Amos 4:8
Så flakket to eller tre byer omkring til én by for å drikke vann; men de ble ikke mette: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så flakket to eller tre byer omkring til én by for å drikke vann; men de ble ikke mette: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Da dro to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
To, ja tre byer vaklet til én by for å drikke vann, men de fikk likevel ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To eller tre byer bevegde seg til en annen by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; men dere vendte ikke om til meg,' sier HERREN.
Så to eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredse: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
To eller tre byer vaklet av sted til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke mettet, likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så vandret to eller tre byer til én by for å hente vann, men de ble ikke mette; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier HERREN.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
People staggered from city to city for water but were not satisfied, yet you did not return to Me,' declares the LORD.
To eller tre byer flakket hit og dit for å drikke vann, men ble likevel ikke mette, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
Og to eller tre Stæder vankede omkring til een Stad for at drikke Vand, og mættedes ikke; dog omvendte I eder ikke til mig, siger Herren.
So two or three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
So two or three cities wandered to one city to drink water, but they were not satisfied: yet you have not returned to me, says the LORD.
Så vaklet to eller tre byer til en by for å drikke vann, og ble ikke tilfredsstilt: Likevel har dere ikke vendt tilbake til meg," sier Yahweh.
Og to eller tre byer vandret til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds, og dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, og ble ikke tilfreds: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så gikk to eller tre byer til én by for å søke vann, og fikk ikke nok: men dere har fortsatt ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Wherfore two (yee thre) cities came vnto one, to drynke water: but they were not satisfied, yet will ye not turne vnto me, sayeth ye LORDE.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, saith the Lord.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, sayth the Lorde.
So two [or] three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
So two or three cities staggered to one city to drink water, And were not satisfied: Yet you haven't returned to me," says Yahweh.
And wandered have two or three cities, Unto the same city to drink water, And they are not satisfied, And ye have not turned back unto Me, An affirmation of Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three towns went wandering to one town looking for water, and did not get enough: and still you have not come back to me, says the Lord.
So two or three cities staggered to one city to drink water, and were not satisfied: yet you haven't returned to me," says Yahweh.
People from two or three cities staggered into one city to get water, but remained thirsty. Still you did not come back to me.” The LORD is speaking!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg har også gitt dere mangel på mat i alle deres byer, og brødkrise på alle deres steder: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
7Jeg har også holdt regnet tilbake fra dere, da det var tre måneder til innhøstningen: Jeg lot det regne på én by og ikke på en annen: én del fikk regn, og den delen som ikke fikk regn, tørket.
9Jeg slo dere med svidd korn og mugg: når deres hager og vinmarker og fikentrær og oliventrær vokste, ble de oppspist av gnageren: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
10Jeg sendte pest blant dere etter Egypts måte: jeg drepte deres unge menn med sverdet, sammen med deres bortførte hester; og jeg lot stanken fra deres leirer stige opp i nesen deres: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
11Jeg har omveltet noen av dere, som Gud omveltet Sodoma og Gomorra, og dere var som et ildmerke raket ut av brannen: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
17Jeg slo dere med svie, med mugg og med hagl i alle arbeider fra deres hender, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
12Forferdes over dette, himler, bli helt forferdet og øde, sier Herren.
13For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss dra inn i de befestede byene, og la oss være stille der, for Herren vår Gud har brakt oss til stillhet, og gitt oss bittert vann å drikke, for vi har syndet mot Herren.
3Adelsmennene sender sine små til vannet: de kommer til brønnene, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, beskjemmet og vanæret, og dekker sine hoder.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
10Derfor holdes himmelen over dere tilbake fra dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.
18Hva har du nå å gjøre på Egyptens vei, for å drikke Sihors vann? Og hva har du å gjøre på Assyrias vei, for å drikke elvens vann?
19Din ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg. Innse derfor og lær at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
3Derfor er regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært sent regn; du hadde en horepannes stivhet, du nektet å skamme deg.
7Helt fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: På hvilken måte skal vi vende om?
4Dessuten skal du si til dem: Så sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg igjen? Skal han vende seg bort og ikke komme tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem rent tilbake i et evig tilbakesteg? De holder fast ved sviket, de nekter å vende tilbake.
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn; likevel skal denne dalen fylles med vann, slik at dere kan drikke, både dere, buskapen deres og dyrene deres.
13Kun anerkjenn din misgjerning, at du har syndet mot Herren din Gud, og har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
14Vend tilbake, du frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere, en fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
10Derfor vender hans folk seg tilbake hit, og riklige bekker utøses for dem.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
3Si derfor til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend tilbake til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre eller lytte til meg, sier Herren.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg vil sende en hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12De skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst, løpe omkring for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
1De sier: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, skal han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke jorden bli sterkt forurenset? Men du har vært utro med mange elskere; likevel, vend tilbake til meg, sier Herren.
17Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke er noe, og deres tunge svikter av tørst, jeg, Herren, vil høre dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6Dere har sådd mye, men bringer inn lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke tilfredse. Dere kler dere, men ingen blir varme. Og den som tjener penger, legger dem i en pung med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
17Det skal være slik at den som ikke drar opp fra alle jordens slekter til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærskarene, over dem skal det ikke være regn.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
28Og det skal være, dersom de nekter å ta imot koppen fra din hånd for å drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Drikk! Dere skal drikke.
29For se, jeg begynner å volde ondskap over byen som kalles ved mitt navn, og skal dere bli ustraffet? Dere skal ikke bli ustraffet, for jeg vil kalle på et sverd over alle jordens innbyggere, sier Herren, hærskarenes Gud.
13For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
2Hvorfor var det ingen mann til stede da jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte. Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, med min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ørken; deres fisk dør av mangel på vann og dør av tørst.
22Er det noen blant hedningens avguder som kan bringe regn, eller kan himlene gi skurer? Er det ikke du, Herre vår Gud? Derfor venter vi på deg; for du har gjort alle disse ting.
7Du har ikke gitt vann til den trette å drikke, og du har holdt tilbake brød fra den sultne.
6Og de som har vendt seg bort fra Herren; og de som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og drikke vann, skal ikke din kropp bli begravet i dine fedres grav.
15Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte til dere og sa: Vend dere nå fra deres onde vei og gjør deres handlinger gode, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da kan dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere lyttet ikke og hellet ikke deres øre til meg.
9Så gikk Israels konge, Judas konge og Edoms konge, og de gjorde en rundtur på syv dagers reise. Men det var ikke vann for hæren eller for buskapen som fulgte dem.
17For det ble sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.
19Derfor sier Herren: Om du vender tilbake, vil jeg bringe deg tilbake, så du kan stå foran meg. Hvis du tar det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn. La dem vende tilbake til deg, men vend ikke du til dem.
1For se, Herren, hærskarenes Herre, tar bort fra Jerusalem og Juda støtten og staven, hele støtten av brød og hele støtten av vann.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.