Joel 1:10
Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er spilt, den nye vinen er tørket opp, oljen har mistet glansen.
Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er spilt, den nye vinen er tørket opp, oljen har mistet glansen.
Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.
Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner.
Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, mosten er tørket inn, oljen svikter.
Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er blitt ødelagt, vinen er tørket ut og oljen svinner bort.
Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket opp, oljen er visnet.
Marken er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt, vinen tørket ut, oljen er borte.
Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen skuffet, oljen svunnen hen.
Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
Markene er øde, og landet sørger, for at kornet har tapt sin kraft; den nye vinen har tørket ut, og oljen svinner hen.
Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
Marken er ødelagt, landet sørger, for kornet er ødelagt, nyvinen er uttørket, og oljen er sviende.
The fields are devastated, and the ground mourns, because the grain is destroyed, the new wine is dried up, and the olive oil fails.
Markene er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen er tørket opp, og oljen er svidd bort.
Marken er ødelagt, Landet sørger; thi Kornet er ødelagt, Mosten er fortørret, den ferske Olie er vansmægtet.
The field is wasted, the land mourneth; for the corn is wasted: the new wine is dried up, the oil languisheth.
Marken er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket opp, oljen visner bort.
The field is wasted, the land mourns; for the grain is wasted: the new wine is dried up, the oil languishes.
Marken er ødelagt. Jorden sørger, for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.
Jorden er ødelagt, åkrene sørger, fordi kornet er ødelagt, vinen har tørket opp, og oljen er fortvilet.
Åkeren er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.
Markene er ødelagt, jorden er utørket; for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket inn, oljen mangler.
The field is laid waste, the land mourneth; for the grain is destroyed, the new wine is dried up, the oil languisheth.
The felde shalbe waisted, the londe shalbe in a miserable case: for the corne shalbe destroyed, the swete wyne shal come to confucion, & the oyle vtterly desolate.
The fielde is wasted: the lande mourneth: for the corne is destroyed: the new wine is dried vp, and the oyle is decayed.
The fielde is wasted, the lande mourneth: for corne is destroyed, the newe wine is dryed vp, the oyle is vtterly taken away.
The field is wasted, the land mourneth; for the corn is wasted: the new wine is dried up, the oil languisheth.
The field is laid waste. The land mourns, for the grain is destroyed, The new wine has dried up, And the oil languishes.
Spoiled is the field, mourned hath the ground, For spoiled is the corn, Dried up hath been new wine, languish doth oil.
The field is laid waste, the land mourneth; for the grain is destroyed, the new wine is dried up, the oil languisheth.
The field is laid waste, the land mourneth; for the grain is destroyed, the new wine is dried up, the oil languisheth.
The fields are wasted, the land has become dry; for the grain is wasted, the new wine is kept back, the oil is poor.
The field is laid waste. The land mourns, for the grain is destroyed, The new wine has dried up, and the oil languishes.
The crops of the fields have been destroyed. The ground is in mourning because the grain has perished. The fresh wine has dried up; the olive oil languishes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Skam dere, dere bønder; klag, dere vinbønder, for hveten og bygget, for markens høst er gått til grunne.
12Vinrankene er tørket opp, og fikentreets blomstring er visnet; granateplet, også palmen og epletreet, alle markens trær har skrumpet, for gleden har visnet bort fra menneskenes barn.
13Bind om dere sekkestrie og klag, dere prester; hyl, dere som tjener alteret; kom, ligg i sekkestrie gjennom natten, dere som tjener min Gud; for kornofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra Guds hus.
16Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
17Frøene er råtnet under jordklumpene, lagrene er lagt øde, låvehusene er revet ned; for kornet er tørket opp.
18Hvordan stønner dyrene! Buskapens flokker er forvirret fordi de ikke har beite; ja, saueflokkene lider nød.
7De har gjort min vinranke øde og skrellet mitt fikentre; de har avdekket det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
9Kornofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
8For markene i Hesjbon ligger brakk, og vintreet i Sibma; de fremmede herrene har slått ned de beste plantene, de har kommet til Jaesers, de har vandret gjennom ørkenen: grenene er strukket ut, de har gått over havet.
