Jeremia 2:3
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som fortærte ham, ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som fortærte ham, ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som ville fortære ham, gjorde seg skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykken kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den førstegrøden av hans høst. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var helliget HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som fortærte ham, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier HERREN.
Israel var hellig for Herren, den førstegrøde av hans innhøstning. Alle som spiste av det, skulle stå skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, de første fruktene av hans avling; alt som ødelegger ham skal straffes; ondskap skal komme over dem, sier Herren.
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde; alle som ville fortære det, ble dømt skyldige, og ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, det første av hans avling. Alle som spiste av det, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, hans førstefrugter i alt han skapte. Alle som undertrykker ham, vil fornærme ham; ondskap skal ramme dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde. Alle som åt av det, måtte bøte; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel was holy to the LORD, the firstfruits of his harvest. All who tried to devour it were held guilty; disaster came upon them,’ declares the LORD.
Israel var hellig for Herren, den første av hans høst. Alle som åt av den, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
(da) Israel var Herrens Helligdom, hans Førstegrøde; Alle, som vilde æde ham, bleve dømte skyldige (for Gud), Ulykke maatte komme paa dem, siger Herren.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, says the LORD.
Israel var hellighet for Yahweh, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble holdt skyldige; ondskap skal komme over dem, sier Yahweh.
Hellig er Israel for Herren, den første av hans grøde. Alle som fortærer ham blir skyldige, ondt kommer over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, hans førstegrøde: Alle som åt av ham ble skyldige; ondt hendte dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den første av hans avling: alle som angrep ham, ble ansett som skyldige, og ondt kom over dem, sier Herren.
Thou Israel wast halowed vnto te LORDE, and so was his first frutes. All they that deuoured Israel, offended: mi?fortune fell vpon them, saieth the LORDE.
Israel was as a thing halowed vnto the Lord, and his first fruits: all they that eat it, shall offend: euil shal come vpon them, saith the Lord.
Israel was an halowed thyng vnto the Lorde, and was his first fruites: All they that deuour Israel shall offende, misfortune shall fall vpon them, saith the Lorde.
Israel [was] holiness unto the LORD, [and] the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel [was] holiness to Yahweh, the first fruits of his increase: all who devour him shall be held guilty; evil shall come on them, says Yahweh.
Holy `is' Israel to Jehovah, The first-fruit of His increase, All consuming him are guilty, Evil cometh in unto them, an affirmation of Jehovah.
Israel `was' holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.
Israel [was] holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.
Israel was holy to the Lord, the first-fruits of his increase: all who made attacks on him were judged as wrongdoers, evil came on them, says the Lord.
Israel [was] holiness to Yahweh, the first fruits of his increase. All who devour him shall be held guilty. Evil shall come on them,"' says Yahweh."
Israel was set apart to the LORD; they were like the first fruits of a harvest to him. All who tried to devour them were punished; disaster came upon them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus.
7Jeg førte dere til et fruktbart land, for å spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom, gjorde dere mitt land urent og gjorde min arv til en vederstyggelighet.
17Og Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme: og det skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag;
1Israel er en tom vinstokk, han bærer frukt kun for seg selv. Etter mengden av hans frukt har han økt antallet av altrene; etter landets velstand har de laget vakre bilder.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
1Herrens ord kom til meg og sa,
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din kjærlighet som en brud, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
2For Herren har fjernet Jakobs herlighet, likesom Israels herlighet. For tømmene har tømt dem ut, og ødelagt deres vinranker.
16Derfor skal alle som fortærer deg, bli fortært selv. Alle dine fiender skal, hver eneste en, gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som røver fra deg, skal jeg gi til rov.
10Jeg fant Israel som druer i ørkenen; jeg så deres fedre som den første frukten på fikentreet tidlig i sesongen. Men de dro til Ba'al-Peor og viet seg til skam, og deres vederstyggeligheter ble som det de elsket.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt Israel og slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og klage hos Judas datter.
16Jakobs del er ikke som dem, for han er skaperen av alt, og Israel er hans arv; Herren over hærskarene er hans navn.
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
3I sin brennende vrede har han kuttet av hele Israels horn. Han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden, og brent mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt seg.
12Og alle folkeslag skal kalle dere velsignet, for dere skal være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud.
13Alt som er først moden av jorden, som de bringer til Herren, skal være ditt; hver ren i ditt hus skal spise det.
14Alt som er viet i Israel, skal være ditt.
2Juda ble hans helligdom, og Israel hans rike.
4Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.
3Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge ham.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
19Jakobs del er ikke som dem; for han er forfatteren av alt: og Israel er hans arv stav; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
14Er Israel en tjener? Er han en født slave? Hvorfor er han blitt til plyndring?
20Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
14Så sier Herren mot alle mine onde naboer som rører ved den arv som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke opp Judas hus fra dem.
17For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har erklært ondt mot deg for Israels hus' og Judas hus' ondskap, som de har gjort for å utfordre meg ved å brenne røkelse til Baal.
5Alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høye steder? Er det ikke Jerusalem?
8Den som spiser av det, skal bære sin skyld, fordi han har vanhelliget det hellige fra Herren. Og den sjelen skal utestenges fra sitt folk.
5Dere skal se det med egne øyne og si: Herren skal bli opphøyet over Israels grense.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
18Og først vil jeg betale deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de har besudlet mitt land; de har fylt min arv med lik av deres avskyelige og avskyverdige ting.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
17Men på Sions berg skal det være redning, og der skal det være hellighet; og Jakobs hus skal ta tilbake deres arv.
14Men forbannet være bedrageren som har et hannkjønnsdyr i sin hjord, lover, men ofrer noe som er mangelfullt til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Man skal grundig plukke de gjenværende av Israel som en vinhøst; vend tilbakem med din hånd som drueplukkeren over kurvene.
1Hør Herrens ord, dere Israels barn, for Herren har en strid med innbyggerne i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
15De skal ikke vanhellige de hellige tingene til Israels barn som de ofrer til HERREN.
11For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
4Og dette er ordene som Herren talte om Israel og Juda.
40For på mitt hellige berg, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle de som er i landet, tjene meg. Der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og de første av deres bringeofre, med alle deres hellige gaver.
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
9Ær Herren med dine eiendeler, og med førstegrøden av all din avling.
16For Israel er en trassig kvige som glir tilbake. Nå skal Herren føre dem som et lam på åpen mark.
20Så Herren forkastet hele Israels ætt og plaget dem, og overga dem i hendene på fiendene, inntil han kastet dem ut av sitt ansikt.
12Men dere har vanæret det ved å si: Herrens bord er urent, og dets føde, det vil si, hans mat, er foraktelig.
14Men se, jeg vil reise opp mot dere en nasjon, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud; og de skal undertrykke dere fra inngangen til Hamat til elven i ødemarken.
30For Israels barn og Judas barn har kun gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom; for Israels barn har kun vakt min vrede med sine henders verk, sier Herren.
1Hvis du vil vende tilbake, Israel, sier Herren, så vend tilbake til meg. Og hvis du vil fjerne dine motbydeligheter fra mitt ansikt, skal du ikke drives bort.