Sakarja 7:13
Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Og det skjedde at som han ropte og de ikke hørte, slik ropte de og jeg hørte ikke, sier HERREN over hærskarene.
Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
Derfor har det skjedd at, ettersom han ropte og de ikke ville høre; så ropte de, men jeg ville ikke høre, sier Herren hærskarenes Gud.
Så, da han kalte, lyttet de ikke. På samme måte skal de rope, men jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
'Just as I called, and they did not listen, so when they call, I will not listen,' says the LORD of Hosts.
Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Og det skede, saasom han lod udraabe, og de hørte ikke, saaledes maatte de og raabe, men jeg vilde ikke høre, sagde den Herre Zebaoth.
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Og det har skjedd at slik han ropte og de ikke ville høre, så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Therefore it has come to pass, that just as He called and they would not hear, so they called, and I would not hear, says the LORD of hosts:
Det har hendt at, når han kalte, og de nektet å lytte, så skal de rope, og jeg vil ikke høre," sa Herrens hærskare;
Og det skjedde at når Han kalte, så lyttet de ikke, så når de kaller, vil Jeg ikke lytte, sier Herren hærskarenes Gud.
Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
And thus is it come to passe, that like as he spake and they wolde not heare: euen so they cried, and I wolde not heare (saieth the LORDE of hoostes)
Therefore it is come to passe, that as he cried, and they would not heare, so they cried, and I would not heare, sayth the Lord of hostes.
And thus is it come to passe, that like as he cryed, and they would not heare: euen so they cryed, & I would not heare saith the Lord God of hoastes:
Therefore it is come to pass, [that] as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Hosts;
And it cometh to pass, as He called, And they have not hearkened, So do they call, and I do not hearken, Said Jehovah of Hosts.
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it came about that as they would not give ear to his voice, so I would not give ear to their voice, says the Lord of armies:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Armies;
“‘It then came about that just as I cried out, but they would not obey, so they will cry out, but I will not listen,’ the LORD of Heaven’s Armies had said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men de nektet å lytte og trakk skulderen unna, og de stoppet til ørene for ikke å høre.
12Ja, de gjorde hjertene sine harde som en flintstein for å ikke høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, sendte gjennom sin Ånd ved de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord. De har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har forkynt mot dem. Fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre, og jeg har kalt på dem, men de svarte ikke.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, tidlig og sent, men dere hørte ikke; og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke;
26Men de hørte ikke på meg, heller ikke lente de sitt øre, men gjorde sin nakke stiv; de gjorde det verre enn sine fedre.
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for at dere ikke skulle bringe meg vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
19Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem med mine tjenere profetene, reiste meg tidlig opp og sendte dem; men dere vil ikke høre, sier Herren.
16Be derfor ikke for dette folket, løft heller ikke opp rop eller bønn for dem, heller ikke gå i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har handlet ondt.
14Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke løft en bønn eller påkallelse for dem, for jeg vil ikke høre dem i den tid de roper til meg for deres nød.
10Til hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskårne, og de kan ikke høre. Se, Herrens ord er blitt dem til en spott, de har ingen glede i det.
14Men jeg spredte dem som en storm blant alle folkeslagene som de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, og ingen gikk gjennom eller kom tilbake, for de la det herlige landet øde.
15Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og over alle dens byer all den ulykke som jeg har sagt om den, fordi de har gjort sine nakkene harde for ikke å høre mine ord.
18Derfor vil også jeg handle i vrede: mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet; og selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre eller lytte til meg, sier Herren.
17Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
13For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg! Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
14De ropte ikke til meg med sitt hjerte da de hylte på sine senger; de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.
7For jeg har alvorlig advart deres fedre fra den dagen jeg førte dem ut av Egypt og til denne dag, tidlig og ofte, og sa: Adlyd min røst.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte sitt onde hjertes hensikter. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde ikke.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Juda-mennene og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere læresetningen og lytte til mine ord, sier Herren?
4Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og sa,
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.
23Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til lyden av trompeten. Men de sa: «Vi vil ikke lytte.»
14Men de hørte ikke, men stivnet sin nakke, som deres fedres nakke, som ikke trodde på Herren deres Gud.
41De ropte, men det var ingen som frelste dem, til og med til Herren, men han svarte dem ikke.
11For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
15Hør og gi akt; vær ikke stolte, for Herren har talt.
5og lytter til mine tjenere profetenes ord, som jeg har sendt til dere, både tidlig og stadig, men dere har ikke hørt,
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de bærer fram brennoffer og matoffer, vil jeg ikke akseptere dem: men jeg vil fortære dem med sverd, med sult og med pest.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst, og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
2Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke vil ta det til hjerte å gi ære til mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke legger det på hjertet.
12Derfor vil jeg telle dere til sverdet, og dere skal alle bøye dere for å bli slaktet, fordi når jeg ropte, svarte dere ikke; når jeg talte, hørte dere ikke, men gjorde det onde foran mine øyne og valgte det jeg ikke hadde glede i.
21Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.
10Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
17Men hvis de ikke vil høre, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
14De har blåst i trompeten, for å gjøre alt klart; men ingen går til kamp: for min vrede er over hele folkemengden.
7Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg; for hele Israels hus er hardnakket og hardhjertet.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
11Men nå, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ikke være som i de første dager mot dette folks rest.
7Har dere ikke sett et tomt syn og talt en løgnaktig spådom, når dere sier: «Herren sier», enda jeg ikke har talt?
28Da skal de kalle på meg, men jeg vil ikke svare; de skal søke meg tidlig, men de skal ikke finne meg.
45Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.