I det tolvte året til Akas, kongen i Juda, begynte Hosea, Elas sønn, å regjere i Samaria over Israel i ni år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som Israels konger som hadde vært før ham.

Mot ham drog Salmanassar, Assyrias konge, opp. Hosea ble hans tjener og betalte ham tributt.

Men Assyrias konge oppdaget en sammensvergelse hos Hosea, for han hadde sendt budbringere til So, kongen i Egypt, og han brakte ikke lenger tributt til Assyrias konge, slik han hadde gjort år etter år. Derfor satte Assyrias konge ham i fengsel og la ham i lenker.

Så drog Assyrias konge gjennom hele landet og kom opp mot Samaria og beleiret byen i tre år.

I Hoseas niende regjeringsår tok Assyrias konge Samaria. Han førte Israel bort til Assyria og lot dem bo i Hala og ved Habor, elven i Gosan, og i medernes byer.

Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra landet Egypt, ut av hånden til Farao, kongen i Egypt, og fordi de hadde fryktet andre guder.

De levde etter skikkene til folkene som Herren hadde drevet bort foran israelittene, og etter de forskrifter som Israels konger hadde innført.

Israelittene gjorde i hemmelighet det som ikke var rett mot Herren deres Gud. De bygde seg offerhauger i alle byene sine, fra vakttårnet til den befestede byen.

De reiste opp billedstøtter og Asera-staver på hver høy haug og under hvert grønt tre.

Der brente de røkelse på alle offerhaugene, slik de folkene gjorde som Herren hadde ført bort for dem. De gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede.

For de dyrket avguder, om hvilke Herren hadde sagt til dem: Dere skal ikke gjøre dette.

Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle profetene og alle seerne og sa: Vend om fra deres onde veier, og hold mine bud og forskrifter etter hele den loven jeg påbød fedrene deres og sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.

Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.

De forkastet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og de vitnesbyrdene han hadde vitnet mot dem. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme. De gikk etter folkene omkring seg, som Herren hadde pålagt dem at de ikke skulle ligne.

De forlot alle budene fra Herren sin Gud, laget seg støpte bilder, to kalver, reiste en Asera-stav, tilba hele himmelens hær og tjente Baal.

De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden, drev med spådomskunst og trolldom, og solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.

Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.

Men også Juda holdt ikke Herren sin Guds bud; de fulgte de skikker som Israel hadde innført.

Herren forkastet hele Israels ætt, plaget dem og overgav dem i plyndreres hånd, helt til han hadde støtt dem bort fra sitt ansikt.

For han hadde revet Israel løs fra Davids hus. De gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og drev dem til stor synd.

Israelittene vandret i alle de synder Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.

Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde sagt gjennom alle sine tjenere profetene. Så ble Israel ført bort fra sitt land til Assyria, og der er de den dag i dag.

Assyrias konge førte folk fra Babylon, fra Kuta, fra Awa, fra Hamat og fra Sefarvajim og bosatte dem i Samarias byer i stedet for israelittene. De tok Samaria i eie og bodde i byene der.

Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og noen av dem ble drept.

Da sa de til Assyrias konge: De folkene du har flyttet og bosatt i Samarias byer, kjenner ikke landets Guds skikk. Derfor har han sendt løver blant dem, og se, de dreper dem, fordi de ikke kjenner landets Guds skikk.

Da befalte Assyrias konge: Send dit en av prestene som dere førte bort derfra! La dem gå og bo der, og la ham lære dem landets Guds skikk.

Så kom en av prestene de hadde ført bort fra Samaria, og han bosatte seg i Betel og lærte dem hvordan de skulle frykte Herren.

Likevel laget hvert folk sine egne guder og satte dem i husene på offerhaugene som samaritanene hadde bygget, hvert folk i byene der de bodde.

Folkene fra Babylon laget Sukkot-Benot, folkene fra Kuta laget Nergal, og folkene fra Hamat laget Asjima.

Avittene laget Nibhas og Tartak, og sefarvaittene brente barna sine i ilden for Adrammelek og Anammelek, gudene i Sefarvajim.

De fryktet også Herren og innsatte for seg prester fra de laveste blant folket til offerhaugene, og disse ofret for dem i husene på offerhaugene.

De fryktet Herren, men tjente sine egne guder etter skikken i de folkene de var ført bort fra.

Til denne dag gjør de etter de gamle skikkene: De frykter ikke Herren og følger verken hans forskrifter eller hans ordninger eller loven og budet som Herren befalte Jakobs barn, han som han ga navnet Israel.

Med dem hadde Herren sluttet en pakt og pålagt dem: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.

Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og utrakt arm, ham skal dere frykte, ham skal dere tilbe, og til ham skal dere ofre.

De forskrifter og ordninger og loven og budet som han skrev for dere, skal dere holde for alltid. Dere skal ikke frykte andre guder.

Den pakten jeg har sluttet med dere, skal dere ikke glemme, og dere skal ikke frykte andre guder.

Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere ut av alle fienders hånd.

Likevel ville de ikke høre, men de gjorde som før.

Slik fryktet disse folkene Herren, men de tjente sine utskårne bilder. Både barna deres og barnebarna gjør som fedrene gjorde; slik gjør de til denne dag.