Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor het Jedida, datter av Adaya, fra Boskat.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, fulgte hele veien til David, sin far, og vek ikke av verken til høyre eller til venstre.

I det attende året av kong Josjias regjering sendte kongen skriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus og sa:

Gå opp til Hilkia, ypperstepresten, så han kan telle opp sølvet som er brakt inn i Herrens hus, det dørvokterne har samlet inn fra folket.

La dem overlevere det til dem som utfører arbeidet, de som har tilsyn med Herrens hus. De skal gi det til dem som gjør arbeidet i Herrens hus, for å utbedre skadene på huset.

Til tømmermenn og byggmestere og murere, og til kjøp av tømmer og tilhugget stein for å sette huset i stand.

Det ble ikke krevd regnskap av dem for pengene som ble overgitt i deres hånd, for de handlet trofast.

Da sa ypperstepresten Hilkia til skriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.

Skriveren Sjafan kom til kongen og meldte fra: Dine tjenere har samlet pengene som ble funnet i huset og overgitt dem til dem som gjør arbeidet, de som har tilsyn med Herrens hus.

Sjafan, skriveren, sa også til kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste den høyt for kongen.

Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine.

Kongen bød presten Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Akbor, Mikajas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaja, en av kongens tjenere:

Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken og ikke har gjort alt det som er skrevet og som gjelder oss.

Da gikk presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, som hadde tilsyn med kleskammeret. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen, og de talte med henne.

Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:

Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.

Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og vekket min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede tennes mot dette stedet og ikke slukkes.

Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,

fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.

Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.