Nehemja 9:31
Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men for din store barmhjertighets skyld gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel gjorde du ikke ende på dem i din store barmhjertighet, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du dem ikke til intet og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel, for din store barmhjertighets skyld, utryddet du dem ikke helt, og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er nådig og barmhjertig.
Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel, på grunn av din store miskunn, ødela du dem ikke helt og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Still, in Your great mercies, You did not utterly destroy them or abandon them, for You are a gracious and merciful God.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem, ei heller forlot du dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men efter dine mange Barmhjertigheder gjorde du ikke (aldeles) en Ende med dem og forlod dem ikke; thi du er en naadig og barmhjertig Gud.
vertheless for thy great mercies' sake thou didst not utterly consume them, nor forsake them; for thou art a gracious and merciful God.
Likevel, i din store miskunn, gjorde du ikke ende på dem eller forlot dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Nevertheless, in Your great mercies, You did not utterly consume them nor forsake them; for You are a gracious and merciful God.
Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke fullstendig ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel, i din store barmhjertighet, gjorde du ikke helt slutt på dem, eller overlot dem; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
But for thy greate mercies sake thou hast not vtterly cosumed them, nether forsaken them: for thou art a gracious and mercifull God.
Yet for thy great mercies thou hast not consumed them, neither forsaken them: for thou art a gracious and mercifull God.
And for thy great mercies sake, thou hast not vtterly consumed them, neither forsaken them: for thou art a gratious and mercifull God.
Nevertheless for thy great mercies' sake thou didst not utterly consume them, nor forsake them; for thou [art] a gracious and merciful God.
Nevertheless in your manifold mercies you did not make a full end of them, nor forsake them; for you are a gracious and merciful God.
and in Thine abundant mercies Thou hast not made them a consumption, nor hast forsaken them; for a God, gracious and merciful, `art' Thou.
Nevertheless in thy manifold mercies thou didst not make a full end of them, nor forsake them; for thou art a gracious and merciful God.
Nevertheless in thy manifold mercies thou didst not make a full end of them, nor forsake them; for thou art a gracious and merciful God.
Even then, in your great mercy, you did not put an end to them completely, or give them up; for you are a God of grace and mercy.
"Nevertheless in your manifold mercies you did not make a full end of them, nor forsake them; for you are a gracious and merciful God.
However, due to your abundant mercy you did not do away with them altogether; you did not abandon them. For you are a merciful and compassionate God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig.
27Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
28Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
31For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han vil ikke svikte deg, heller ikke ødelegge deg, og ikke glemme pakten med dine fedre, som han sverget til dem.
17De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
19I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
20Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
30Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.
18Hvem er en Gud som deg, som tilgir synd og overser overtredelse for resten av hans arv? Han holder ikke sin vrede evig, fordi han har behag i nåde.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
14Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en rest, slik som det er denne dagen; se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
9Herren vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
35De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
9For hvis dere vender om til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har bortført dem, så de kan vende tilbake til dette landet. For Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.
15Men du, Herre, er en Gud full av medfølelse og nåde, sen til vrede, rik på miskunn og sannhet.
38Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
8Og nå, for en kort stund, har nåde blitt vist fra Herren vår Gud, for å gi oss en rest som har unnsluppet, og for å gi oss et holdepunkt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en liten fornyelse i vårt fangenskap.
9For vi var slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss miskunn for kongene av Persia, for å gi oss en oppvåkning, for å reise opp Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og for å gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
23Og Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og vendte seg til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak, og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, ei heller kaste dem bort fra sitt åsyn enda.
22Det er Herrens miskunnhet at vi ikke er fortært, for hans barmhjertighet svikter ikke.
19Jeg ber deg, benådig dette folkets skyld etter din store barmhjertighets rikdom, slik som du har tilgitt dette folket fra Egypt og frem til nå.
6Husk dine ømme barmhjertigheter, Herre, og din kjærlige godhet, for de er fra evighet.
8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.
8Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
45Og han husket sin pakt med dem, og ynkedes over dem etter sin store miskunn.
17Men jeg hadde medfølelse med dem, så jeg ikke ødela dem eller fullstendig tilintetgjorde dem i ørkenen.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
11Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig.
50Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse i de som tok dem til fange, så de får barmhjertighet med dem.
18Du viser barmhjertighet mot tusener, og gjenløser fedrenes misgjerning i armene til deres barn etter dem: Den store, den mektige Gud, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
9Vit derfor at Herren din Gud er den trofaste Gud, som holder pakten og viser miskunnhet mot dem som elsker ham og holder hans bud, til tusen generasjoner.
5Jeg sa: «Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.
18Gud min, bøy øret ditt og hør; åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn. For vi fremstiller ikke våre inntrengende bønner for deg på grunn av våre rettferdige gjerninger, men på grunn av din store barmhjertighet.
8Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på nåde.
23Han som husket oss i vår ringhet, for hans miskunn varer evig.
5Herren er nådig og rettferdig; ja, vår Gud er barmhjertig.
31For Herren vil ikke forkaste for evig:
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.
7Jeg vil minnes Herrens kjærlighet, Herrens pris, etter alt det Herren har gjort for oss, og den store godheten mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter sin rikes kjærlighet.
9Har Gud glemt å være nådefull? Har han i sinne lukket for sin barmhjertighet? Sela.
29Gi takk til Herren, for han er god; hans barmhjertighet varer evig.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
8Minnes ikke våre tidligere synder imot oss; la din miskunnhet raskt komme til oss, for vi er blitt svært nedtrykte.
7Bare for et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og bevarer barmhjertighet mot dem som elsker Ham og holder Hans bud,
17Ingenting av det som er viet til ødeleggelse, skal bli hengende ved din hånd, slik at Herren vender seg bort fra sin vrede og viser deg barmhjertighet, har medfølelse med deg og formerer deg, som han sverget til dine fedre.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.