2 Kongebok 17:18
Derfor ble Herren svært vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen som ble tilbake, unntatt Juda stamme alene.
Derfor ble Herren svært vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen som ble tilbake, unntatt Juda stamme alene.
Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Da ble Herren meget vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme var igjen.
Da ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Juda‑stammen ble igjen.
Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren meget sint på Israel og fjernet dem fra sitt syne; det var ingen igjen annet enn Judas stamme.
Derfor ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn; bare Judas stamme var igjen.
Herren ble meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; ikke noe annet enn Juda-stammen alene ble tilbake.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Derfor ble HERREN svært sint på Israel og fjernet dem fra sitt nærvær – bare stammen Juda forble.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Herren ble veldig vred på Israel og drev dem bort fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
So the Lord became very angry with Israel and removed them from His presence. Only the tribe of Judah was left.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor blev Herren saare vred paa Israel og borttog dem fra sit Ansigt; der blev Ingen tilovers uden Judæ Stamme alene.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; bare Judas stamme ble igjen.
Therefore the LORD was very angry with Israel and removed them from his sight; there was none left but the tribe of Judah only.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen igjen uten Juda stamme alene.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt; kun Judas stamme var igjen.
Så ble Herren svært vred på Israel og vendte seg bort fra dem; bare Judas stamme ble igjen.
Then was the LORDE very wroth at Israel, and put them awaye fro his presence, so yt there remayned nomo but onely ye trybe of Iuda.
Therefore the Lord was exceeding wroth with Israel, and put them out of his sight, and none was left but the tribe of Iudah onely.
And the Lorde was exceeding wroth with Israel, & put them out of his sight, that there was left but the tribe of Iuda onely.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore Yahweh was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
That Jehovah sheweth himself very angry against Israel, and turneth them aside from His presence; none hath been left, only the tribe of Judah by itself.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
So the Lord was very angry with Israel, and his face was turned away from them: only the tribe of Judah kept its place.
Therefore Yahweh was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
So the LORD was furious with Israel and rejected them; only the tribe of Judah was left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men levde etter Israels skikker som de hadde innført.
20Så Herren forkastet hele Israels ætt og plaget dem, og overga dem i hendene på fiendene, inntil han kastet dem ut av sitt ansikt.
21For han rev Israel fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, sønn av Nebat, til konge; og Jeroboam drev Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å begå en stor synd.
22For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder som han gjorde; de vek ikke fra dem.
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, som han hadde sagt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria, til denne dag.
17De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, drev med spådom og tegn, og solgte seg selv til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.
30For Israels barn og Judas barn har kun gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom; for Israels barn har kun vakt min vrede med sine henders verk, sier Herren.
27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
28Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
11Der brente de røkelse på alle de høye steder, som de folkeslagene Herren hadde fordrevet for dem hadde gjort; og de gjorde onde ting for å vekke Herrens vrede.
20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
18Og de forlot Herrens, deres fedres Guds hus, og tjente pålene og avgudene. Da kom vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne deres overtredelse.
26Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
27Herren sa: "Jeg vil også fjerne Juda fra mitt åsyn, slik jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem, som jeg har valgt, og huset som jeg sa, Mitt navn skal være der."
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med alt de har gjort med sine hender. Derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
14Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
15Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
15For Herren skal slå Israel som et siv beveger seg i vannet, og han skal rive Israel opp fra denne gode jorden som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de har gjort sine lunder, for å vekke Herren til vrede.
32På grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og Judas men og innbyggerne i Jerusalem.
59Da Gud hørte dette, vredes han, og sterkt forkastet Israel.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.
7Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
7For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
8Og de levde etter skikkene til folkeslagene som Herren hadde drevet ut for Israels barn, og etter måten som Israels konger hadde innført.
21Og Herren skal skille ham ut for ondskap blant alle stammene i Israel, i henhold til alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovboken.
3I sin brennende vrede har han kuttet av hele Israels horn. Han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden, og brent mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt seg.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem. Og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg skyve bort fra meg. Og Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.
13Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans harme med syndene de hadde begått, verre enn alt deres fedre hadde gjort.
7Gud var misfornøyd med dette, og dermed slo han Israel.
3Dette skjedde mot Juda etter Herrens befaling for å fjerne dem fra hans ansikt på grunn av Manasses synder, etter alt han hadde gjort.
3De sa: Å, HERRE Gud av Israel, hvorfor har dette hendt i Israel, at det i dag skulle mangle en stamme i Israel?
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til menigheten, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, unntatt Juda stamme alene.
9Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.
15Og jeg vil kaste dere ut av mitt syn, som jeg kastet ut alle deres brødre, hele Efraims slekt.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg har satt mitt ansikt mot dere for ondskap, for å utrydde hele Juda.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
15For Herrens hånd var mot dem, for å utrydde dem fra leiren, inntil de var utdødd.
21Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.
17Da vil min vrede opptennes mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de bli fortært. Mange ulykker og trengsler vil komme over dem, og de vil si den dagen: Har ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders verk, skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke bli slukket.
16Så tidlig neste morgen førte Josva Israel frem, stamme for stamme, og Judas stamme ble valgt.
7Herrens vrede ble tent mot Israel, og han solgte dem i filisternes og ammonittenes hender.
19Da Herren så det, foraktet han dem, fordi hans sønner og døtre hadde provosert ham.
25Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.