Jesaja 5:13
Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
Derfor går mitt folk i fangenskap fordi det ikke har kunnskap; de fornemme sulter, og mengden tørster bort.
Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
Derfor føres mitt folk bort i fangenskap, fordi det mangler kunnskap. Dets fornemme lider sult, og dets folkemengde tørster.
Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
Derfor er mitt folk ført bort fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn er blitt sultne, og folket i sin helhet tørster.
Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor er mitt folk ført i fangenskap, fordi de mangler innsikt; deres edle menn sulter, og folkemassen tørster.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
Therefore, my people have gone into exile because of lack of knowledge; their nobles are dying of hunger, and their multitudes are parched with thirst.
Derfor skal mitt folk gå i landflyktighet uten å forstå. Deres ærefulle menn skal være sultne, og deres masser skal tørste av tørst.
Derfor er mit Folk bortført, fordi det haver ikke Kundskab, og dets ærede (Folk) er blevet til hungrige Folk, og dets menige (Folk) er forsmægtet af Tørst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor er mitt folk gått i fangenskap, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn sulter, og mengden tørker av tørst.
Therefore my people have gone into captivity, because they have no knowledge: and their honorable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.
Derfor går mitt folk i fangenskap for mangel på kunnskap; deres store menn lider sult, og folkemengden tørster.
På grunn av dette er mitt folk ført bort som fanger til fremmede land for mangel på kunnskap; lederne deres sulter, og deres høylytte festdeltakere er tørst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Therfore cometh my folck also in captiuyte, because they haue no vnderstondynge. Their glory shalbe myxte with huger, and their pryde shalbe marred for thurste.
Therefore my people is gone into captiuitie, because they had no knowledge, and the glorie thereof are men famished, and the multitude thereof is dried vp with thirst.
Therfore commeth my folke into captiuitie, because they haue no vnderstandyng: Their glorie is famished with hunger, and their multitude dryed vp with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because [they have] no knowledge: and their honourable men [are] famished, and their multitude dried up with thirst.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge; Their honorable men are famished, And their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people removed without knowledge, And its honourable ones are famished, And its multitude dried up of thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
For this cause my people are taken away as prisoners into strange countries for need of knowledge: and their rulers are wasted for need of food, and their loud-voiced feasters are dry for need of water.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge. Their honorable men are famished, and their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people will be deported because of their lack of understanding. Their leaders will have nothing to eat, their masses will have nothing to drink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor har dødsriket utvidet sitt gap, og åpnet sin munn uten grenser. Deres herlighet, deres masser og deres støy og de som fryder seg, skal synke ned dit.
6Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg, så du ikke skal være prest for meg. Da du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg. Derfor vil jeg gjøre deres ære om til skam.
13For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
22For mitt folk er tåpelig, de har ikke kjent meg. De er dumme barn, uten forstand. De er kloke til å gjøre ondt, men for å gjøre godt har de ingen kunnskap.
3Adelsmennene sender sine små til vannet: de kommer til brønnene, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, beskjemmet og vanæret, og dekker sine hoder.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg vil sende en hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12De skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst, løpe omkring for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte etter mat for å gjenopplive sine sjeler.
4Har de som gjør urett ingen kunnskap? De som fortærer mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
12Harpen og lyren, tamburinen og fløyten, og vinen er i deres fester, men de akter ikke på Herrens verk, og de ser ikke hans henders arbeid.
10Derfor vender hans folk seg tilbake hit, og riklige bekker utøses for dem.
7Derfor skal de nå føres i fangenskap, blant de første som går i fangenskap, og de som strekker seg på sine festmåltider skal bli fjernet.
14Den fangne i eksil skynder seg for å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, heller ikke at hans brød skal svikte.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
10Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er spilt, den nye vinen er tørket opp, oljen har mistet glansen.
11Skam dere, dere bønder; klag, dere vinbønder, for hveten og bygget, for markens høst er gått til grunne.
5Sultne og tørste, deres sjel svant hen i dem.
4Har alle de som gjør urett ingen forståelse? De fortærer mitt folk som om de spiser brød, og de påkaller ikke Herren.
15Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
13Derfor sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.
4Derfor sa jeg: Det må være fordi de er fattige; de er uvettige, for de kjenner ikke Herrens vei, deres Guds lov.
38En tørke er over hennes vann, og de skal tørke opp, for det er et land av utskårne bilder, og de er gale etter sine avguder.
17For at de skal mangle brød og vann, og bli forundret over hverandre, og svinne bort på grunn av sin misgjerning.
17Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
11De har gjort den øde, og den sørger over meg; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
11Har et folk byttet bort sine guder, som ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet mot det som ikke gagner.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
11De presser oliven innenfor veggene og tråkker vinpressene, men tørster likevel.
17Frøene er råtnet under jordklumpene, lagrene er lagt øde, låvehusene er revet ned; for kornet er tørket opp.
4Jorden sørger og visner bort, verden visner og blekner bort, de stolte av folket på jorden blir svake.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
2Hvorfor var det ingen mann til stede da jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte. Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, med min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ørken; deres fisk dør av mangel på vann og dør av tørst.
11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.
5Og nå, hva har jeg her, spør Herren, når mitt folk blir tatt bort uten grunn? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss dra inn i de befestede byene, og la oss være stille der, for Herren vår Gud har brakt oss til stillhet, og gitt oss bittert vann å drikke, for vi har syndet mot Herren.
6Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.
13Derfor skal deres rikdom bli til bytte, og deres hus til en ødeplass: de skal også bygge hus, men ikke bo i dem; og de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen av dem.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker skal bli tatt bort.
11Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
20Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.
10Og glede er blitt tatt bort, og fryd fra det fruktbare feltet; i vingårdene skal det ikke være sang, heller ikke rop; druepressere skal ikke tråkke ut vin; jeg har gjort deres vintagerop til å opphøre.
15Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
9De vise menn er blitt til skamme, de er forskrekket og fanget. Se, de har forkastet Herrens ord; hvilken visdom er det da i dem?
22Men dette er et folk som er røvet og plyndret; alle er snaret i hull, og er gjemt i fengsler. De er til rov, og ingen redder dem; til plyndring, og ingen sier: Gi tilbake.
13Se, er det ikke fra Herren over hærskarene at folkene skal arbeide for ilden, og nasjonene slite seg selv ut for ingenting?