Jeremia 17:13
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
HERRE, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt HERREN, kilden med levende vann.
Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, blir til skamme. De som vender seg bort fra meg, blir skrevet i jorden; for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg skal skrives i støvet, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Å HERRE, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som svikter meg skal skrives i jorden, fordi de har sviktet HERREN, kilden til liv.
Herre, Israels håp! Alle som forlater deg, skal bli til skamme; de frafalne skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker av fra meg, skal være oppskrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
O LORD, the hope of Israel, all who forsake You will be put to shame. Those who turn away from You will be written in the earth, for they have abandoned the fountain of living water, the LORD.
O Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal skamme seg, og de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet opp i jorden, for de har forlatt Herren, den levende vanns kilde.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Håpet for Israel, Herre: Alle som forlater deg, skal bli til skamme, de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som avviker fra deg skal innskrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels Forhaabning! Alle, som dig forlade, skulle beskjæmmes; mine Afvegne skulle skrives i Jorden, thi de forlode Herren, de levende Vandes Kilde.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake thee shall be ashamed, and they that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet på jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake you shall be ashamed, and those that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skuffet. De som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jord, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Israels håp er Herren; alle som forlater deg, blir til skamme, og mine frafalne er skrevet på jorden, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som gir deg opp vil bli satt til skamme; de som går bort fra deg vil bli kuttet av fra jorden, fordi de har gitt opp Herren, kilden til levende vann.
O Jehovah,{H3068} the hope{H4723} of Israel,{H3478} all that forsake{H5800} thee shall be put to shame.{H954} They that depart{H3249} from me{H5493} shall be written{H3789} in the earth,{H776} because they have forsaken{H5800} Jehovah,{H3068} the fountain{H4726} of living{H2416} waters.{H4325}
O LORD{H3068}, the hope{H4723} of Israel{H3478}, all that forsake{H5800}{(H8802)} thee shall be ashamed{H954}{(H8799)}, and they that depart{H3249} from me{H5493}{(H8803)} shall be written{H3789}{(H8735)} in the earth{H776}, because they have forsaken{H5800}{(H8804)} the LORD{H3068}, the fountain{H4726} of living{H2416} waters{H4325}.
Thou art the comforte off Israel. All they that forsake the, shalbe confounded: all they that departe from the, shalbe written in earth, for they haue forsaken the LORDE, the very condite of the waters of life.
O Lorde, the hope of Israel, all that forsake thee, shall be confounded: they that depart from thee, shalbe written in the earth, because they haue forsaken the Lord, the fountaine of liuing waters.
Thou art the comfort of Israel, all they that forsake thee shalbe confounded, all they that do depart from thee shalbe written in earth: for they haue forsaken the Lorde the very conduite of the waters of lyfe.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake thee shall be ashamed, [and] they that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Yahweh, the hope of Israel, all who forsake you shall be disappointed. Those who depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Yahweh, the spring of living waters.
The hope of Israel `is' Jehovah, All forsaking Thee are ashamed, And `My apostates' in the earth are written, For they have forsaken Jehovah, A fountain of living waters.
O Jehovah, the hope of Israel, all that forsake thee shall be put to shame. They that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Jehovah, the fountain of living waters.
O Jehovah, the hope of Israel, all that forsake thee shall be put to shame. They that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Jehovah, the fountain of living waters.
O Lord, the hope of Israel, all who give you up will be put to shame; those who go away from you will be cut off from the earth, because they have given up the Lord, the fountain of living waters.
Yahweh, the hope of Israel, all who forsake you shall be disappointed. Those who depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Yahweh, the spring of living waters.
You are the one in whom Israel may find hope. All who leave you will suffer shame. Those who turn away from you will be consigned to the netherworld. For they have rejected you, the LORD, the fountain of life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Forferdes over dette, himler, bli helt forferdet og øde, sier Herren.
13 For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
14 Helbred meg, Herre, så vil jeg bli helbredet; frels meg, så vil jeg bli frelst, for du er min lovsang.
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
8 Israels håp, dens frelser i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en veifarende som vender bort for å overnatte?
9 Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og gjør kjøtt til sin arm, og hvis hjerte vender seg bort fra Herren.
6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre steder i ødemarken, i et salt land og uten innbygger.
7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, og Herren er hans håp.
17 Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke er noe, og deres tunge svikter av tørst, jeg, Herren, vil høre dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
20 Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
16 De skal bli til skamme og forvirrede, alle sammen; de som lager avguder, skal sammen gå i vanære.
17 Men Israel skal bli frelst ved Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i all evighet.
25 Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
26 Som en tyv står til skamme når han blir funnet, slik er Israels hus til skamme: de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
14 Vil et menneske forlate Libanons snø, som kommer fra fjellklippen på marken? Eller vil de fjerne det kalde strømmende vannet som kommer fra et annet sted?
23 Sannelig, forgjeves håpes det på frelse fra høydene og fra mengden av fjellene; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
18 Og jeg sa: Min styrke og mitt håp er borte fra Herren.
3 La Israel håpe på Herren fra nå av og for evig tid.
29 For de skal skamme seg over eikene som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene dere har valgt.
30 For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.
6 La ikke dem som venter på deg, Herre Gud over hærskarene, bli skamfulle for min skyld; la ikke de som søker deg bli til skamme på grunn av meg, Israels Gud.
12 En strålende høy trone fra begynnelsen er stedet for vår helligdom.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine gjerninger som du har syndet mot meg med, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som fryder seg i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
12 Jeg vil etterlate i din midte et ydmykt og fattig folk, og de skal stole på Herrens navn.
25 Dette er din lodd, delen av dine målinger fra meg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
6 Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
18 Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
8 Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
19 Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på trengselens dag, folkeslag skal komme til deg fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ting uten verdi.
27 Dere skal vite at jeg er midt iblant Israel, og at jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
10 De som kjenner ditt navn, vil sette sin lit til deg; for du, HERRE, har ikke forlatt dem som søker deg.
3 Adelsmennene sender sine små til vannet: de kommer til brønnene, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, beskjemmet og vanæret, og dekker sine hoder.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste gren, som de forlot på grunn av Israels barn: og der skal være ødeleggelse.
6 Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
27 For se, de som er langt borte fra deg, skal gå til grunne; du har gjort ende på alle som utro bryter med deg.
2 Å, om jeg hadde et husly i ørkenen for vandringsmenn, slik at jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker.
7 Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.
116 Støtt meg etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke bli til skamme i mitt håp.
5 For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
12 Derfor sier Israels Hellige: 'Fordi dere forakter dette ordet, og setter deres lit til undertrykkelse og svik, og støtter dere på det.'
17 La dem bli til skamme og opprørte for alltid, ja, la dem bli ydmyket og gå til grunne,
39 Derfor, se, jeg, ja, jeg vil glemme dere fullstendig, og jeg vil forlate dere, og den byen som jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av mitt åsyn.
40 Og jeg vil føre en evig skam over dere, og en evig vanære, som ikke skal bli glemt.
3 Ja, la ingen som venter på deg bli til skamme. La dem bli til skamme som sviker uten grunn.
9 Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
16 For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
6 Dere skammer den fattiges råd, fordi Herren er hans tilflukt.
3 Med glede skal dere øse vann fra frelsens kilder.