Dommernes bok 5:6
På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
I Sjamgars dager, Anats sønn, i Jæls dager, lå hovedveiene øde, og de veifarende gikk på krokete stier.
I dagene til Shamgar, Anats sønn, og Jaels dager, var veiene livsfarlige, og stiene var utrygge.
I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, opphørte stiene; de som skulle gå på vanlige veier, gikk på krokete stier.
I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Shamgar, Anaths sønn, og i Jaels dager var de store veiene øde, og reisende måtte følge de bortgjemte stiene.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned; travelers took to winding paths.
I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier.
I Samgars, Anaths Søns, Dage, udi Jaels Dage ophørte Stierne; og de, som skulde gaae paa (banede) Veie, gik paa krogede Stier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned, and the travelers walked through byways.
I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, opphørte veiene, og de som pleide å vandre på stiene, gikk på krokete veier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the tyme of Sanger the sonne of Anath: In the tyme of Iael the wayes fayled: and they that shulde haue gone in pathes, walked thorow croked wayes.
In the dayes of Shamgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael the hie wayes were vnoccupied, and the trauelers walked through by wayes.
In the dayes of Samgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael, the hye wayes were vnoccupied, and the trauelers walked thorowe bye wayes.
¶ In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath -- In the days of Jael -- The ways have ceased, And those going in the paths go `in' crooked ways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar, the son of Anath, in the days of Jael, the highways were not used, and travellers went by side roads.
"In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied. The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael caravans disappeared; travelers had to go on winding side roads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
8De valgte nye guder; da var det krig ved portene. Var det et skjold eller et spyd å se blant Israels førti tusen?
14Og Debora sa til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har overgitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått ut foran deg? Så dro Barak ned fra Taborfjellet, og ti tusen mann etter ham.
15Og Herren slo Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med forvirring ved sverdets kant foran Barak, så Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots.
16Men Barak forfulgte vognene og hæren til Haroshet-Hagojim, og hele Siseras hær falt for sverdets kant; det ble ikke igjen en mann.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Heber kenittens hus.
18Og Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til meg, vær ikke redd. Så gikk han inn til henne i teltet, og hun skjulte ham med et teppe.
30I dag ble Moab underlagt Israels hånd. Landet hadde fred i åtti år.
31Etter ham kom Sjimgar, Anats sønn, som slo sekshundre filistere med en oksestikke; også han frelste Israel.
4Og Debora, en profetinne, Lappidoths kone, var dommer i Israel på den tiden.
5Hun satt under Deboras palmetre mellom Rama og Betel i Efraims fjelland, og Israels barn kom opp til henne for dom.
6Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: Har ikke Israels Gud, Herren, befalt: Gå og dra opp til Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn?
1Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, på den dagen og sa:
2Lovpris Herren for at Israels folk ble hevnet, da folket villig ofret seg selv.
24Velsignet blant kvinner skal Jael være, Hebers kenittenes hustru; velsignet skal hun være blant kvinnene i teltet.
8Veiene ligger øde, ingen reisende ferdes der; han har brutt pakten, foraktet byene, og har ingen respekt for mennesker.
20Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i sin hånd, og hun gikk varsomt til ham og slo pluggen gjennom tinningene hans og festet den i bakken, for han var tungt øm og var i dyp søvn. Så døde han.
22Og se, da Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham, og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg mannen du søker. Og han kom inn til henne, og se, Sisera lå død, med pluggen i tinningene.
23Så bøyde Gud denne dagen Jabin, Kanaan-kongen, under Israels barn.
9Og hun sa: Jeg vil visselig gå med deg, men den reisen du foretar, vil ikke være til din ære, for Herren skal overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så stod Debora opp og dro med Barak til Kedesh.
10Og Barak kalte Zebulon og Naftali til Kedesh, og han dro opp med ti tusen mann etter seg, og Debora dro opp med ham.
11Fra lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der skal de prise Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdighet mot Israels landsbyboere. Da gikk Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, bryt ut i sang! Reis deg, Barak, og før dine fanger bort, Abinoams sønn.
31Og Benjamins barn dro ut mot folket og ble trukket bort fra byen, og de begynte å slå folk ihjel, som ved tidligere tilfeller, på veiene som en fører opp til Guds hus og en annen til Gibea i marken, omtrent tretti menn av Israel.
2Midjanittenes hand kom til å ha overmakt over Israel. På grunn av midjanittene bygde israelittene seg grotter i fjellene, huler og festningsverk.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midjanittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.
4De slo leir mot dem, ødela avlingene i landet helt til Gaza, og etterlot ingen forsyninger for Israel, hverken sau, okse eller esel.
12Da de fortalte Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Taborfjellet,
2Og Herren overgav dem i Jabins, kanaanittkongens, hånd, som regjerte i Hasor. Høvdingen for hans hær var Sisera, som bodde i Haroshet-Hagojim.
6I de dager var det ingen konge i Israel, og hver mann gjorde det som virket rett i hans egne øyne.
28Siseras mor kikket ut gjennom vinduet og klaget gjennom gitterverket: "Hvorfor drøyer hans vogn så lenge? Hvorfor lar hans vognhjul vente på seg?"
5I de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant landets innbyggere.
7De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
11Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han frelste dere ut av hendene på fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
16Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj,
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.
1Nå, samle deg i tropper, du datter av troppene, for han har samlet en hær mot oss. De vil slå Israels dommer med en stav på kinnet.
1Da Jabin, kongen av Hasor, hørte om dette, sendte han bud til Jobab, kongen av Madon, og til kongen av Shimron, og til kongen av Akshaf,
17Alle disse ble oppført i slektsregisteret i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.
26Ehud hadde unnsluppet mens de nølte, og han gikk forbi de utskårne bildene og flyktet til Seirata.
4Han dro gjennom Efraims fjelland og gjennom Shalisjas land, men de fant dem ikke. Da dro de gjennom Shalim, men der var de heller ikke. Så gikk de gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
6Derfor, se, jeg vil sperre din vei med torner og bygge en mur, slik at hun ikke finner sine stier.
16Likevel reiste Herren opp dommere som frelste dem fra hendene til dem som plyndret dem.
15De bøyde av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
18Stiene deres vendes bort; de går til intet og går under.
1Og det skjedde i de dager, da det ikke var en konge i Israel, at det var en levitt som oppholdt seg ved foten av Efraims fjell, og han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
25Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
6Jeg har utryddet nasjonene, deres tårn er ødelagt. Jeg har lagt deres gater øde, slik at ingen går der; deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten innbyggere.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.