal dø for sin egen synd.'
Men han dræbte ikke deres Børn, som havde slaget (ham), som skrevet er i Mose Lovbog, som Herren bød og sagde: Forældre skulle ikke dødes for Børnenes Skyld, og Børn ikke dødes for Forældrenes Skyld, men hver skal dødes for sin Synds Skyld.
But the children of the murderers he slew not: according unto that which is written in the book of the law of Moses, wherein the LORD commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall be put to death for his own sin.
Men han drepte ikke barn av morderne, i samsvar med det som er skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene; men hver skal dø for sin egen synd.
But the children of the murderers he did not kill, according to what is written in the book of the law of Moses, where the LORD commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall be put to death for his own sin.
Men drapsmennenes barn drepte han ikke, i samsvar med det som er skrevet i Moses' lovbok, der Herren befaler: Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene. Hver skal dø for sine egne synder.
Men sønnene til de som hadde drept ham, lot han ikke drepe, slik det er skrevet i Mose lovbok, hvor Herren befaler: 'Fedre skal ikke dø for deres barns synder, ei heller sønner for fedres synder, men hver skal dø for sin egen synd.'
Men barna til morderne drepte han ikke, som det står skrevet i Moseloven, at Herren befalte: Fedrene skal ikke dø for barna, heller ikke skal barna dø for fedrene; men hver skal dø for sin egen synd.
Men han drepte ikke deres barn, for ifølge Herrens bud skrevet i Mose lovbok, står det: 'Fedre skal ikke dø for barn, og barn skal ikke dø for fedre, men hver skal dø for sin egen synd.'
but the children{H1121} of the murderers{H5221} he put not to death;{H4191} according to that which is written{H3789} in the book{H5612} of the law{H8451} of Moses,{H4872} as Jehovah{H3068} commanded,{H6680} saying,{H559} The fathers{H1} shall not be put to death{H4191} for the children,{H1121} nor the children{H1121} be put to death{H4191} for the fathers;{H1} but every man{H376} shall die{H4191} for his own sin.{H2399}
But the children{H1121} of the murderers{H5221}{(H8688)} he slew{H4191}{(H8689)} not: according unto that which is written{H3789}{(H8803)} in the book{H5612} of the law{H8451} of Moses{H4872}, wherein the LORD{H3068} commanded{H6680}{(H8765)}, saying{H559}{(H8800)}, The fathers{H1} shall not be put to death{H4191}{(H8714)} for the children{H1121}, nor the children{H1121} be put to death{H4191}{(H8714)} for the fathers{H1}; but every man{H376} shall be put to death{H4191}{(H8799)} for his own sin{H2399}.
but the children of ye deedslayers slewe he not, acordinge to yt which is wrytte in the boke of the lawe of Moses, where the LORDE hath comaunded & sayde: The fathers shal not dye for the children, & the children shal not dye for the fathers: but euery one shal dye for his awne synne.
But the children of those that did slay him, he slewe not, according vnto that that is written in the booke of the Lawe of Moses, wherein the Lord commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children put to death for the fathers: but euery man shall be put to death for his owne sinne.
But the children of those murtherers he slue not, according vnto it that is written in the booke of the law of Moyses, wherein the Lorde commaunded, saying: Let not the fathers dye for the children, nor let the children be slaine for the fathers: but let euery man be put to death for his owne sinne.
But the children of the murderers he slew not: according unto that which is written in the book of the law of Moses, wherein the LORD commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall be put to death for his own sin.
but the children of the murderers he didn't put to death; according to that which is written in the book of the law of Moses, as Yahweh commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall die for his own sin.
and the sons of those smiting `him' he hath not put to death, as it is written in the book of the law of Moses that Jehovah commanded, saying, `Fathers are not put to death for sons, and sons are not put to death for fathers, but each for his own sin is put to death.'
but the children of the murderers he put not to death; according to that which is written in the book of the law of Moses, as Jehovah commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall die for his own sin.
but the children of the murderers he put not to death; according to that which is written in the book of the law of Moses, as Jehovah commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall die for his own sin.
But he did not put their children to death; for the orders of the Lord recorded in the book of the law of Moses say, The fathers are not to be put to death for the children, or the children for their fathers; but a man is to be put to death for the sin which he himself has done.
but the children of the murderers he didn't put to death; according to that which is written in the book of the law of Moses, as Yahweh commanded, saying, "The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall die for his own sin."
But he did not execute the sons of the assassins. He obeyed the LORD’s commandment as recorded in the law scroll of Moses,“Fathers must not be put to death for what their sons do, and sons must not be put to death for what their fathers do. A man must be put to death only for his own sin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Da kongedømmet var sikret for ham, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4 Men han drepte ikke barna deres, men handlet som det er skrevet i Moseloven, der Herren befalte, med ordene: Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene, men hver mann skal dø for sin egen synd.
