Dommerne 5:7
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel.
Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Village life in Israel ceased, ceased until I, Deborah, arose, a mother in Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel.
Der fattedes Landsbyer i Israel, de fattedes, indtil jeg, Debora, kom op, indtil jeg opkom, en Moder i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until I, Deborah, arose, that I arose a mother in Israel.
Lederne opphørte i Israel, de opphørte, til jeg, Deborah, sto opp, til jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyene opphørte i Israel - de opphørte, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel.
The rulers{H6520} ceased{H2308} in Israel,{H3478} they ceased,{H2308} Until that I Deborah{H1683} arose,{H6965} That I arose{H6965} a mother{H517} in Israel.{H3478}
The inhabitants of the villages{H6520} ceased{H2308}{(H8804)}, they ceased{H2308}{(H8804)} in Israel{H3478}, until that I Deborah{H1683} arose{H6965}{(H8804)}, that I arose{H6965}{(H8804)} a mother{H517} in Israel{H3478}.
There was scarcenesse, there was scarcenesse of housbande men in Israel, vntyll I Debbora came vp, vntyll I came vp a mother in Israel.
The townes were not inhabited: they decayed, I say, in Israel, vntill I Deborah came vp, which rose vp a mother in Israel.
The inhabitants of the townes were gone, they were gone in Israel, vntyll I Debora came vp, which came vp a mother in Israel.
[The inhabitants of] the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Villages ceased in Israel -- they ceased, Till that I arose -- Deborah, That I arose, a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Country towns were no more in Israel, *** were no more, till you, Deborah, came up, till you came up as a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel. They ceased until I, Deborah, arose; Until I arose a mother in Israel.
Warriors were scarce, they were scarce in Israel, until you arose, Deborah, until you arose as a motherly protector in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
8 De valgte nye guder; da var det krig ved portene. Var det et skjold eller et spyd å se blant Israels førti tusen?
9 Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren!
2 Og Herren overgav dem i Jabins, kanaanittkongens, hånd, som regjerte i Hasor. Høvdingen for hans hær var Sisera, som bodde i Haroshet-Hagojim.
3 Da ropte Israels barn til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykket Israels barn sterkt i tjue år.
4 Og Debora, en profetinne, Lappidoths kone, var dommer i Israel på den tiden.
5 Hun satt under Deboras palmetre mellom Rama og Betel i Efraims fjelland, og Israels barn kom opp til henne for dom.
6 Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: Har ikke Israels Gud, Herren, befalt: Gå og dra opp til Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn?
7 Og jeg vil dra til deg ved Kisjon-bekken Sisera, høvdingen over Jabins hær, og med hans vogner og hans mange, og jeg vil overgi ham i din hånd.
8 Og Barak sa til henne: Dersom du vil gå med meg, da vil jeg gå, men dersom du ikke vil gå med meg, vil jeg ikke gå.
9 Og hun sa: Jeg vil visselig gå med deg, men den reisen du foretar, vil ikke være til din ære, for Herren skal overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så stod Debora opp og dro med Barak til Kedesh.
10 Og Barak kalte Zebulon og Naftali til Kedesh, og han dro opp med ti tusen mann etter seg, og Debora dro opp med ham.
1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, på den dagen og sa:
2 Lovpris Herren for at Israels folk ble hevnet, da folket villig ofret seg selv.
11 Fra lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der skal de prise Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdighet mot Israels landsbyboere. Da gikk Herrens folk ned til portene.
12 Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, bryt ut i sang! Reis deg, Barak, og før dine fanger bort, Abinoams sønn.
13 Da fikk den som var igjen, herredømme over de edle blant folket. Herren ga meg herredømme over de mektige.
14 Fra Efraim kom de som hadde rot mot Amalek, etter deg, Benjamin, med dine folk; fra Makir kom førerne ned, og fra Sebulon de som fører skriverstaven.
15 Fyrstene i Isaskar var med Debora; Isaskar var trofast mot Barak, de skyndte seg ned til dalen. For delingene i Ruben var det store overveielser av hjertet.
12 Da de fortalte Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Taborfjellet,
13 samlet Sisera alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og alt folket som var med ham, fra Haroshet-Hagojim til Kisjon-bekken.
14 Og Debora sa til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har overgitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått ut foran deg? Så dro Barak ned fra Taborfjellet, og ti tusen mann etter ham.
15 Og Herren slo Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med forvirring ved sverdets kant foran Barak, så Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots.
16 Men Barak forfulgte vognene og hæren til Haroshet-Hagojim, og hele Siseras hær falt for sverdets kant; det ble ikke igjen en mann.
17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Heber kenittens hus.
28 Siseras mor kikket ut gjennom vinduet og klaget gjennom gitterverket: "Hvorfor drøyer hans vogn så lenge? Hvorfor lar hans vognhjul vente på seg?"
29 Hennes vise adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
1 Nå, samle deg i tropper, du datter av troppene, for han har samlet en hær mot oss. De vil slå Israels dommer med en stav på kinnet.
22 Og se, da Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham, og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg mannen du søker. Og han kom inn til henne, og se, Sisera lå død, med pluggen i tinningene.
23 Så bøyde Gud denne dagen Jabin, Kanaan-kongen, under Israels barn.
24 Og Israels barns hånd styrket seg mer og mer over Jabin, kongen av Kanaan, til de hadde gjort ende på Jabin, Kanaan-kongen.
2 Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
28 Så ble Midian underlagt israelittene, og de løftet aldri mer hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
3 Derfor skal han overgi dem, inntil den tid kommer da hun som føder, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til israelittene.
24 Velsignet blant kvinner skal Jael være, Hebers kenittenes hustru; velsignet skal hun være blant kvinnene i teltet.
9 Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9 O Israel, du har syndet siden Gibea-dagene. Der stanset de: slaget ved Gibea mot ondskapens barn vant dem ikke.
20 Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
19 Og Israels barn stod opp tidlig om morgenen, og slo leir mot Gibea.
16 Likevel reiste Herren opp dommere som frelste dem fra hendene til dem som plyndret dem.
8 Debora, Rebekkas amme, døde og ble begravet under Betel, under en eik som ble kalt Allon-Bakut.
14 Derfor skal en tummel oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik som Salman ødela Betarbel på slagets dag, der moren ble knust over sine barn.
8 Etter ham dømte Ibsan fra Betlehem Israel.
38 Og Josva vendte tilbake, og hele Israel med ham, til Debir; og de kjempet mot det.
30 I dag ble Moab underlagt Israels hånd. Landet hadde fred i åtti år.
17 Alle disse ble oppført i slektsregisteret i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.
5 I de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant landets innbyggere.
19 Jeg er en av dem som er fredelig og trofast i Israel. Men du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.