Dommerne 19:22
Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
Mens de nå var vel fornøyde, ble huset omringet av noen av byens onde menn, som banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: 'Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha ham til kjenne.'
Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."
Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
While they were enjoying themselves, some wicked men of the city surrounded the house. They pounded on the door and said to the old man, the owner of the house, "Bring out the man who came to your house, so we can have relations with him."
Mens de moret seg, omringet folket i byen, onde menn, huset og banket på døren. De ropte til den gamle mannen, husets herre: ‘Ta ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan ha omgang med ham.’
Der de nu gjorde deres Hjerter tilgode, see, da omringede Mændene af Staden, Mænd, (som vare) Belials Børn, Huset og bankede paa Døren; og de sagde til den gamle Mand, (som var) Husets Herre, sigende: Før den Mand ud, som kom i dit Huus, at vi kunne kjende ham.
Now as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, and beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
Mens de gjorde seg glade, se, kom noen utefrakommende menn i byen, noen onde sønner av Belial. De omringet huset og banket på døren. De sa til husbonden, den gamle mannen: 'Send ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.'
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, surrounded the house, and beat at the door, and spoke to the master of the house, the old man, saying, "Bring out the man who came into your house, that we may know him."
Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gjorde hjertene sine glade, omringet byens menn, onde menn, huset, slo på døren, og talte til husets herre, den gamle mannen, og sa: "Ta ut mannen som har kommet inn i ditt hus, så vi kan få kjenne ham."
Mens de gjorde hjertene sine glade, kom byens menn, noen usle mennesker, omsirklet huset, hamret på døren, og sa til husbonden, den gamle mannen: Bring ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få kjenne ham.
Mens de nøt måltidet, kom noen udugelige menn fra byen omkring huset, banket på døren og sa til den gamle mannen, husets herre: Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan nyte ham.
As they were making their hearts{H3820} merry,{H3190} behold, the men{H582} of the city,{H5892} certain{H582} base{H1100} fellows,{H582} beset{H5437} the house{H1004} round about,{H5437} beating{H1849} at the door;{H1817} and they spake{H559} to the master{H1167} of the house,{H1004} the old{H2205} man,{H376} saying,{H559} Bring forth{H3318} the man{H376} that came{H935} into thy house,{H1004} that we may know{H3045} him.
Now as they were making their hearts{H3820} merry{H3190}{(H8688)}, behold, the men{H582} of the city{H5892}, certain{H582} sons{H1121} of Belial{H1100}, beset{H5437} the house{H1004} round about{H5437}{(H8738)}, and beat{H1849}{(H8693)} at the door{H1817}, and spake{H559}{(H8799)} to the master{H1167} of the house{H1004}, the old{H2205} man{H376}, saying{H559}{(H8800)}, Bring forth{H3318}{(H8685)} the man{H376} that came{H935}{(H8804)} into thine house{H1004}, that we may know{H3045}{(H8799)} him.
And wha their hert was now ioyfull, the men of the cyte, the children of Belial, came, and compased the house rounde aboute, and russhed at ye dore, and sayde vnto ye olde man, which was the good man of ye house: Bringe out the ma which is come in to thy house, that we maye knowe him.
And as they were making their hearts merie, beholde, the men of the citie, wicked men beset the house round about, and smote at the doore, and spake to this olde man the master of the house saying, Bring forth the man that came into thine house that we may knowe him.
And as they were makyng their heartes mery, beholde, the men of the citie which were wicked, beset the house rounde about, and thrust at the doore, & spake to the man of the house, the olde man, saying: Bring foorth the man that came into thyne house, that we may knowe him.
¶ [Now] as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, [and] beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spoke to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man who came into your house, that we may know him.
They are making their heart glad, and lo, men of the city, men -- sons of worthlessness -- have gone round about the house, beating on the door, and they speak unto the old man, the master of the house, saying, `Bring out the man who hath come unto thine house, and we know him.'
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thy house, that we may know him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thy house, that we may know him.
While they were taking their pleasure at the meal, the good-for-nothing men of the town came round the house, giving blows on the door; and they said to the old man, the master of the house, Send out that man who came to your house, so that we may take our pleasure with him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, surrounded the house, beating at the door; and they spoke to the master of the house, the old man, saying, "Bring out the man who came into your house, that we may have sex with him!"
