Innledning: Herrens ord til Joel, sønn av Petuel
Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn.
Enestående plage: gresshopper som invaderer og ødelegger landet
Hør dette, dere eldste! Lytt, alle som bor i landet! Har dette hendt i deres dager eller i deres fedres dager?
Fortell det til barna deres, og barna deres til sine barn, og deres barn til en annen generasjon.
Det som gnageren lot bli igjen, har svermeren spist; det som svermeren lot bli igjen, har larven spist; det som larven lot bli igjen, har ødeleggeren spist.
Våkn opp, dere drukkmenn, og gråt! Hyl, alle som drikker vin, over mosten, for den er tatt bort fra munnen deres.
For et folk har invadert landet mitt, mektig og uten tall. Det har tenner som en løve og huggtenner som en løvinne.
Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
Allmenn klage: vin, korn og gledens kilder tørker inn
Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
Grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
Prester og folk kalles til faste og nødrop til Herren
Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
Kunngjør en faste, rop ut en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
Herrens dag nærmer seg: ødeleggelse, tørke og bønn om hjelp
Ve den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.