Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.

Kongen gikk opp til Herrens hus, og med ham alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, prestene og profetene og hele folket, både små og store. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

Kongen sto ved søylen og sluttet en pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i denne pakten som sto skrevet i boken. Alt folket sluttet seg til pakten.

Kongen befalte ypperstepresten Hilkia, prestene i annen avdeling og dørvokterne å bære ut av Herrens tempel alle karene som var laget for Baal, for Asjera og for hele himmelens hær. Han brente dem utenfor Jerusalem, på markene i Kidrondalen, og førte asken deres til Betel.

Han avsatte avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt for å brenne røkelse på haugene i Judas byer og rundt Jerusalem, også dem som brente røkelse til Baal, til solen og månen, til stjernebildene og til hele himmelens hær.

Han bar Asjerastøtten ut fra Herrens hus til Kidrondalen utenfor Jerusalem, brente den ved Kidronbekken, knuste den til pulver og strødde pulveret på gravene til vanlige folk.

Han rev ned husene til de mannlige tempelprostituerte, som lå ved Herrens hus, der kvinnene vevde teltkleder for Asjera.

Han førte alle prestene ut fra Judas byer og gjorde haugene der prestene hadde brent røkelse, urene, fra Geba til Beer-Sjeba; han rev også ned haugene ved portene, ved inngangen til porten til Josjua, byens stattholder, som lå på venstre side når en gikk inn gjennom byporten.

Likevel fikk prestene på haugene ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem; men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.

Han gjorde også Tophet, som ligger i Hinnoms dal, uren, så ingen lenger skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden til Molok.

Han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen, ved inngangen til Herrens hus, ved rommet til hoffmannen Netan-Melek i forbygningen, og han brente solvognene med ild.

De altere som var på taket av Ahas' øvre sal, som Judas konger hadde gjort, og de altere Manasse hadde gjort i de to forgårdene i Herrens hus, brøt kongen ned, knuste dem derfra og kastet støvet av dem i Kidronbekken.

Haugene som lå foran Jerusalem, på høyre side av Forargelsens berg, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, sidoniernes styggedom, for Kemosj, moabittenes styggedom, og for Milkom, ammonittenes styggedom, gjorde kongen urene.

Han slo i stykker steinstøttene, hogde ned Asjerastøttene og fylte stedene med menneskebein.

Også alteret i Betel, høyden som Jeroboam, Nebats sønn - han som fikk Israel til å synde - hadde laget, brøt han ned; både alteret og høyden rev han, han brente høyden, knuste den til pulver og brente Asjerastøtten.

Da Josjia snudde seg, fikk han øye på gravene som var der på høyden. Han sendte folk som tok knoklene ut av gravene og brente dem på alteret og gjorde det urent, slik Herrens ord hadde sagt, som gudsmannen forkynte da han sa disse ordene.

Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.

Han sa: La ham være i fred; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de knoklene hans være i fred, sammen med knoklene til profeten som kom fra Samaria.

Også alle helligdommene på haugene i Samarias byer, som Israels konger hadde gjort for å vekke Herren til vrede, tok Josjia bort. Han gjorde med dem i samsvar med alt det han hadde gjort i Betel.

Alle prestene på haugene som var der, drepte han på alterene, og han brente menneskebein på dem. Deretter vendte han tilbake til Jerusalem.

Kongen bød hele folket: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok.

Det var ikke holdt en slik påske siden de dagene da dommerne dømte Israel, heller ikke i alle de dagene da Israels konger og Judas konger regjerte.

Men i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.

Dessuten fjernet Josjia åndemanere og spåmenn, husguder og avguder og alle avskyeligheter som var blitt funnet i landet Juda og i Jerusalem, for å oppfylle ordene i loven som sto skrevet i boken presten Hilkia fant i Herrens hus.

Det hadde ikke vært noen konge før ham som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel og all sin kraft, etter hele Mose lov, og etter ham kom det heller ingen som var lik ham.

Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.

Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg har fjernet Israel. Jeg vil forkaste denne byen Jerusalem, som jeg har valgt, og huset om hvilket jeg sa: Mitt navn skal være der.

Det som ellers er å si om Josjia og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken om Judas konger?

I hans dager drog farao Neko, Egypts konge, opp mot Assyrias konge til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut mot ham, men farao Neko drepte ham ved Megiddo da han møtte ham.

Tjenerne hans fraktet ham død i vogn fra Megiddo, førte ham til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge i farens sted.

Joahas var tjue-tre år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Hamutal og var datter av Jeremia fra Libna.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt slik som hans fedre hadde gjort.

Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, så han ikke skulle regjere i Jerusalem, og han påla landet en skatt på hundre talenter sølv og ett talent gull.

Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i stedet for hans far Josjia, og han gav ham navnet Jojakim. Joahas tok han med seg; han kom til Egypt og døde der.

Jojakim gav sølvet og gullet til farao; men han la skatt på landet for å skaffe pengene etter faraos påbud. Han krevde inn sølvet og gullet av folket i landet, av hver og en etter den skatten de var ilagt, for å gi det til farao Neko.

Jojakim var tjue-fem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Sebida og var datter av Pedaja fra Ruma.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt slik som hans fedre hadde gjort.