2 Kongebok 13:23
Og Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og vendte seg til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak, og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, ei heller kaste dem bort fra sitt åsyn enda.
Og Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og vendte seg til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak, og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, ei heller kaste dem bort fra sitt åsyn enda.
Men HERREN var nådig mot dem, han forbarmet seg over dem og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob; han ville ikke ødelegge dem og ville ennå ikke kaste dem bort fra sitt ansikt.
Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem; han vendte seg til dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt til denne dag.
Men Herren viste dem nåde og forbarmet seg over dem og vendte seg til dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt til denne dag.
Men HERREN var nådig mot dem og forbarmet seg over dem og vendte seg til dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og kastet dem ennå ikke bort fra sitt ansikt.
Men Herren viste dem nåde og barmhjertighet og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt til nå.
Og Herren var nådig mot dem og hadde medfølelse med dem og så til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem og kastet dem ikke bort fra sitt ansikt ennå.
Men Herren var nådig mot dem og barmhjertig, og vendte seg mot dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt inntil nå.
Men Herren viste nåde mot dem og hadde medfølelse med dem, og Han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller kaste dem fra sitt åsyn til nå.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.
Og Herren viste dem nåde, medlidenhet og respekt på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem ut av sin nærhet ennå.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medfølelse med dem og vendte seg mot dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller forkaste dem fra sitt åsyn hittil.
But the LORD was gracious to them and had compassion and showed concern for them because of His covenant with Abraham, Isaac, and Jacob. To this day He has been unwilling to destroy them or banish them from His presence.
Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem. Han vendte seg til dem på grunn av Sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt åsyn til nå.
Men Herren var dem naadig og forbarmede sig over dem, og vendte sig til dem for sin Pagts Skyld med Abraham, Isak og Jakob, og vilde ikke fordærve dem, og bortkastede dem ikke fra sit Ansigt indtil nu.
And the LORD was gracious unto them, and had compassion on them, and had respect unto them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medfølelse med dem og aktet på dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt ennå.
The LORD was gracious to them, had compassion on them, and had regard for them because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob; and he would not destroy them, nor cast them from his presence as yet.
Men Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og hadde respekt for dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, heller ikke kastet han dem fra sitt ansikt ennå.
Men Herren viste nåde og medlidenhet mot dem og vendte seg mot dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller drive dem bort fra sitt ansikt ennå.
Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og holdt fast ved dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem, heller ikke nå fjerne dem fra sin nærhet.
Men Herren var nådig mot dem og hadde medlidenhet med dem, og tok seg av dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob; han ville ikke utrydde dem eller sende dem bort fra sin åsyn til nå.
But the LORDE was gracious vnto them, and had mercy vpon them, and turned him to them for his couenauntes sake, with Abraham, Isaac and Iacob, and wolde not destroye the nether dyd he cast them out from his presence vnto this houre.
Therefore the Lorde had mercy on them & pitied them, & had respect vnto them because of his couenant with Abraham, Izhak, and Iaakob, and would not destroy them, neither cast he them from him as yet.
And the Lorde had mercie on them, and pitied them, and had respect vnto them, because of his appoyntment made with Abraham, Isahac, and Iacob, and would not destroy them, neither cast he them from him as yet.
And the LORD was gracious unto them, and had compassion on them, and had respect unto them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
But Yahweh was gracious to them, and had compassion on them, and had respect to them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
and Jehovah doth favour them, and pity them, and turn unto them, for the sake of His covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and hath not been willing to destroy them, nor to cast them from His presence as yet.
But Jehovah was gracious unto them, and had compassion on them, and had respect unto them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
But Jehovah was gracious unto them, and had compassion on them, and had respect unto them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
But the Lord was kind to them and had pity on them, caring for them, because of his agreement with Abraham, Isaac, and Jacob; he would not put them to destruction or send them away from before his face till now.
But Yahweh was gracious to them, and had compassion on them, and had respect to them, because of his covenant with Abraham, Isaac, and Jacob, and would not destroy them, neither cast he them from his presence as yet.
But the LORD had mercy on them and felt pity for them. He extended his favor to them because of the promise he had made to Abraham, Isaac, and Jacob. He has been unwilling to destroy them or remove them from his presence to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde; han gikk ikke bort fra dem.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.
4Jehoahaz ba Herren om nåde, og Herren hørte ham; for han så Israels undertrykkelse, siden kongen av Syria hadde undertrykt dem.