16 Fedre skal ikke dø for sine barn, og barn skal ikke dø for sine fedre; enhver skal dø for sin egen synd.
5 Så snart kongeriket var blitt styrket i hånden hans, drepte han sine tjenere, de som hadde myrdet hans far, kongen.
17 holder hånden borte fra den fattige, tar ikke imot rente eller økning, gjør mine dommer, vandrer i mine lover: han skal ikke dø for sin fars synd, han skal visselig leve.
18 Som for hans far, fordi han grusomt undertrykte, røvet sin bror med vold, og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin synd.
19 Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære straffen for farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine lover, og gjort dem, skal han visselig leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, heller ikke skal faren bære sønnens synd: rettferdigheten til den rettferdige skal være på ham, og ondskapen til den onde skal være på ham.
22 Således husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det.
25 Hvis en mann synder mot en annen, kan Gud dømme ham; men hvis en mann synder mot Herren, hvem skal be for ham? Men de hørte ikke på deres fars stemme, for Herren hadde bestemt seg for å drepe dem.
13 gir ut mot rente, og tar økning: skal han da leve? Han skal ikke leve: han har gjort alle disse avskyelige tingene; han skal dø, hans blod skal komme over ham.
14 Hvis han så får en sønn, som ser alle sin fars synder som han har gjort, overveier dem, og gjør ikke slike ting,
20 Du skal ikke forenes med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Forbryteres ætt skal aldri nevnes igjen.
21 Gjør dere klar til å slakte sønnene for fedrenes misgjerning. La dem ikke reise seg og ta landet i eie, eller fylle verdens overflate med byer.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
6 For at blodhevneren ikke skal forfølge drapsmannen mens hans hjerte er i opphisselse og innhente ham, fordi veien er lang, og slå ham i hjel, enda han ikke fortjener dødsstraff siden han ikke hatet ham i fortiden.
8 skal du ikke samtykke med ham eller høre på ham. Ditt øye skal ikke ha medfølelse med ham, du skal ikke spare ham eller skjule ham.
9 Men du skal drepe ham. Din hånd skal være den første mot ham for å ta livet av ham, og deretter hele folkets hånd.
13 Ditt øye skal ikke spare ham; du skal fjerne den uskyldige blodskyld fra Israel, så det må gå deg vel.
31 Og dere skal ikke ta betaling for livet til en morder, som er skyldig og verdig til å dø: for han skal visselig bli henrettet.
15 Den som slår sin far eller sin mor, skal sannelig settes til døden.
17 Og den som dreper et menneske, skal sannelig dø.
16 Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
7 som bevarer miskunn i tusener, som tilgir misgjerning, overtredelse og synd, men som ikke lar den skyldige slippe straff; besøker fedrenes misgjerning på barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektledd.
7 Han slo Edom i Saltdalen og drepte ti tusen, og erobret Sela i krig, og kalte det Jokteel, som det heter til denne dag.
10 For at uskyldig blod ikke skal bli utgytt i landet som Herren din Gud gir deg som arv, og blodskyld hvile på deg.
9 Hver den som forbanner sin far eller mor, skal sannelig dø. Han har forbannet sin far eller mor; hans blod er over ham.
11 Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.
16 Nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovet din tjener David, min far, og si: Det skal aldri mangle en mann for deg foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn akter på sin vei for å vandre i min lov, slik du har vandret foran meg.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
32 Herren skal føre hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, mens min far David ikke visste om det: Abner, sønn av Ner, hærføreren i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren i Juda.
14 Derfor skal dere holde sabbaten, for den er hellig for dere. Hver den som vanhelliger den, skal sannelig dø, for den som gjør noe arbeid på den, det mennesket skal utryddes fra sitt folk.
17 Du skal ikke slå ihjel.
14 Jeg vil slå dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse, ikke spare, ikke ha barmhjertighet, men ødelegge dem.
3 Han vandret i alle de synder som hans far hadde begått før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som hjertet til David, hans far.
42 Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt gå av din hånd en mann jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.
13 Den som ikke ville søke Herren, Israels Gud, skulle dø, enten liten eller stor, mann eller kvinne.
4 Og også på grunn av det uskyldige blodet som han hadde utgytt, for han hadde fylt Jerusalem med uskyldig blod, som Herren ikke ville tilgi.
11 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
14 Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
13 men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
7 Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
15 For det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne, etter å ha slått alle menn i Edom.
14 Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal også det barnet som er født til deg, dø.
6 Drep fullstendig både gamle, unge, jomfruer, små barn og kvinner, men kom ikke nær noen mann som har merket. Begynn ved mitt helligdom. Så begynte de med de eldste mennene som var foran huset.
27 Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert menneske sitt sverd ved sin side, gå fram og tilbake fra port til port gjennom leiren, og slå hver mann sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin nabo.