Da drog alle Israels barn ut, og menigheten samlet seg som en mann, fra Dan til Beer-Sjeba og fra Gileads land, til HERREN i Mispa.

Og høvdingene for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg i Guds folks forsamling, fire hundre tusen fotfolk som drog sverd.

Og Benjamins barn hørte at Israels barn var dratt opp til Mispa. Og Israels barn sa: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?

Og den levittiske mannen, den drepte kvinnens mann, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.

Og Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, og min medhustru krenket de så hun døde.

Da tok jeg min medhustru og delte henne i stykker og sendte henne ut over hele Israels arvedels land. For de har begått skjendsel og dårskap i Israel.

Se, dere er alle Israels barn. Gi her deres råd og beslutning.

Da reiste hele folket seg som en mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vende hjem til sitt hus.

Men dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi vil gå opp mot det ved loddkasting.

Og vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, til å hente forråd til folket, så de kan gjøre mot Gibea i Benjamin etter all den skjendsel de har gjort i Israel.

Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som en mann.

Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for ondskap som har skjedd blant dere?

Utlever nå de onde mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort ondskapen fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.

Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til strid mot Israels barn.

Og Benjamins barn ble den dagen mønstret fra byene, seksogtyve tusen mann som drog sverd, foruten Gibeas innbyggere, som ble mønstret til syv hundre utvalgte menn.

Blant hele dette folket var det syv hundre utvalgte menn som var venstrehendte. Hver av dem kunne slynge en stein mot et hår uten å bomme.

Og Israels menn, foruten Benjamin, ble mønstret til fire hundre tusen mann som drog sverd. Alle disse var stridsmenn.

Og Israels barn sto opp og drog opp til Betel og spurte Gud og sa: Hvem av oss skal først dra opp til strid mot Benjamins barn? Og HERREN sa: Juda skal gå først.

Og Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.

Og Israels menn drog ut til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp til slag mot dem ved Gibea.

Og Benjamins barn drog ut fra Gibea og slo den dagen tjueto tusen mann av Israel til jorden.

Og folket, Israels menn, fattet mot og stilte seg atter opp til slag på det stedet der de hadde stilt seg opp den første dagen.

Og Israels barn gikk opp og gråt for HERRENS ansikt til kvelden og spurte HERREN og sa: Skal jeg igjen gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og HERREN sa: Dra opp mot ham.

Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.

Og Benjamin drog ut fra Gibea mot dem den andre dagen og slo atter atten tusen mann av Israels barn til jorden, alle menn som drog sverd.

Da drog alle Israels barn og hele folket opp og kom til Betel og gråt og ble der for HERRENS ansikt. Og de fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for HERREN.

Og Israels barn spurte HERREN -- for Guds paktsark var der i de dagene,

og Pinehas, sønn av Eleasar, Arons sønn, sto for hans ansikt i de dagene -- og sa: Skal jeg enda en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og HERREN sa: Dra opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.

Og Israel la menn i bakhold rundt Gibea.

Og Israels barn drog opp mot Benjamins barn den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de andre gangene.

Og Benjamins barn drog ut mot folket og ble lokket bort fra byen. Og de begynte å slå ned noen av folket som de andre gangene, på veiene som fører opp til Betel og til Gibea på marken, omkring tretti mann av Israel.

Og Benjamins barn sa: De er slått for oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.

Og alle Israels menn reiste seg fra sin plass og stilte seg opp ved Ba'al-Tamar. Og Israels bakhold brøt frem fra sin plass, fra Gibeas åpne mark.

Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og striden ble hard. Men de visste ikke at ulykken var nær dem.

Og HERREN slo Benjamin for Israels ansikt, og Israels barn ødela den dagen tjuefem tusen og ett hundre mann av Benjamin, alle menn som drog sverd.

Og Benjamins barn så at de var slått. Og Israels menn ga plass for Benjamin, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.

Og bakholdet skyndte seg og stormet mot Gibea, og bakholdet spredte seg og slo hele byen med sverdets egg.

Og det avtalte tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle la en stor røyksky stige opp fra byen.

Og da Israels menn vendte om i striden, og Benjamin begynte å slå ned av Israels menn, omkring tretti mann, for de sa: De er sannelig slått for oss som i det første slaget --

da begynte røykskyen å stige opp fra byen som en søyle, og Benjamin vendte seg om og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.

Og Israels menn vendte om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem.

Og de vendte seg for Israels menn mot veien til ørkenen. Men striden innhentet dem, og de fra byene ødela dem midt iblant dem.

De omringet Benjamin og forfulgte dem og tråkket dem ned fra Menuha til rett overfor Gibea mot soloppgangen.

Og det falt atten tusen mann av Benjamin, alle disse stridsmenn.

Og de vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Og de felte fem tusen mann av dem på veiene, og forfulgte dem hardt til Gideom og slo to tusen mann av dem.

Så alle som falt av Benjamin den dagen var tjuefem tusen mann som drog sverd, alle disse stridsmenn.

Men seks hundre menn vendte om og flyktet til ørkenen, til Rimmon-klippen, og ble på Rimmon-klippen i fire måneder.

Og Israels menn vendte tilbake mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byens folk og fe og alt de fant. Alle byene de fant, satte de ild på.