Jeremia 2:13
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann. De har hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For to onder har mitt folk gjort: Meg forlot de, kilden med levende vann, og de hogg seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har begått to onde handlinger; de har forlatt meg, kilden til levende vann, og gravd ut seg brønner, knuste brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, livets kilde, og de har hugget ut brøtne tanker som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living water, and they have dug their own cisterns—broken cisterns that cannot hold water.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
Thi mit Folk gjorde tvende onde Ting: De forlode mig, den levende Vandkilde, at hugge sig Brønde, (ja) sønderbrudte Brønde, som ikke kunde holde Vand.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hogget ut for seg brønner, knuste brønner som ikke holder vann.
For my people have committed two evils; they have forsaken me, the fountain of living waters, and carved themselves cisterns, broken cisterns that can hold no water.
For mitt folk har begått to onde: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget ut brønner for seg selv, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har laget seg vannkar, hugget ut av berg, sprukne vannkar som ikke kan holde vann.
For my people hath done two euels. They haue forsake me the well of the water of life, and digged them pittes, yee vile and broken pittes, that holde no water.
For my people haue committed two euils: they haue forsaken mee the fountaine of liuing waters, to digge them pittes, euen broken pittes, that can holde no water.
For my people hath done two euils: they haue forsaken me the well of the water of lyfe, and digged them pittes, yea vile and broken pittes that can holde no water.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, [and] hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For two evils hath My people done, Me they have forsaken, a fountain of living waters, To hew out for themselves wells -- broken wells, That contain not the waters.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have done two evils; they have given up me, the fountain of living waters, and have made for themselves water-holes, cut out from the rock, broken water-holes, of no use for storing water.
"For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living waters, and cut them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
“Do so because my people have committed a double wrong: they have rejected me, the fountain of life-giving water, and they have dug cisterns for themselves, cracked cisterns which cannot even hold water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Har et folk byttet bort sine guder, som ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet mot det som ikke gagner.
12Forferdes over dette, himler, bli helt forferdet og øde, sier Herren.
13Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
14Er Israel en tjener? Er han en født slave? Hvorfor er han blitt til plyndring?
13Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
7Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
3Adelsmennene sender sine små til vannet: de kommer til brønnene, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, beskjemmet og vanæret, og dekker sine hoder.
8Så flakket to eller tre byer omkring til én by for å drikke vann; men de ble ikke mette: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
14Vil et menneske forlate Libanons snø, som kommer fra fjellklippen på marken? Eller vil de fjerne det kalde strømmende vannet som kommer fra et annet sted?
15Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord. De har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
18Hva har du nå å gjøre på Egyptens vei, for å drikke Sihors vann? Og hva har du å gjøre på Assyrias vei, for å drikke elvens vann?
19Din ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg. Innse derfor og lær at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk, rev dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høy høyde og under hvert grønt tre løp du omkring som en horkvinne.
15Drikk vann fra din egen cisterne, og rennende vann fra din egen brønn.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
22For mitt folk er tåpelig, de har ikke kjent meg. De er dumme barn, uten forstand. De er kloke til å gjøre ondt, men for å gjøre godt har de ingen kunnskap.
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg, at de fjernet seg fra meg og vandret etter tomhet og ble tomme?
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
7Jeg førte dere til et fruktbart land, for å spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom, gjorde dere mitt land urent og gjorde min arv til en vederstyggelighet.
20Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg! Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
11Dere har også laget en grøft mellom de to murene for vannet fra den gamle dammen, men dere har ikke sett til dens skaper, heller ikke aktet ham som formet den for lenge siden.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
4Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
10Derfor vender hans folk seg tilbake hit, og riklige bekker utøses for dem.
2Å, om jeg hadde et husly i ørkenen for vandringsmenn, slik at jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker.
24Jeg har gravd og drukket vann, og med mine føtters såler har jeg tørket ut alle beleirede floders elver.
14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss dra inn i de befestede byene, og la oss være stille der, for Herren vår Gud har brakt oss til stillhet, og gitt oss bittert vann å drikke, for vi har syndet mot Herren.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.
38En tørke er over hennes vann, og de skal tørke opp, for det er et land av utskårne bilder, og de er gale etter sine avguder.
15Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg gir dette folk malurt til å spise og giftig vann å drikke.
5For deres mor har drevet utukt, hun som fødte dem har gjort skammelige handlinger; for hun sa: Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.
15Selv om han blomstrer blant sine brødre, skal en østavind komme, Herrens vind skal komme opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørke opp, og hans brønn skal tørke ut. Han skal plyndre skattene av alle kostelige gjenstander.
48Mine øyne flyter med elver av vann for mitt folks datter er ødelagt.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
2For Herren har fjernet Jakobs herlighet, likesom Israels herlighet. For tømmene har tømt dem ut, og ødelagt deres vinranker.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mine fotsåler har jeg uttørket alle streams til de beleirede stedene.
10Judas fyrster er lik dem som flytter grensemerker; derfor vil jeg utøse min vrede over dem som vann.
21De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen; han fikk vann til å strømme fra klippen for dem; han kløyvde klippen, og vannet strømmet ut.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile; fordi det er besmittet, skal det ødelegge dere, ja, en alvorlig ødeleggelse.
23Men dette folket har et opprørsk og trossig hjerte; de har vendt seg bort og gått.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus.
30For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.