1 Samuelsbok 12:22
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg.
For HERREN vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget HERREN å gjøre dere til sitt folk.
For HERREN vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget HERREN å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi han har villet gjøre dere til sitt folk.
For sitt store navns skyld vil Herren ikke forkaste sitt folk, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forkaste sitt folk for sitt store navns skyld, for han har ønsket å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For the LORD will not abandon His people for the sake of His great name, because it has pleased the LORD to make you His people.
Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
Thi Herren skal ikke forlade sit Folk for sit det store Navns Skyld, efterdi Herren har havt Villie til at gjøre eder til sit Folk.
For the LORD will not forsake his people for his great name's sake: because it hath pleased the LORD to make you his people.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For the LORD will not forsake his people for his great name's sake: because it has pleased the LORD to make you his people.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg selv.
For Herren forlater ikke sitt folk, på grunn av sitt store navn; for Herren har vært tilfreds med å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke gi sitt folk opp, for sitt navns ære skyld; for det var Herrens glede å gjøre dere til sitt folk.
For the LORDE shall not forsake his people because of his greate names sake: for the LORDE hath begonne to make you a people vnto him selfe.
For the Lorde will not forsake his people for his great Names sake: because it hath pleased the Lord to make you his people.
For the Lorde will not forsake his people, because of his great names sake: because it hath pleased the Lorde to make you his people.
For the LORD will not forsake his people for his great name's sake: because it hath pleased the LORD to make you his people.
For Yahweh will not forsake his people for his great name's sake, because it has pleased Yahweh to make you a people to himself.
for Jehovah doth not leave His people, on account of His great name; for Jehovah hath been pleased to make you to Him for a people.
For Jehovah will not forsake his people for his great name's sake, because it hath pleased Jehovah to make you a people unto himself.
For Jehovah will not forsake his people for his great name's sake, because it hath pleased Jehovah to make you a people unto himself.
For the Lord will not give his people up, because of the honour of his name; for it was the Lord's pleasure to make of you a people for himself.
For Yahweh will not forsake his people for his great name's sake, because it has pleased Yahweh to make you a people to himself.
The LORD will not abandon his people because he wants to uphold his great reputation. The LORD was pleased to make you his own people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For Herren vil ikke forkaste sitt folk, og han vil ikke forlate sin arv.
31For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han vil ikke svikte deg, heller ikke ødelegge deg, og ikke glemme pakten med dine fedre, som han sverget til dem.
23For øvrig, som for meg, Gud forby at jeg skulle synde mot Herren ved å slutte å be for dere, men jeg vil lære dere den gode og rette veien.
21Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å forløse til å være sitt eget folk, for å gjøre deg et navn med storhet og redsel ved å drive ut nasjoner foran ditt folk, som du har forløst fra Egypt?
22For ditt folk Israel har du gjort til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
13Og jeg vil bo blant Israels barn, og vil ikke forlate mitt folk Israel.
21Og vend dere ikke bort, for da vil dere følge tomme ting som ikke kan gagne eller frelse, for de er tomhet.
21Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
18Og Herren har i dag erklært deg som sitt eiendomsfolk, slik han har lovet deg, og at du skal holde alle hans bud,
19for å opphøye deg over alle de folk han har skapt, til pris, til navn og til heder, og for at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har talt.
9For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utsletter deg.
31For Herren vil ikke forkaste for evig:
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
10De som kjenner ditt navn, vil sette sin lit til deg; for du, HERRE, har ikke forlatt dem som søker deg.
9Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
31Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
28For Herren elsker rettferdighet og forlater ikke sine hellige; de er bevart for alltid, men de ondes avkom skal bli avskåret.
12Salig er det folket hvis Gud er Herren; det folk han har utvalgt til sin eiendom.
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
10For din tjener Davids skyld, avvis ikke ditt salvedes ansikt.
2For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg selv, over alle folkene på jorden.
14For Herren vil dømme sitt folk, og han vil angre seg over sine tjenere.
9Herren vil oppreise deg som et hellig folk for seg selv, slik han har sverget til deg, hvis du holder Herrens din Guds bud og vandrer på hans veier.
19Men Herren ville ikke ødelegge Juda for David sin tjeners skyld, slik som han hadde sagt, at han alltid ville gi ham en lampe for hans barn.
23Og hva er ett folk på jorden som ditt folk, som Israel, som Gud gikk for å forløse til et folk for seg selv, og for å gjøre seg et navn, og for å gjøre for dere store og fryktinngytende ting, for ditt land, foran ditt folk, som du forløste for deg fra Egypt, fra nasjonene og deres guder?
24For du har stadfestet for deg selv ditt folk Israel som et folk til deg for alltid; og du, Herre, er blitt deres Gud.
21Men jeg hadde medynk med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant folkeslagene dit de hadde kommet.
22Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ikke dette for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant de folkeslagene dit dere har kommet.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel til sin eiendom.
57Måtte Herren vår Gud være med oss, slik han var med våre fedre. La ham ikke forlate oss eller svikte oss.
11For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg førte dem ut.
18Da vil Herren ha brennende iver for sitt land og ha medfølelse med sitt folk.
22For jeg har holdt Herrens veier og har ikke ugudelig vendt meg bort fra min Gud.
16Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
22Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.
12For at du skal inngå i pakten med Herren din Gud og ta del i hans ed, som Herren din Gud inngår med deg i dag.
25Og de skal si, Fordi de har forlatt pakken med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.
23Og Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og vendte seg til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak, og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, ei heller kaste dem bort fra sitt åsyn enda.
12De skal kalle dem 'Det hellige folket', 'Herren forløste'; og du skal bli kalt 'Den etterspurte', 'Byen som ikke ble forlatt'.
15«Du skal heller ikke kutte av din godhet fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren utsletter alle fiendene til David fra jordens overflate.»
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, så du skal bli en velsignelse.
30Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Borte fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
6For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans eiendom, blant alle folkene på jordens overflate.
29Israels styrke lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske så han skulle angre.
15Kun til dine fedre hadde Herren en glede i å elske dem, og han valgte deres etterkommere etter dem, ja, dere, framfor alle folkeslag, slik det er i dag.