9Derfor vil jeg gråte med gråt fra Jazer for Sibmas vin; jeg vil vannen deg med tårene mine, Hesjbon og Eleale; for dine sommerfrukter og høstingen er slått.
10Og glede er blitt tatt bort, og fryd fra det fruktbare feltet; i vingårdene skal det ikke være sang, heller ikke rop; druepressere skal ikke tråkke ut vin; jeg har gjort deres vintagerop til å opphøre.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de som var glade i hjertet sukker.
9Jorden sørger og visner, Libanon skammer seg og blir felt. Sharon er som en ørken; Basan og Karmel rister av fruktene sine.
5Våkn opp, dere drankere, og gråt, og klag, alle dere som drikker vin, for den nye vinen er tatt bort fra deres munn.
11Det ropes etter vin på gatene; all glede er formørket, landets fryd er borte.
12I byen er ødeleggelse igjen, og porten er rammet av kaos.
13For så skal det være midt i jorden blant folkene, som når et oliventre ristes, som ettersankingen når innhøstingen er ferdig.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, tråkket ned min del; de har gjort min herlige del til en øde ørken.
11De har gjort den øde, og den sørger over meg; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
10Derfor holdes himmelen over dere tilbake fra dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.
11Jeg har kalt på tørke over landet og over fjellene, over kornet, over den nye vinen og over oljen, over alt det jorden bærer, over mennesker og dyr, og over all menneskelig virksomhet.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vintreet; selv om oliventrærnes arbeid mislykkes, og markene ikke gir mat; selv om flokken blir kuttet av fra innhegningen, og det ikke er storfe i båset,
2Treskeplassen og vinpressen skal ikke fø dem, og den nye vinen skal svikte dem.
16Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, slik: Klagesang skal være i alle gater; og i alle veier skal de si: Ve! Ve! Og de skal kalle bønder til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
17Og i alle vingårder skal det være klagesang; for jeg vil gå gjennom deg, sier Herren.
3Jorden skal tømmes helt og fullstendig plyndres, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner bort, verden visner og blekner bort, de stolte av folket på jorden blir svake.
33Glede og fryd er tatt bort fra overflodens land, og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å svikte fra vinpressene. Ingen skal tråkke med rop, ropene skal ikke være det samme.
11De presser oliven innenfor veggene og tråkker vinpressene, men tørster likevel.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker skal bli tatt bort.
10For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.
12De skal sørge for de tapte brøster, for de vakre åkernene, for den fruktbare vinstokken.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
10For ti mål vinmark skal gi én bat, og såkornet av en homer skal gi én efah.
10For landet er fullt av ekteskapsbrytere; på grunn av forbannelsen sørger landet; beitemarkene i ørkenen er tørket ut. Deres løp er ond og deres styrke er urettferdig.
13Se, dager kommer, sier Herren, da pløyeren skal nå igjen høsteren og den som tråkker druene, den som sår. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydene skal smelte.
12Og Herren har ført menneskene langt bort, og ensomheten er stor i landet.
15Du skal så, men ikke høste; du skal tråkke oliven, men ikke salve deg med olje; og druevin, men ikke drikke vin.
12Derfor skal de komme og synge på Sions høyde og strømme til Herrens godhet, for korn, og for vin, og for olje, og for ungdyrene av flokken og buskapen; deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke sørge mer.
7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
24Og gulvene skal fylles med hvete, og pressene skal flyte over av vin og olje.
4Fordi jorden har sprukket, siden det ikke har vært regn i landet, står jordbrukerne beskjemmet og dekker sine hoder.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene er utslettet, fordi de sa: 'Han skal ikke se vår siste ende.'
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
13Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
20Og deres styrke skal brukes forgjeves, for landet deres skal ikke gi sin avling, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
13Vildsvinet fra skogen ødelegger den, og markens ville dyr eter av den.
1Ve meg! For jeg er som når sommerfruktene har blitt samlet inn, som etterdruen fra vinhøsten: det finnes ingen klase å spise; min sjel lengt etter de første modne fruktene.