Jeremia 14:4
Fordi jorden har sprukket, siden det ikke har vært regn i landet, står jordbrukerne beskjemmet og dekker sine hoder.
Fordi jorden har sprukket, siden det ikke har vært regn i landet, står jordbrukerne beskjemmet og dekker sine hoder.
Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker til hodet.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker hodet.
Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.
Fordi jorden er sprukket, for det var intet regn i landet, skammer bøndene seg og dekker sine hoder.
Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet; pløyerne var skamfulle og dekket sine hoder.
Jorden er sprukket fordi det ikke har regnet; bøndene er skamfulle og dekker ansiktet.
Jorden er forferdet på grunn av at det ikke er regn i landet. Bøndene skammer seg og dekker sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
Fordi jorden er uttørket – det har ikke kommet regn – var plogerne skamfulle, og de dekket sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
På grunn av jorden som er sprukket, fordi det ikke har vært regn i landet, ble bøndene til skamme og dekket sine hoder.
Because the ground is cracked due to the lack of rain in the land, the farmers are ashamed; they cover their heads.
Jorden er sprukken på grunn av mangel på regn. Bøndene er skamfulle og dekker til ansiktene sine.
Thi Jorden er sprukken, fordi der haver ikke været Regn paa Jorden; Agermændene ere beskjæmmede, de skjule deres Hoveder.
Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.
Fordi jorden er sprukken, for det har ikke vært regn i landet, ble plogmennene skamfulle; de dekket sine hoder.
Because the ground is cracked, for there was no rain on the earth, the farmers were ashamed, they covered their heads.
På grunn av den sprukne jorden, fordi det ikke har vært regn i landet, er plogmennene skuffet, de dekker hodet.
Jorden har sprukket opp, for det har ikke regnet i landet. Bøndene er skamfulle og har dekket hodene.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, blir bøndene til skamme, de dekker sine hoder.
De som arbeider på jorden frykter, for det har ikke regnet, og bøndene er skamfulle og tildekker hodene sine.
For the groude shalbe dried vp, because there cometh no rayne vpon it. The plowmen also shalbe ashamed, ad shal couer their heades.
For the grounde was destroyed, because there was no rayne in the earth: the plowmen were ashamed, and couered their heads.
For the grounde is dryed, because there commeth no rayne vpon it: the plowmen also be ashamed and couer their heades.
Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.
Because of the ground which is cracked, because no rain has been in the land, the plowmen are disappointed, they cover their heads.
Because the ground hath been broken, For there hath been no rain in the land, Ashamed have been husbandmen, They have covered their head.
Because of the ground which is cracked, for that no rain hath been in the land, the plowmen are put to shame, they cover their heads.
Because of the ground which is cracked, for that no rain hath been in the land, the plowmen are put to shame, they cover their heads.
Those who do work on the land are in fear, for there has been no rain on the land, and the farmers are shamed, covering their heads.
Because of the ground which is cracked, because no rain has been in the land, the plowmen are disappointed, they cover their heads.
They are dismayed because the ground is cracked because there has been no rain in the land. The farmers, too, are dismayed and bury their faces in their hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Adelsmennene sender sine små til vannet: de kommer til brønnene, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, beskjemmet og vanæret, og dekker sine hoder.
5Ja, selv hindene i marken føder og forlater sin kalv, for det finnes ikke gress.
6De ville eslene står på høydene, de snapper etter vinden som drager; deres øyne svikter fordi det ikke er noe gress.
17Frøene er råtnet under jordklumpene, lagrene er lagt øde, låvehusene er revet ned; for kornet er tørket opp.
18Hvordan stønner dyrene! Buskapens flokker er forvirret fordi de ikke har beite; ja, saueflokkene lider nød.
10Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er spilt, den nye vinen er tørket opp, oljen har mistet glansen.
11Skam dere, dere bønder; klag, dere vinbønder, for hveten og bygget, for markens høst er gått til grunne.
12Vinrankene er tørket opp, og fikentreets blomstring er visnet; granateplet, også palmen og epletreet, alle markens trær har skrumpet, for gleden har visnet bort fra menneskenes barn.
10Derfor holdes himmelen over dere tilbake fra dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.
3Derfor er regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært sent regn; du hadde en horepannes stivhet, du nektet å skamme deg.
26For å få det til å regne på et land der intet menneske er, i en ødemark uten mann?
27For å mette det tomme, ødslige land, og få friskt gress til å spire?
5Og hver plante på marken ble ikke funnet på jorden ennå, og hvert urt på marken hadde ennå ikke vokst, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke jorden.
6Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
27Deres innbyggere var derfor av liten kraft; de ble forferdet og til skamme, og ble som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, som korn som er svidd av før det vokser opp.
7Jeg har også holdt regnet tilbake fra dere, da det var tre måneder til innhøstningen: Jeg lot det regne på én by og ikke på en annen: én del fikk regn, og den delen som ikke fikk regn, tørket.
8De blir våte av regnskyll fra fjellene og omfavner klippen fordi de mangler ly.
3Pløyerne har pløyd på min rygg, de har gjort sine furer lange.
29For de skal skamme seg over eikene som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene dere har valgt.
30For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.
26Deres innbyggere hadde liten styrke, de ble nedbøyd og forvirret, de var som gresset på marken og som den grønne urten, som gresset på hustakene og som tørket korn før det vokste opp.
10Du vanner dens furer rikelig, jevner dens plogrenner. Med regnskurer mykner du den, du velsigner det som spirer frem.
1Be Herren om regn i tiden for seinregnet, så skal Herren skape lyse skyer og gi dem regnskurer, til hver enkelt gress på marken.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene er utslettet, fordi de sa: 'Han skal ikke se vår siste ende.'
24Pløyer plogmannen hele dagen for å så? Bryter han opp og jevner jordklumpene i sin åker?
3For så sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp den ubrukte marken, og så ikke blant torner.
9Jorden sørger og visner, Libanon skammer seg og blir felt. Sharon er som en ørken; Basan og Karmel rister av fruktene sine.
12Så for dere selv i rettferdighet, høst i barmhjertighet; bryt opp deres liggende mark. For det er tid til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
4Strømmen bryter ut fra de som bor der; vannene, glemt av foten, tørkes opp og fjernes fra menneskene.
34Et fruktbart land blir til saltslette på grunn av innbyggernes ondskap.
4Jorden sørger og visner bort, verden visner og blekner bort, de stolte av folket på jorden blir svake.
4Den late vil ikke pløye på grunn av kulde; derfor må han tigge under høsten, og han har ingenting.
20Også markens dyr skriker til deg, for vannløpene er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiteområder.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vintreet; selv om oliventrærnes arbeid mislykkes, og markene ikke gir mat; selv om flokken blir kuttet av fra innhegningen, og det ikke er storfe i båset,
7Som med ingen høster fyller sin hånd, eller han som binder kornet sin favn.
13Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
11De presser oliven innenfor veggene og tråkker vinpressene, men tørster likevel.
6For vannene i Nimrim skal bli øde; for høyet er tørket bort, gresset svikter, det er ingen grønne vekster.
24Og de sier ikke i hjertet: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både tidligregn og senregn, i sin tid: han opprettholder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.'
10For som regnet og snøen faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å spire og gro, så den gir såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
18Han er rask som vannene, deres del er forbandet i jorden; han ser ikke veien til vingårdene.
19Tørke og varme fortærer snøvannene, slik gjør graven dem som har syndet.
22Er det noen blant hedningens avguder som kan bringe regn, eller kan himlene gi skurer? Er det ikke du, Herre vår Gud? Derfor venter vi på deg; for du har gjort alle disse ting.
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle.