Da han hadde talt ferdig med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

Saul tok ham til seg den dagen og lot ham ikke vende hjem til sin fars hus.

Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

Jonatan tok av seg kappen han hadde på og ga den til David, og dessuten sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

David drog ut overalt hvor Saul sendte ham, og han bar seg klokt ad. Saul satte ham over krigsmennene, og det behaget hele folket, også Sauls tjenere.

Da de kom hjem og David vendte tilbake etter å ha drept filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer med sang og dans for å møte kong Saul, med trommer, med glede og med musikkinstrumenter.

Kvinnene sang for hverandre mens de spilte, og sa: Saul har slatt sine tusen, og David sine ti tusen.

Saul ble svært vred, og dette ordet mishaget ham. Han sa: De har gitt David ti tusen, og meg har de gitt tusen. Nå mangler han bare kongeriket!

Fra den dagen holdt Saul øye med David.

Dagen etter kom den onde anden fra Gud over Saul, og han raste i huset. David spilte med sin hånd som ellers, og Saul hadde et spyd i hånden.

Saul kastet spydet og sa: Jeg vil spidde David til veggen! Men David vek unna for ham to ganger.

Saul var redd for David, fordi HERREN var med ham og hadde veket fra Saul.

Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til hovding over tusen. Han drog ut og inn foran folket.

David bar seg klokt ad i alt han gjorde, og HERREN var med ham.

Da Saul så at han bar seg svært klokt ad, fryktet han ham.

Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han drog ut og inn foran dem.

Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en tapper mann for meg og for HERRENS kriger. For Saul tenkte: La ikke min hand være mot ham, men la filisternes hand være mot ham.

David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersonn?

Men da tiden kom for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til hustru.

Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, behaget det ham.

Saul sa: Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham og filisternes hånd kan komme over ham. Saul sa til David: I dag kan du bli min svigersønn gjennom den andre.

Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.

Sauls tjenere talte disse ordene for David. David sa: Er det en liten ting i deres øyne å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?

Sauls tjenere fortalte ham dette og sa: Slike ord talte David.

Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Men Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.

Da hans tjenere fortalte David disse ordene, syntes David godt om å bli kongens svigersønn. For dagene var ennå ikke utløpt.

David reiste seg og drog ut, han og hans menn, og slo to hundre filistermenn. David brakte deres forhuder og ga dem i fullt tall til kongen, for å bli kongens svigersønn. Så ga Saul ham sin datter Mikal til hustru.

Saul sa og forsto at HERREN var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

Saul ble enda mer redd for David. Saul var Davids fiende alle sine dager.

Filisternes hovdinger drog ut, og hver gang de drog ut, bar David seg klokere ad enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt aktet.