Og det skjedde i de dagene, da det ikke var noen konge i Israel, at en levittisk mann bodde som fremmed ved siden av Efraims fjell. Og han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

Og hans medhustru drev hor og forlot ham og drog til sin fars hus i Betlehem i Juda og var der i fire måneder.

Og hennes mann sto opp og gikk etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Han hadde sin tjener med seg og et par esler. Og hun førte ham inn i sin fars hus. Og da den unge kvinnens far så ham, ble han glad over å møte ham.

Og hans svigerfar, den unge kvinnens far, holdt ham tilbake, og han ble hos ham i tre dager. Og de spiste og drakk og overnattet der.

Og på den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han reiste seg for å dra. Da sa den unge kvinnens far til sin svigersønn: Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.

Og de satte seg ned og spiste og drakk, begge sammen. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill og bli over natten og la ditt hjerte være glad.

Og da mannen reiste seg for å dra, trengte hans svigerfar på ham, og han ble over natten igjen.

Og på den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: Styrk ditt hjerte. Og de nølte til dagen hellet, og de spiste begge.

Og da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og hans tjener, sa hans svigerfar, den unge kvinnens far, til ham: Se, dagen heller mot kveld. Bli over natten. Se, dagen går mot slutt. Overnatt her, og la ditt hjerte være glad. Og i morgen kan dere stå tidlig opp og dra hjem.

Men mannen ville ikke bli over natten, men sto opp og drog av sted og kom til rett overfor Jebus, det er Jerusalem. Og med ham var et par saddede esler, og hans medhustru var med ham.

Da de var ved Jebus og dagen var langt fremskreden, sa tjeneren til sin herre: Kom, la oss bøye av til denne jebusittenes by og overnatte der.

Og hans herre sa til ham: Vi vil ikke bøye av til en fremmed by som ikke tilhører Israels barn. Vi vil dra videre til Gibea.

Og han sa til sin tjener: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

Og de drog videre, og solen gikk ned da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.

Og de bøyde av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Og han gikk inn og satte seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus til overnatting.

Og se, det kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjell og bodde som fremmed i Gibea. Men stedets menn var benjaminitter.

Og da han så opp, fikk han øye på den reisende mannen på byens torg. Og den gamle mannen sa: Hvor drar du, og hvor kommer du fra?

Og han sa til ham: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til den andre siden av Efraims fjell. Derfra er jeg, og jeg drog til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til HERRENS hus. Men det er ingen som tar meg inn i sitt hus.

Vi har både halm og fôr til våre esler, og det er brød og vin for meg og for din tjenestekvinne og for tjeneren som er med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.

Og den gamle mannen sa: Fred være med deg! La bare alle dine behov ligge på meg. Overnatt bare ikke på torget.

Så førte han ham inn i sitt hus og ga eslene fôr. Og de vasket sine føtter og spiste og drakk.

Da de nå gledet sine hjerter, se, da omringet byens menn, noen onde menn, huset og banket på døren og sa til den gamle mannen, husets herre: Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.

Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: Nei, mine brødre, gjør ikke så ondt. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne skjendselen.

Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. La meg føre dem ut, og ydmyk dem og gjør med dem som dere finner for godt. Men mot denne mannen, gjør ikke en slik skjendselsgjerning.

Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. Og de kjente henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Og da morgenen begynte å gry, slapp de henne.

Så kom kvinnen i morgengryningen og falt ned ved døren til mannens hus der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.

Og hennes herre sto opp om morgenen og åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Og se, kvinnen, hans medhustru, lå falt ned ved husets dør med hendene på dørskelen.

Og han sa til henne: Stå opp, la oss dra! Men ingen svarte. Da la han henne på eselet, og mannen sto opp og drog til sitt hjemsted.

Og da han kom hjem, tok han en kniv og grep sin medhustru og delte henne, lem for lem, i tolv stykker, og sendte dem ut over hele Israels landområde.

Og alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt eller vært sett fra den dagen Israels barn drog opp fra Egypts land til denne dag. Tenk over det, ta det til råds og tal!