They were having a good time, when suddenly some men of the city, some good-for-nothings, surrounded the house and kept beating on the door. They said to the old man who owned the house,“Send out the man who came to visit you so we can take carnal knowledge of him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.
24 Se, her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg skal føre dem ut til dere, så ydmyk dem og gjør med dem som dere synes godt, men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så fryktelig.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. Og de kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgenen, og da dagen gryde, lot de henne gå.
26 Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
27 Da hennes herre stod opp om morgenen og åpnet husdørene for å dra sin vei, se, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangsdøren, med hendene på dørterskelen.
28 Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra.» Men det var ingen som svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og mannen reiste seg og dro tilbake til sitt sted.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, tok tak i sin medhustru og skar henne i tolv stykker, lem for lem, og sendte henne til alle Israel stammer.
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg; la alt det du trenger ligge på meg, men overnatt ikke i gaten.»
21 Så førte han ham inn i sitt hus og ga mat til eslene. De vasket føttene sine, og de spiste og drakk.
2 Lot sa: «Se nå, mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der natten over, og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre.» Men de sa: «Nei, vi vil tilbringe natten på gaten.»
3 Men han insisterte sterkt, så de snudde og gikk inn i huset hans. Han laget et gjestebud for dem, og bakte usyret brød, og de spiste.
4 Før de la seg, omringet mennene i byen, nemlig mennene i Sodoma, huset fra alle kanter, både unge og gamle.
5 De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6 Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren etter seg,
7 og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
8 Se nå, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, ta dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt for dere. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, siden de har kommet under taket av min beskyttelse.»
9 Men de sa: «Flytt deg!» Og de sa: «Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss? Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» Og de presset Lot hardt og trådte nær for å bryte opp døren.
10 Men mennene rakte ut sine hender og dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.
11 De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
12 Mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, og alle du har i byen, ta dem ut av dette stedet.»
13 For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
8 På den femte dagen stod han opp tidlig om morgenen for å dra. Men pikenes far sa: «Styrk ditt hjerte, jeg ber deg.» Og de ble værende til langt ut på dagen, og de to spiste.
9 Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
10 Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.
11 Da de var nær Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
12 Men herren hans sa til ham: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn, men la oss gå videre til Gibea.»
13 Han sa videre til tjeneren: «La oss komme nær en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.»
14 Så de gikk videre, og da de nærmet seg Gibea, som tilhørte Benjamin, gikk solen ned over dem.
15 De bøyde av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
16 Men se, det kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden, han var også fra Efraims fjell og bodde som fremmed i Gibea, men mennene i stedet var benjaminitter.
17 Da han løftet øynene, så han en reisende mann i byens gate, og den gamle mannen sa: «Hvor går dere hen, og hvor kommer dere fra?»
5 Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
3 (Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn var dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
4 Og levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og hadde til hensikt å drepe meg. Min medhustru ble de voldtatt, slik at hun døde.
3 Hennes mann reiste seg og dro etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler med seg. Hun førte ham til sin fars hus, og da pikenes far så ham, gledet han seg over å møte ham.
17 Vær derfor nå klar over og overvei hva du vil gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en så elendig mann at ingen kan tale til ham.
24 Speiderne så en mann komme ut av byen og sa til ham: "Vis oss inngangen til byen, så vil vi vise deg nåde."
25 Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?
13 Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
13 'Visse menn, fordervede mennesker, har gått ut fra blant dere og har forført innbyggerne i deres by me at de sier: La oss gå og tjene andre guder, som dere ikke har kjent,'
31 Den førstefødte sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter som det er over hele jorden.
14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: Se, han har ført inn en hebreer til oss for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme.
6 Så satte de seg ned, og de spiste og drakk sammen. Da sa pikenes far til mannen: «Vær så snill og bli her natten over slik at ditt hjerte kan glede seg.»
24 da skal dere føre begge ut til byporten og steine dem med steiner så de dør, piken fordi hun ikke ropte om hjelp da hun var i byen, og mannen fordi han ydmyket sin nestes kone. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte.
3 Mens de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De gikk dit og spurte ham: 'Hvem brakte deg hit? Hva gjør du her? Hva har du her?'
22 Da svarte alle de onde mennene og Belials menn blant dem som hadde gått med David, og sa: «Siden de ikke dro med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, unntatt hver mann sin kone og sine barn, så de kan ta dem med og dra.»