5Og Herren ga Israel en frelser, slik at de gikk ut fra syrernes hånd: og Israels barn bodde i sine telt, som før.
26For Herren så Israels nød, som var svært bitter. Det var ingen som var innelukket, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
22Men Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Jehoahaz' dager.
31Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
38Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, som han hadde sagt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria, til denne dag.
44Men til tross for alt dette, når de er i deres fienders land, vil jeg ikke forkaste dem, heller ikke avsky dem for å ødelegge dem fullstendig og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.
45Jeg vil for deres skyld huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land i folkets påsyn, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
24Gud hørte deres stønning, og han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25Gud så på Israelittene, og han brydde seg om dem.
23Ved årets slutt dro Arams hær opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem, og ødela alle fyrster i folket blant folket, og sendte all byttet til kongen i Damaskus.
24For hæren fra Aram kom med en liten flokk av menn, og Herren overga en meget stor hær til deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således utførte de dom over Joasj.
45Og han husket sin pakt med dem, og ynkedes over dem etter sin store miskunn.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.
17Ingenting av det som er viet til ødeleggelse, skal bli hengende ved din hånd, slik at Herren vender seg bort fra sin vrede og viser deg barmhjertighet, har medfølelse med deg og formerer deg, som han sverget til dine fedre.
24Og Hazael, kongen av Syria, døde, og hans sønn Benhadad regjerte i hans sted.
26så vil jeg forkaste Jakobs ætt, og min tjener David, så jeg ikke skal ta noen av hans ætt til å være herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil bringe deres fangenskap tilbake, og ha barmhjertighet med dem.
9For hvis dere vender om til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har bortført dem, så de kan vende tilbake til dette landet. For Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus, og jeg vil føre dem tilbake fordi jeg har barmhjertighet med dem. De skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem, for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil høre dem.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
27Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
28Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
19Men Herren ville ikke ødelegge Juda for David sin tjeners skyld, slik som han hadde sagt, at han alltid ville gi ham en lampe for hans barn.
31For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han vil ikke svikte deg, heller ikke ødelegge deg, og ikke glemme pakten med dine fedre, som han sverget til dem.
1Herren vil igjen vise barmhjertighet mot Jakob og velge Israel. Han vil sette dem i deres eget land, og fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
17Men jeg hadde medfølelse med dem, så jeg ikke ødela dem eller fullstendig tilintetgjorde dem i ørkenen.
7Når Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja og sa: De har ydmyket seg; derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt frelse. Min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
26Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
7For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
7Av folket etterlot han ikke Jehoahaz annet enn femti ryttere, ti vogner, og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved å treske.
8Resten av de gjerninger som Jehoahaz gjorde, og hans styrke, er de ikke skrevet i krønikene til kongene av Israel?
7Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus, på grunn av pakten Han hadde gjort med David, og ettersom Han hadde lovet å gi ham og hans sønner et lys for alltid.
35De viste heller ikke godhet mot Jerubbaals, det vil si Gideons hus, etter all den godhet han hadde vist Israel.
8Og jeg vil ikke la Israels fot igjen flytte seg fra det landet som jeg har gitt deres fedre, hvis de bare holder og gjør alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og budene, gitt ved Moses.
12Og jeg vil gi dere nåde, slik at han vil ha medlidenhet med dere og la dere vende tilbake til deres eget land.
15Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine budbærere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
20Så Herren forkastet hele Israels ætt og plaget dem, og overga dem i hendene på fiendene, inntil han kastet dem ut av sitt ansikt.
13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil mangfoldiggjøre deres ætt som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi din ætt, og de skal eie det for alltid.
21Men jeg hadde medynk med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant folkeslagene dit de hadde kommet.
17De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
32På den tid begynte Herren å beskjære Israels grenser; og Hazael slo dem i alle Israels bydeler;
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige kongeriket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke utslette Jakobs hus fullstendig, sier Herren.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg bringe fangenskapet til Jakob tilbake og ha barmhjertighet med hele Israels hus, og jeg vil være nidkjær for mitt hellige navn.
8Jeg vil ikke la Israels føtter vanke mer fra det landet som jeg ga deres fedre, bare om de aktet på å gjøre alt jeg har befalt dem, og i henhold til hele loven som min tjener Moses befalte dem.
12Og når han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, så han ikke skulle ødelegge ham fullstendig; og også i Juda gikk det godt.