2 Samuelsbok 18:31
Og se, Kusjitten kom; og han sa: Budskap, min herre kongen, for Herren har gitt deg i dag hevn over alle dem som reiste seg mot deg.
Og se, Kusjitten kom; og han sa: Budskap, min herre kongen, for Herren har gitt deg i dag hevn over alle dem som reiste seg mot deg.
Se, kusjitten kom, og han sa: Budskap til deg, min herre konge! For i dag har Herren hevnet deg på alle som reiste seg mot deg.
Se, da kom kusjitten og sa: "Min herre konge, ta imot budskap! I dag har Herren gitt deg rett og fridd deg fra hånden til alle som reiste seg mot deg."
Da kom kusjitten og sa: «Må min herre kongen få det gode budskap! I dag har Herren fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.»
Og se, kusjiten kom. Kusjiten sa: Godt budskap for min herre kongen! HERREN har i dag skaffet deg rett overfor alle som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten. Han sa: «De gode nyhetene til min herre kongen er at Herren har dømt deg fri i dag fra alle dem som reiste seg mot deg.»
Og, se, Kushi kom; og Kushi sa: "Nyheter, min herre kongen: for HERREN har hevnet deg i dag på alle dem som reiste seg mot deg."
Da kom kusjitten, og han sa: Jeg har gode nyheter til min herre kongen! Herren har i dag gitt deg seier over alle som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten, og kusjitten sa: "Måtte min herre kongen høre gode nyheter: Herren har i dag befridd deg fra alle som reiste seg mot deg."
Og se, etioperen kom og sa: Nyheter, min herre kongen! For Herren har hevnet deg i dag over alle dem som reiste seg mot deg.
Se, Kushiten kom og sa: «Nyheter, min herre kongen, for HERREN har hevnet deg i dag over alle dem som gjorde opprør mot deg.»
Og se, etioperen kom og sa: Nyheter, min herre kongen! For Herren har hevnet deg i dag over alle dem som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten og sa: "Må min herre kongen få gode nyheter! Herren har i dag reddet deg fra alle som reiste seg mot deg."
Then the Cushite arrived and said, 'My lord the king, hear the good news! Today the Lord has vindicated you by delivering you from the hand of all who rose up against you.'
Da kom kushitten. Han sa: 'Godt nytt for min herre kongen! For Herren har i dag fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.'
Og see, da kom Cusi, og Cusi sagde: Det Budskab føres min Herre Kongen, at Herren haver skaffet dig Ret idag af alle deres Haand, som stode op imod dig.
And, behold, Cushi came; and Cushi said, Tidings, my lord the king: for the LORD hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.
Og se, Kushi kom, og Kushi sa: Budskap, min herre kongen, for Herren har hevnet deg denne dagen fra alle som reiste seg mot deg.
And, behold, Cushi came; and Cushi said, News, my lord the king: for the LORD has avenged you this day of all those who rose up against you.
Se, kusjitten kom; og kusjitten sa: Nyheter for min herre kongen; for Herren har hevnet deg denne dagen over alle de som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten, og sa: 'Meldingen er at min herre kongen: Herren har i dag befridd deg fra alle som reiste seg mot deg.'
Se, kusjitten kom; kusjitten sa, Budskap til min herre kongen; for Herren har denne dagen hevnet deg på alle dem som reiste seg mot deg.
Da kom kusjitten og sa: Jeg har gode nyheter til min herre kongen: I dag har Herren rettferdiggjort deg og beseiret alle dem som gjorde opprør mot deg.
Beholde, then came Chusi and sayde: I brynge good tydinges my lorde the kynge: The LORDE hath executed righte for the this daye, from the hande of all them that rose vp agaynst the.
And beholde, Cushi came, and Cushi saide, Tidings, my lorde the King: for the Lord hath deliuered thee this day out of the hande of all that rose against thee.
And behold, Chusi came also, and sayd: Tydinges my lorde the king, for the Lord hath deliuered thee this day out of the hande of al them that rose against thee.
And, behold, Cushi came; and Cushi said, Tidings, my lord the king: for the LORD hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.
Behold, the Cushite came; and the Cushite said, News for my lord the king; for Yahweh has avenged you this day of all those who rose up against you.
And lo, the Cushite hath come, and the Cushite saith, `Let tidings be proclaimed, my lord, O king; for Jehovah hath delivered thee to-day out of the hand of all those rising up against thee.'
And, behold, the Cushite came; and the Cushite said, Tidings for my lord the king; for Jehovah hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.
And, behold, the Cushite came; and the Cushite said, Tidings for my lord the king; for Jehovah hath avenged thee this day of all them that rose up against thee.
And then the Cushite came and said, I have news for my lord the king: today the Lord has done right in your cause against all those who took up arms against you.
Behold, the Cushite came. The Cushite said, "News for my lord the king; for Yahweh has avenged you this day of all those who rose up against you."
Then the Cushite arrived and said,“May my lord the king now receive the good news! The LORD has vindicated you today and delivered you from the hand of all who have rebelled against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
20Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheter i dag, men en annen dag. I dag skal du ikke bringe nyhetene, fordi kongens sønn er død.
21Joab sa til Kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22Ahimaas, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: Uansett, la meg løpe etter Kusjitten og gi nyhetene også. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, du har ingen gode nyheter å bringe?
23Men han sa: Uansett, la meg løpe. Og han sa til ham: Løp! Så løp Ahimaas en annen vei og kom forbi Kusjitten.
27Vaktmannen sa: Jeg synes løpingen til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
29Kongen sa: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor uro, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
8De brakte Ishbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Ishboset, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; Herren har denne dagen hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.»
9David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,
8Herren har gjengjeldt deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt kongeriket i Absaloms, din sønns, hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet hans av.
4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
6ved å elske dine fiender og hate dine venner; for du har i dag gjort det klart at verken fyrster eller tjenere er verdifulle for deg. For jeg oppfatter i dag at om Absalom hadde levd, og vi alle hadde vært døde i dag, så hadde det gledet deg godt.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
9Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
34Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener sa, slik er det.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.
30Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.
18Du har i dag vist hvordan du har godt gjort mot meg; for når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
31Da reiste Joab seg og gikk til Absalom i hans hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.
33Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
16Da Husjai, arkitt, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Gud bevare kongen, Gud bevare kongen.
9Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
30Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.
31Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
37Så kom Hushai, Davids venn, til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
14Absalom og alle Israels menn sa: «Rådet fra Husai, arkitten, er bedre enn rådet fra Ahitofel.» For Herren hadde besluttet å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å bringe undergang over Absalom.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, kalte Absalom på ham og spurte: Fra hvilken by er du? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
9Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
34Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.
32Da David kom til toppen av fjellet, hvor han tilbad Gud, se, der kom Hushai, arkiten, for å møte ham med revet kappe og jord på hodet.
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
24Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?
18Men en gutt så dem og fortalte Absalom. Så de skyndte seg begge og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
10Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.