2 Kongebok 23:26
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.
Likevel vendte HERREN ikke om fra sin store vredes glød, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde krenket ham med.
Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel avsto ikke Herren fra sin intense vrede, med hvilken hans sinne var tent mot Juda på grunn av alle de fornærmelser Manasseh hadde påført ham.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store brennende vrede, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
However, the LORD did not turn from the fierce anger that burned against Judah because of all that Manasseh had done to provoke Him to anger.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
Dog vendte Herren ikke om fra sin store Vredes Grumhed, som hans Vrede var optændt med mod Juda for alle de Opirrelser, som Manasse havde opirret ham med.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med.
Nevertheless, the LORD did not turn from the fierceness of His great wrath, with which His anger was kindled against Judah, because of all the provocations with which Manasseh had provoked Him.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.
Men fortsatt hadde ikke Herrens vrede vendt seg bort fra Juda, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke Herrens vrede.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Yet turned not the LORDE from the indignacion of his greate wrath, wherwith he was displeased ouer Iuda, because of all the prouocacion wherwith Manasses had prouoked him.
Notwithstanding the Lord turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angrie against Iudah, because of all the prouocatios wherwith Manasseh had prouoked him.
Notwithstanding, the Lorde turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angry against Iuda, because of all the prouocations that Manasse had prouoked him withall.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Only, Jehovah hath not turned back from the fierceness of His great anger with which His anger burned against Judah, because of all the provocations with which Manasseh provoked him,
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
But still the heat of the Lord's wrath was not turned back from Judah, because of all Manasseh had done in moving him to wrath.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Yet the LORD’s great anger against Judah did not subside; he was still infuriated by all the things Manasseh had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Dette skjedde mot Juda etter Herrens befaling for å fjerne dem fra hans ansikt på grunn av Manasses synder, etter alt han hadde gjort.
9Men Manasse forledet Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre verre ting enn de folkeslagene som Herren hadde utslettet for Israels barn.
10Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
9Men de adlød ikke. Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de nasjonene som Herren hadde utryddet foran Israels barn.
10Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:
11Fordi Manasse, Judas konge, har gjort disse avskyeligheter, og har handlet mer ondskapsfullt enn alle amorittene som var foran ham, og også har fått Juda til å synde med sine avguder,
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med alt de har gjort med sine hender. Derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders verk, skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke bli slukket.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
25Men Hiskia gjengjeldte ikke til fordel det som var gjort for ham; for hans hjerte ble stolt. Derfor kom det vrede over ham, Juda og Jerusalem.
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen reiser de seg mot Juda. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
30For Israels barn og Judas barn har kun gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom; for Israels barn har kun vakt min vrede med sine henders verk, sier Herren.
31For denne byen har vært for meg som en anledning til min vrede og min harme fra den dagen de bygde den, til denne dagen, så jeg skulle fjerne den fra mitt åsyn.
32På grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og Judas men og innbyggerne i Jerusalem.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vakt min harme fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt, til denne dagen.
16Manasse utøste også meget uskyldig blod, til han hadde fylt Jerusalem fra den ene enden til den andre, i tillegg til sin synd som han fikk Juda til å synde med, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne.
17Men det som ellers er å si om Manasse, alt han gjorde og hans synd som han syndet, er det ikke skrevet i krønikene til Judas konger?
25Og i hver by i Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder, og vakte Herrens, hans fedres Guds, vrede.
4Jeg vil gjøre dem til et skremmebilde for alle jordens riker, på grunn av Manasse, sønn av Hiskia, kongen av Juda, for alt det onde han gjorde i Jerusalem.
20For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
27Herren sa: "Jeg vil også fjerne Juda fra mitt åsyn, slik jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem, som jeg har valgt, og huset som jeg sa, Mitt navn skal være der."
20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
23Men han ydmyket seg ikke for Herren som Manasse hans far hadde ydmyket seg; i stedet økte Amon sin skyld.
18Derfor ble Herren svært vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen som ble tilbake, unntatt Juda stamme alene.
25Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
24Herrens brennende vrede vil ikke snu før han har fullført den, og inntil han har oppfylt sine hjertes hensikter. I de siste dager skal dere forstå det.
26Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.
3På grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn, at Sedekia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
25Det var ingen konge før ham som vendte seg til Herren med hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin styrke, etter hele Moseloven, heller ikke etter ham var det noen som ham.
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bønnfalt Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Dermed ville vi påført oss selv stor skade.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for at dere ikke skulle bringe meg vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
12Og når han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, så han ikke skulle ødelegge ham fullstendig; og også i Juda gikk det godt.
26For han fulgte i alle Jeroboams, Nebats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med, for å vekke Herrens, Israels Guds, vrede med sine tomme gjerninger.
18Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som fikk Israel til å synde, alle sine dager.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans harme med syndene de hadde begått, verre enn alt deres fedre hadde gjort.
3Likevel holdt han fast ved syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som hadde fått Israel til å synde; han vendte seg ikke bort fra dem.
10Og likevel for alt dette har ikke hennes forræderiske søster Juda vendt tilbake til meg med hele sitt hjerte, men falskelig, sier Herren.
9men du har gjort mer ondt enn alle som var før deg, for du gikk og laget deg andre guder og støpte bilder for å gjøre meg sint, og har kastet meg bak din rygg,
38Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
15Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte til ham en profet som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
2Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de motbydelige handlingene til hedningene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
9Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte var vendt bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger.
20Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har fullført og gjennomført sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det klart.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte fra å vende seg til Herren, Israels Gud.
13For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.