Jeremia 13:17
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
Men vil dere ikke høre, gråter min sjel i lønndom for deres hovmod; øyet mitt gråter, ja, renner over av tårer, for Herrens flokk er bortført i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres hovmod, og mine øyne skal felle bitre tårer, fordi HERRENs flokk er bortført i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre dette, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet. Mine øyne vil gråte sterkt, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Hvis dere ikke vil lytte, vil min sjel gråte i skjul over stoltheten. Mine øyne vil gråte bittert og tårer vil renne, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
«Men om dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i skjulte steder over deres stolthet, og mine øyne skal sørge og renne med tårer, for HERRENs hjord blir ført bort som fanger.»
Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
But if you will not listen, my soul will weep in secret because of your pride. My eyes will weep bitterly and overflow with tears, for the LORD’s flock has been taken captive.
Men hvis dere ikke lytter, vil min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet. Mine øyne vil gråte uten stans og felle tårer, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Men dersom I ikke ville høre dette, skal min Sjæl græde i Skjul for (eders) Hovmodigheds Skyld og hyle saare, og mit Øie skal rinde med Graad, thi Herrens Hjord er fangen bortført.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i skjul for deres stolthet; mine øyne skal gråte bittert, og renne med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and my eye shall weep bitterly, and run down with tears, because the LORD's flock is taken captive.
Men hvis dere ikke hører, skal min sjel gråte i hemmelighet over deres stolthet; mine øyne skal gråte sårt og flomme over av tårer, fordi Herrens flokk er blitt bortført.
Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; mine øyne vil gråte sårt og renne med tårer, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis du ikke vil lytte, vil min sjel gråte i hemmelighet for din stolthet; mitt øye vil gråte bittert, strømme over av vann, fordi Herrens flokk har blitt tatt som fanger.
But yf ye wil not heare me, that geue you secrete warnynge, I will mourne fro my whole herte for youre stubburnesse. Piteously will I wepe, and the teares shall gushe out of myne eyes. For the LORDES flocke shal be caried awaye captiue.
But if ye will not heare this, my soule shall weepe in secrete for your pride, and mine eye shall weepe and drop downe teares, because the Lords flocke is caried away captiue.
But if ye wyll not heare me that geue you secrete warnyng, I wyll mourne from my whole heart for your stubburnnesse: Piteously wyll I weepe, and the teares shall gushe out of mine eyes, for the Lordes flocke shalbe caried away captiue.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for [your] pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and my eye shall weep sore, and run down with tears, because Yahweh's flock is taken captive.
And if ye do not hear it, In secret places doth my soul weep, because of pride, Yea, it weepeth sore, And the tear cometh down mine eyes, For the flock of Jehovah hath been taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret for `your' pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because Jehovah's flock is taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because Jehovah's flock is taken captive.
But if you do not give ear to it, my soul will be weeping in secret for your pride; my eye will be weeping bitterly, streaming with water, because the Lord's flock has been taken away as prisoners.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and my eye shall weep bitterly, and run down with tears, because Yahweh's flock is taken captive.
But if you will not pay attention to this warning, I will weep alone because of your arrogant pride. I will weep bitterly, and my eyes will overflow with tears because you, the LORD’s flock, will be carried into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
18Når jeg går ut på marken, se, de som er drept med sverdet! Når jeg kommer inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten vandrer rundt i et land de ikke kjenner.
15Hør og gi akt; vær ikke stolte, for Herren har talt.
16Gi Herren, deres Gud, ære før han bringer mørke og før deres føtter snubler på de mørke fjellene, og mens dere venter på lys, forvandler han det til dødsskygge og gjør det til tett mørke.
20Løft opp dine øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er hjorden som ble gitt deg, din praktfulle flokk?
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
13Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
34Hyl, dere hyrder, og skrik; og rull dere i støvet, dere mektige i hjorden; for dagen for deres slakt og spredning er kommet; og dere skal falle som et verdig fartøy.
35Og hyrdene skal ikke ha noen fluktmulighet, heller ikke de mektige i hjorden noen fluktvei.
36Lyd av hyrdenes rop, og hylet fra de mektige i hjorden, vil bli hørt; for Herren har ødelagt beitemarkene deres.
18Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, sett dere, for deres herlighet stiger ned, kronen på deres hode.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
9Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
10For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
18Derfor vil også jeg handle i vrede: mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet; og selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
3Hør jamringen fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt. Lyden av ungløvers brøl, for Jordans stolthet er lagt øde.
4Så sier Herren, min Gud: Fø mine slaktefår.
14Se, mine tjenere skal synge av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og jamre av åndens bekymring.
17Men hvis de ikke vil høre, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
14Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
17Ve den udugelige hyrden som forlater flokken! Sverdet skal være mot hans arm og mot hans høyre øye; hans arm skal visne helt, og hans høyre øye skal bli helt mørklagt.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
11For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
13Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
6Min hjord vandret omkring på alle fjell og på hver høy høyde; ja, over hele jordens overflate ble min hjord spredt, og ingen lette etter dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
19For folket skal bo i Sion ved Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Han vil være gjerrig for din gråt; når han hører det, vil han svare deg.
5Hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan det går med deg?
7Se, de modige gråter ute; fredens sendebud gråter bittert.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
48Mine øyne flyter med elver av vann for mitt folks datter er ødelagt.
13Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
11Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.
14Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke løft en bønn eller påkallelse for dem, for jeg vil ikke høre dem i den tid de roper til meg for deres nød.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som har ansvar for mitt folk: Dere har spredt min flokk, jaget dem bort, og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil holde dere ansvarlige for det onde dere har gjort, sier Herren.
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
11Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vintreet; selv om oliventrærnes arbeid mislykkes, og markene ikke gir mat; selv om flokken blir kuttet av fra innhegningen, og det ikke er storfe i båset,
31Derfor vil jeg gråte over Moab, og jeg vil rope over hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
16Be derfor ikke for dette folket, løft heller ikke opp rop eller bønn for dem, heller ikke gå i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.